2 Krønikebok 18:32
Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra ham.
Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra ham.
Da sjefene for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
Da vognførernes høvdinger så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
Da vognstyrkens høvedsmenn så at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
Da vognkommandørene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
For det skjedde, da høvdingene over vognene oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
Da kapteinene over vognene skjønte at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
Da vognene forstod at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake.
Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, snudde de seg bort fra ham.
Da vognkommandantene forsto at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
For da stridsvognførerne innså at det ikke var Israels konge, trakk de seg tilbake fra å forfølge ham.
Da vognkommandantene forsto at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
When the chariot commanders realized he was not the king of Israel, they turned away from pursuing him.
Da lederne av vognen så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
Og det skede, der de Øverste for Vognene saae, at han var ikke Israels Konge, da vendte de sig tilbage bag fra ham.
For it came to pass, that, when the captains of the chariots perceived that it was not the king of Israel, they turned back again from pursuing him.
Da lederne av stridsvognene skjønte at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
For when the captains of the chariots perceived that it was not the king of Israel, they turned back from pursuing him.
For it came to pass, that, when the captains of the chariots perceived that it was not the king of Israel, they turned back again from pursuing him.
Da lederne for vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra å forfølge ham.
Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
Da lederne av vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
Da lederne for stridsvognene så at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
for whan the rulers of the charettes sawe that it was not ye kynge of Israel, they turned back from him.
For when the captaines of the charets saw that hee was not the King of Israel, they turned backe from him.
For it came to passe, that when the captaynes of the charets perceaued that it was not the king of Israel, they turned backe againe from him.
For it came to pass, that, when the captains of the chariots perceived that it was not the king of Israel, they turned back again from pursuing him.
It happened, when the captains of the chariots saw that it was not the king of Israel, that they turned back from pursuing him.
yea, it cometh to pass, at the heads of the charioteers seeing that it hath not been the king of Israel -- they turn back from after him.
And it came to pass, when the captains of the chariots saw that it was not the king of Israel, that they turned back from pursuing him.
And it came to pass, when the captains of the chariots saw that it was not the king of Israel, that they turned back from pursuing him.
Now when the captains of the war-carriages saw that he was not the king of Israel, they went back from going after him.
It happened, when the captains of the chariots saw that it was not the king of Israel, that they turned back from pursuing him.
When the chariot commanders realized he was not the king of Israel, they turned away from him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Israels konge og Josjafat, Juda konge, dro opp til Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut før jeg går i krigen, men du, kle deg i dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk i krigen.
31Kongen av Aram hadde gitt befaling til de trettito vognførerne sine: «Før ikke krig mot noen, liten eller stor, uten mot Israels konge alene.»
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er sikkert Israels konge.» Og de svingte av for å angripe ham. Men Josjafat ropte.
33Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, trakk de seg bort fra ham.
34Men en mann spente buen og skjøt en pil på måfå som rammet Israels konge mellom leddene i brynjen. Da sa kongen til vognføreren: «Vend om og før meg ut av slaget, for jeg er såret.»
35Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot arameerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.
28Israels konge og Josjafat, Judas konge, dro opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut, og de dro til kamp.
30Kongen i Aram bød vognførerne: «Strid ikke mot noen, verken små eller store, men bare mot Israels konge.»
31Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Så vendte de seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
33Men en mann spente buen og skjøt en pil tilfeldig. Den traff Israels konge mellom brynjen og harnisken. Kongen sa til vognføreren: «Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er såret.»
34Kampen raste hele dagen, og Israels konge holdt seg oppreist i vognen vendt mot arameerne til kvelden. Men ved solnedgang døde han.
1Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake i fred til sitt hus i Jerusalem.
15Men kong Joram vendte tilbake til Jisreel for å bli helbredet for sårene arameerne hadde påført ham i kamp mot Hasael, Arams konge. Da sa Jehu: 'Dersom dette er deres vilje, la ingen slippe ut av byen for å fortelle det videre i Jisreel.'
16Deretter steg Jehu opp i vognen sin og dro til Jisreel, for Joram lå syk der, og kong Ahazja av Juda hadde kommet ned for å besøke ham.
17En vaktmann sto på tårnet i Jisreel. Da han så Jehu og følget hans nærme seg, ropte han: 'Jeg ser et følge!' Joram sa: 'Send en rytter for å møte dem og spør om det er fred.'
18En rytter dro for å møte dem og sa: 'Kongen spør: Er det fred?' Jehu svarte: 'Hva har du med fred å gjøre? Vend om og følg meg!' Vaktmannen rapporterte: 'Budbringeren har nådd dem, men vender ikke tilbake.'
19Da sendte han en annen rytter, som kom fram til dem og sa: 'Kongen spør: Er det fred?' Jehu svarte: 'Hva har du med fred å gjøre? Vend om og følg meg!'
20Vaktmannen meldte: 'Han har kommet fram til dem, men vender ikke tilbake. Måten de kjører på, er som Jehu, Nimsi-sønnens, for han kjører som en galning.'
21Da sa Joram: 'Spenn for vognen!' Og de spente for vognen hans. Joram, Israels konge, og Ahazja, Judas konge, dro ut hver i sin vogn for å møte Jehu. De møtte ham på Nabots jisreelittens mark.
16Da sa Mika: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La alle vende tilbake til sitt hus i fred.’»
17Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
15Da arameerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
27Deretter vendte alle menn i Juda og Jerusalem tilbake med Josafat i spissen, med glede, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
17Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre, la alle vende tilbake til sitt hus i fred.»
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
15Han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og kong Josafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
14Da Juda snudde seg, så de at de var omringet både foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
6For Herren hadde latt lyden av vogner, hester og en stor hær høres i arameernes leir, så de sa til hverandre: Se, Israels konge har leiet hittittenes og egypternes konger mot oss for å angripe oss!
14Så gikk Joab og folket som var med ham fram mot syrerne til kamp, og de flyktet for ham.
10Og frykt for Herren kom over alle rikene rundt Juda, så de ikke kjempet mot Jehoshafat.
19De unge mennene som sto under provinsens ledere, gikk ut av byen, og hæren fulgte dem.
20De slo hver sin mann, og arameerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Ben-Hadad, kongen av Aram, flyktet til hest med rytterne.
21Israels konge gikk ut og slo hestene og vognene og felte arameerne et stort slag.
29Kongen Joram vendte tilbake for å bli leget i Jisre'el fra sårene arameerne hadde påført ham ved Rama, da han kjempet mot Hazael, kongen av Aram. Akasja, sønn av Joram, konge i Juda, dro ned for å se Joram, sønn av Ahab, i Jisre'el fordi han var syk.
4Josjafat sa videre til Israels konge: «Søk, vær så snill, Herrens ord denne dagen.»
10Da sa Israels konge: 'Å, det er Herrens kall på disse tre kongene, så de kan bli gitt i moabittenes hånd!'.
11Kongen av Aram ble svært opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: 'Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?'
16Da syrerne så at de var beseiret av Israel, sendte de bud og hentet arameerne fra andre siden av elven, og Sjofak, hærfører for Hadadezer, ledet dem.
41Så hastet han til å fjerne båndet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
12Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
5Da kom budbringerne tilbake til kongen, og han spurte dem: ‘Hvorfor er dere kommet tilbake?’
19Da alle de kongene som var Hadadezers tjenere, så at de hadde blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og ble deres undersåtter. Arameerne fryktet å hjelpe ammonittene videre.
2I det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.
15Så vant han hjertet til alle Judas menn, som en mann. De sendte ord til kongen og sa: "Kom tilbake, du og alle dine tjenere."
23Joram svingte vognen og flyktet, og han ropte til Ahazja: 'Forræderi, Ahazja!'
33Mennene så dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordet fra ham og sa: "Ben-Hadad er din bror." Da sa han: "Gå og hent ham." Ben-Hadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.