Tobit, faren, telte dagene, og da de fastsatte dagene for reisen var til endes og de ikke kom tilbake,

Now Tobit his father counted every day: and when the days of the journey were expired, and they came not,

sa Tobit: Er de blitt forsinket? Eller er Gabael død, og det er ingen som kan gi ham pengene?

Then Tobit said, Are they detained? or is Gabael dead, and there is no man to give him the money?

Derfor var han svært bekymret.

Therefore he was very sorry.

Da sa hans kone til ham: Min sønn er død, for han oppholder seg lenge; og hun begynte å klage over ham og sa:

Then his wife said unto him, My son is dead, seeing he stayeth long; and she began to wail him, and said,

Nå bryr jeg meg ikke om noe, min sønn, siden jeg lot deg gå, du som er lyset for mine øyne.

Now I care for nothing, my son, since I have let thee go, the light of mine eyes.

Til henne sa Tobit: Vær stille og vær ikke bekymret, for han er i sikkerhet.

To whom Tobit said, Hold thy peace, take no care, for he is safe.

Men hun sa: Vær stille, og prøv ikke å narre meg; min sønn er død. Og hun gikk ut hver dag til veien de dro, og spiste ingen mat om dagen, og sluttet ikke å gråte over sin sønn Tobias hele nettene, inntil de fjorten dagene med bryllupet var over, som Raguel hadde sverget at han skulle bli der. Da sa Tobias til Raguel: La meg dra, for min far og min mor forventer ikke å se meg mer.

But she said, Hold thy peace, and deceive me not; my son is dead. And she went out every day into the way which they went, and did eat no meat on the daytime, and ceased not whole nights to bewail her son Tobias, until the fourteen days of the wedding were expired, which Raguel had sworn that he should spend there. Then Tobias said to Raguel, Let me go, for my father and my mother look no more to see me.

Men hans svigerfar sa til ham: Bli hos meg, og jeg skal sende noen til din far, og de skal fortelle ham hvordan det går med deg.

But his father in law said unto him, Tarry with me, and I will send to thy father, and they shall declare unto him how things go with thee.

Men Tobias sa: Nei; la meg dra til min far.

But Tobias said, No; but let me go to my father.

Da reiste Raguel seg, og ga ham Sara, hans kone, og halvparten av sine eiendeler: tjenere, buskap og penger.

Then Raguel arose, and gave him Sara his wife, and half his goods, servants, and cattle, and money:

Og han velsignet dem og sendte dem bort, idet han sa: Himmelens Gud gi dere en trygg reise, mine barn.

And he blessed them, and sent them away, saying, The God of heaven give you a prosperous journey, my children.

Og han sa til sin datter: Ær din svigerfar og svigermor, som nå er dine foreldre, slik at jeg kan høre godt om deg. Og han kysset henne. Edna sa også til Tobias: Himmelens Herre bringe deg tilbake, kjære bror, og gi at jeg må se dine barn med min datter Sara før jeg dør, så jeg kan glede meg for Herren: se, jeg betror deg min datter med særlig tillit; behandle henne ikke vondt.

And he said to his daughter, Honour thy father and thy mother in law, which are now thy parents, that I may hear good report of thee. And he kissed her. Edna also said to Tobias, The Lord of heaven restore thee, my dear brother, and grant that I may see thy children of my daughter Sara before I die, that I may rejoice before the Lord: behold, I commit my daughter unto thee of special trust; where are do not entreat her evil.