1 Kongebok 22:13
Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: «Se, profetenes ord er samstemt til kongens fordel. La ditt ord også være som en av dem, og tal godt.»
Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: «Se, profetenes ord er samstemt til kongens fordel. La ditt ord også være som en av dem, og tal godt.»
Sendebudet som var gått for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, profetenes ord er enstemmig godt for kongen; la, jeg ber deg, ditt ord være som en av deres, og tal det som er godt.
Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er med én munn gode for kongen. La derfor ditt ord være som ett av deres, og tal det som er godt.»
Sendebudet som var gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt og gode for kongen. La ditt ord være som ett av deres, og tal godt!
Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: "Se nå, profetene taler samstemt til kongens fordel. La derfor ordet ditt være som deres og tal godt."
Sendebudet som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se nå, profetenes ord er ett og det samme godt for kongen. La derfor ditt ord være som en av dem, og tal det gode.»
Og budbringeren som var sendt for å kalle på Mikaja, sa til ham: "Se nå, profetenes ord sier det beste for kongen med én stemme; du må tale det som er godt, jeg ber deg."
Budbringeren som gikk for å hente Mika sa til ham: Se, profetene har enstemmig profetert godt for kongen. La nå ditt ord være som deres og profeter godt.
Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Se, ordene til profetene enes om å gi kongen et godt svar. La ditt ord være som en av dem og tal godt.'
Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: «Se, nå taler profetene med en stemme godt til kongen. La ditt ord være som deres ord, og tal godt.»
Budet som var sendt for å kalle Mikaia, sa til ham: «Se, profetene forkynner alt det gode for kongen med én munn. La ditt ord, jeg ber deg, være likt deres og tal det gode.»
Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: «Se, nå taler profetene med en stemme godt til kongen. La ditt ord være som deres ord, og tal godt.»
The messenger who went to summon Micaiah said to him, 'Behold, all the prophets are declaring good things to the king with one voice. Please let your word agree with theirs and say something favorable.'
Budbringeren som gikk for å hente Mika sa til ham: «Se, profetene taler enstemmig om gode ting til kongen. La nå ditt ord være som en av dem og tal godt.»
Og Budet, som var gaaet hen for at kalde Michæas, talede til ham, sigende: Kjære, see Propheternes Ord ere (som af) een Mund gode for Kongen; Kjære, lad dit Ord være ligesom Ens Ord af dem, og tal Godt.
And the messenger that was gone to call Micaiah spake unto him, saying, Behold now, the words of the prophets declare good unto the king with one mouth: let thy word, I pray thee, be like the word of one of them, and speak that which is good.
Budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, ordene til profetene er som én stemme om at kongen skal få lykke. La ditt ord, ber jeg deg, være som en av dem, og tal godt.
And the messenger that was gone to call Micaiah spoke to him, saying, Behold now, the words of the prophets declare good to the king with one accord: let your word, I beg you, be like the word of one of them, and speak what is good.
And the messenger that was gone to call Micaiah spake unto him, saying, Behold now, the words of the prophets declare good unto the king with one mouth: let thy word, I pray thee, be like the word of one of them, and speak that which is good.
Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetene forutsier samlet godt for kongen. La nå ditt ord være som en av dem og tal godt.
Budbæreren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Hør på meg, alle profetene taler gode ord til kongen med en munn. Så la ditt ord være som deres, og tal gode ord.'
Budbringeren som hadde hentet Mika, sa til ham: "Se, alle profetene taler godt til kongen med én røst. La dine ord også være som deres, og tal godt."
Tjeneren som hadde hentet Mika sa til ham: Se, alle profetene sier med ett sinn gode ting til kongen; la derfor dine ord være som deres, og si noe godt.
And the messaunger that wente to call Micheas sayde vnto him: Beholde, The wordes of ye prophetes are with one acorde good before the kynge, let thy worde therfore be as their worde, and speake thou good also.
And the messenger that was gone to call Michaiah spake vnto him, saying, Beholde now, the wordes of the prophets declare good vnto the King with one accorde: let thy word therefore, I pray thee, be like the worde of one of them, and speake thou good.
And the messenger that was gone to cal Michea, spake vnto him, saying: Beholde, the wordes of ye prophetes speake good vnto the king with one mouth: Let thy worde therefore I pray thee, be lyke the worde of euery one of them, to speake that whiche is good.
And the messenger that was gone to call Micaiah spake unto him, saying, Behold now, the words of the prophets [declare] good unto the king with one mouth: let thy word, I pray thee, be like the word of one of them, and speak [that which is] good.
The messenger who went to call Micaiah spoke to him, saying, See now, the words of the prophets [declare] good to the king with one mouth: please let your word be like the word of one of them, and speak you good.
And the messenger who hath gone to call Micaiah hath spoken unto him, saying, `Lo, I pray thee, the words of the prophets, with one mouth, `are' good towards the king; let it be, I pray thee, thy word as the word of one of them -- and thou hast spoken good.'
And the messenger that went to call Micaiah spake unto him, saying, Behold now, the words of the prophets `declare' good unto the king with one mouth: let thy word, I pray thee, be like the word of one of them, and speak thou good.
And the messenger that went to call Micaiah spake unto him, saying, Behold now, the words of the prophets [declare] good unto the king with one mouth: let thy word, I pray thee, be like the word of one of them, and speak thou good.
Now the servant who had gone to get Micaiah said to him, See now, all the prophets with one voice are saying good things to the king; so let your words be like theirs and say good things.
The messenger who went to call Micaiah spoke to him, saying, "See now, the prophets declare good to the king with one mouth. Please let your word be like the word of one of them, and speak good."
Now the messenger who went to summon Micaiah said to him,“Look, the prophets are in complete agreement that the king will succeed. Your words must agree with theirs; you must predict success.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead og lykkes! Herren skal overgi byen i kongens hånd.»
12Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: «Se, alle profetene taler som én munn og lover kongen framgang. La nå også dine ord være som deres, og tal godt.»
13Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det min Gud sier, det skal jeg tale.»
14Da han kom fram til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og lykkes, og de skal bli gitt i deres hånd.»
15Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du ikke sier meg annet enn sannheten i Herrens navn?»
12Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead, og du skal ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
14Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, skal jeg tale.»
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
16Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du bare taler sannhet til meg i Herrens navn?»
17Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre, la alle vende tilbake til sitt hus i fred.»
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
19Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
20Herren sa: ‘Hvem vil lure Ahab, så han kan dra opp og falle i Ramot i Gilead?’ Den ene sa slik, og den andre sa så.
28Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Så sa han: «Hør dette, alle folk!»
27Mika sa: «Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, da har Herren ikke talt gjennom meg.» Så sa han: «Hør, alle folk!»
22Han svarte: ‘Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter.’ Da sa Herren: ‘Du skal overtale ham, ja, du skal få det til. Gå ut og gjør det.’
23Se, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har talt ondt mot deg.»
24Da gikk Sidkia, sønn av Kena’ana, fram, slo Mika på kinnet og sa: «Hvordan gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
25Mika svarte: «Se, du skal få se det på den dagen du går fra rom til rom for å skjule deg.»
26Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn.
5Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk råd fra Herren i dag.»
6Kongen av Israel samlet profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
7Men Josjafat sa: «Er det ikke en profet for Herren her som vi kan rådspørre?»
8Kongen av Israel sa til Josjafat: «Det er enda én mann vi kan rådspørre Herren gjennom, Mika, sønn av Jimla, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
9Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: «Hent Mika, Jimlas sønn, straks.»
10Israels konge og Josjafat, Juda konge, satt hver på sin trone, kledd i kongelige klær, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port, mens alle profetene profeterte foran dem.
21Han svarte: ‘Jeg skal gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter.’ Herren sa: ‘Du skal lokke ham, og du skal også klare det. Gå ut og gjør det.’
22Så har nå Herren lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine. Herren har sagt ulykke om deg.»
23Da kom Sidkia, sønn av Kena’ana, bort, slo Mika på kinnet og sa: «Hvordan? Har Herrens Ånd forlatt meg for å tale til deg?»
24Mika svarte: «Du skal få se det den dagen du flykter fra rom til rom for å gjemme deg.»
25Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn.
4Josjafat sa videre til Israels konge: «Søk, vær så snill, Herrens ord denne dagen.»
5Israels konge samlet da profetene, fire hundre mann, og sa til dem: «Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Gud skal gi byen i kongens hånd.»
6Men Josjafat sa: «Er det ikke her en annen Herrens profet som vi også kan spørre til råds?»
7Israels konge svarte Josjafat: «Det er enda én mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «Kongen må ikke si slikt.»
8Så kalte Israels konge på en av hoffmennene sine og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt på sine tronstoler, kledd i sine kongelige kapper, på treskeplassen ved inngangen til Samarias port. Alle profetene profeterte foran dem.
17Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
18Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
19Herren sa: ‘Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?’ En sa slik, en annen slik.
1Så sier Herren: Gå ned til kongens palass i Juda og forkynn dette ordet der.
12Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
2Menneskesønn, profetér mot profetene i Israel som profeterer fra sitt eget hjerte. Si til dem: Hør Herrens ord!
13Mika fortalte dem alle de ordene han hadde hørt da Baruk leste fra bokrullen for folket.
16Så sier Herren over hærskarene: Hør ikke på ordene til profetene som profeterer for dere. De fyller dere med tomme forhåpninger; de taler syner fra sitt eget hjerte og ikke fra Herrens munn.
17Og Herren sa til meg: 'De har talt godt.'
18Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
7Videre har du utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og si: 'En konge er i Juda.' Nå vil dette nå kongens ører. Kom derfor, la oss rådslå sammen.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,