Verse 1

Det er ikke til nytte for meg å skryte. For jeg vil gå videre til syner og åpenbaringer fra Herren.

Other Translations

Referenced Verses

  • Gal 1:12 : 12 For jeg mottok det ikke av noe menneske, og heller ikke ble jeg lært det, men ved en åpenbaring av Jesus Kristus.
  • Gal 2:2 : 2 Jeg dro opp etter en åpenbaring og la frem for dem evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, men i det private for de som hadde anseelse, for at jeg ikke skulle løpe eller ha løpt forgjeves.
  • 2 Kor 12:7 : 7 Og for å hindre at jeg skulle bli hovmodig på grunn av de store åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel til å slå meg, for at jeg ikke skal bli hovmodig.
  • 2 Kor 12:11 : 11 Jeg har blitt en tåpe ved å skryte; dere tvang meg til det. For jeg burde ha vært rost av dere, for jeg er ikke underlegen de såkalte super-apostlene, selv om jeg ingenting er.
  • Ef 3:3 : 3 Det var ved en åpenbaring han gjorde kjent for meg mysteriet, slik jeg før har skrevet kort om.
  • 1 Joh 5:20 : 20 Vi vet også at Guds Sønn er kommet og har gitt oss forstand, så vi kjenner ham som er sann; og vi er i den sanne, i hans Sønn Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og evig liv.
  • 4 Mos 12:6 : 6 Han sa: 'Hør nå mine ord: Dersom det er en profet blant dere, gir jeg, Herren, meg til kjenne for ham i et syn, i en drøm taler jeg med ham.
  • Esek 1:1-9 : 1 Det skjedde i det trettiende året, på den fjerde måneden, den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, at himmelen ble åpnet, og jeg så guddommelige syner. 2 Den femte dagen i måneden, det var det femte året av kong Jojakins fangenskap, 3 kom Herrens ord til Esekiel, sønn av Buzi, presten, i landet Kaldea ved elven Kebar, og Herrens hånd var over ham der. 4 Jeg så, og se, en stormvind kom fra nord, en stor sky med en flammende ild og et strålende lys rundt den, og fra midten noe som skinte som det fineste metall, midt i ilden. 5 I midten var det en form som fire levende skapninger, og dette var deres utseende: De hadde et menneskes form. 6 Hver av dem hadde fire ansikter og hver fire vinger. 7 Deres ben var rette, og fotens såle var som en kalvs fot, og de glødet som polert bronse. 8 Under vingene hadde de menneskehender på alle fire sider, og alle fire hadde sine egne ansikter og vinger. 9 Deres vinger var forbundet med hverandre. De vendte seg ikke når de gikk. Hver gikk rett frem. 10 Ansiktene deres lignet et menneskes ansikt, løven til høyre, oksen til venstre og ørnen ovenfor. 11 Deres ansikter var delt ovenfra. For hver hadde to vinger som dekket kroppen. 12 Hver gikk rett frem der ånden ville gå. De vendte seg ikke når de gikk. 13 Utseendet til de levende vesener var som glødende kull, som synet av fakler. Ild beveget seg blant skapningene, og den kastet stråler ut, og fra ilden kom lyn. 14 De levende vesener beveget seg frem og tilbake, som synet av lyn. 15 Mens jeg så på de levende skapningene, se, så var det et hjul på jorden ved siden av hver av de levende skapningene, ved de fire ansiktene. 16 Utseendet til hjulene og hvordan de var laget, var som synet av beryll. Alle fire hadde samme utseende. Deres produsering var som om et hjul var inne i et annet. 17 Når de gikk, beveget de seg i alle fire retninger uten å snu. 18 Deres felger var høye og fryktinngytende, og felgene var full av øyne rundt om. 19 Når de levende skapningene beveget seg, beveget hjulene seg ved siden av dem, og når skapningene hevet seg fra jorden, hevet hjulene seg også. 20 Hvor ånden ville gå, gikk de, og hjulene ble hevet med dem, for livets ånd var i hjulene. 21 Når de gikk, gikk de; når de sto, sto de; når de løftet seg fra jorden, hevet hjulene seg ved siden av dem, for livets ånd var i hjulene. 22 Over hodene på de levende skapningene var det som en hvelving, lik krystallis is, som strakte seg ut over hodene deres. 23 Under hvelvingen var vingene rett utstrakt, den ene berørte den andre. Hver hadde to vinger som dekket kroppen. 24 Da de gikk, hørte jeg lyden av vingene, som lyden av mektige vann, som stemmen til Den Allmektige, en buldrende lyd, som lyden av en hær. Når de sto, senket de vingene. 25 Og det kom en lyd fra over hvelvingen som var over hodene deres. Når de sto, senket de vingene. 26 Og over hvelvingen som var over hodene deres, var det noe som lignet en safirtrone, og på tronens vers hadde det form som utseendet av en menneskeskikkelse over den. 27 Og jeg så noe som liknet skinne som rav, med en brann inne i den over det hele. Fra det som liknet hans hofter og opp, og fra det som liknet hans hofter og ned, så jeg noe som liknet ild, med en klarhet rundt det. 28 Som synet av en regnbue i skyen på en regnværsdag, slik var synet av den lyse omgivelsen. Det var synet av Herrens herlighets form. Da jeg så det, falt jeg ned på mitt ansikt og hørte en stemme som talte.
  • Esek 11:24 : 24 Så løftet ånden meg opp og brakte meg i en visjon ved Guds ånd til de bortførte i Kaldea. Visjonen jeg hadde sett, forsvant fra meg.
  • Dan 10:5-9 : 5 Jeg løftet opp mine øyne og så, og se, en mann kledd i lin, med et belte av rent gull fra Uphaz om hoftene. 6 Hans kropp var som beryl, hans ansikt som lynets glans, hans øyne som ildfakler, hans armer og føtter som polert bronse, og lyden av hans ord som lyden av en stor folkemengde. 7 Og jeg, Daniel, alene så visjonen, mens mennene som var med meg ikke så den. Frykt falt imidlertid på dem, så de flyktet og gjemte seg. 8 Så jeg ble alene igjen og så denne store visjonen. Ingen styrke ble igjen i meg, min herlighet ble forvandlet til en skremmelse, og jeg beholdt ikke noen styrke. 9 Så hørte jeg lyden av hans ord, og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med mitt ansikt mot bakken. 10 Og se, en hånd rørte ved meg og satte meg skjelvende på knærne og håndflatene.
  • Joel 2:28-29 : 28 Og det skal skje deretter at jeg vil utøse min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner. 29 Ja, også over tjenerne og tjenestepikene i de dager vil jeg utøse min Ånd.
  • Joh 16:7 : 7 Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For hvis jeg ikke går bort, vil ikke Talsmannen komme til dere. Men når jeg går, vil jeg sende ham til dere.
  • Joh 18:14 : 14 Det var Kaifas som hadde rådet jødene at det var bedre at én mann døde for folket.
  • Apg 9:10-17 : 10 Det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: "Ananias!" Han svarte: "Her er jeg, Herre." 11 Herren sa til ham: "Reis deg, gå til gaten som kalles Den rette, og søk i Judas' hus etter en mann fra Tarsus ved navn Saulus. For se, han ber." 12 I et syn har han sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, for at han skulle få synet sitt igjen. 13 Da svarte Ananias: "Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. 14 Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn." 15 Men Herren sa til ham: "Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, for å bære mitt navn fram for folkeslag, konger og Israels barn. 16 For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld." 17 Ananias gikk da og kom inn i huset, la hendene på ham og sa: "Saul, bror, Herren har sendt meg—Jesus som viste seg for deg på veien hit—slik at du skal få synet igjen og bli fylt med Den hellige ånd."
  • Apg 18:9 : 9 Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: 'Frykt ikke, men tal og vær ikke stille.'
  • Apg 22:17-21 : 17 Det skjedde, da jeg vendte tilbake til Jerusalem og bad i tempelet, at jeg kom i en ekstase 18 og så ham si til meg: Skynd deg, gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke motta ditt vitnesbyrd om meg. 19 Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg har kastet dem som tror på deg i fengsel og slått dem i synagogene. 20 Da Stefanos, ditt vitnes blod ble utøst, stod jeg også der og ga samtykke til hans død og voktet klærne til dem som drepte ham. 21 Og han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
  • Apg 23:11 : 11 Den følgende natten sto Herren ved Paulus og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
  • Apg 26:13-19 : 13 så jeg, ved midt på dagen, konge, mens jeg var på veien, et lys fra himmelen, klarere enn solens glans, som skinte rundt meg og dem som reiste sammen med meg. 14 Da vi alle hadde falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.» 15 Jeg sa: «Hvem er du, Herre?» Herren svarte: «Jeg er Jesus, som du forfølger. 16 Men reis deg opp og stå på dine føtter, for jeg har vist meg for deg for å utpeke deg til en tjener og vitne om det du har sett og det jeg vil åpenbare for deg. 17 Jeg redder deg fra ditt eget folk og fra hedningene, til hvem jeg nå sender deg, 18 for å åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for ved troen på meg å få syndenes forlatelse og arv blant de som er helliget. 19 Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen,
  • 1 Kor 6:12 : 12 Alt er tillatt for meg, men ikke alt gagner. Alt er tillatt for meg, men jeg skal ikke la meg beherskes av noe.
  • 1 Kor 10:23 : 23 Alt er tillatt, men ikke alt gagner. Alt er tillatt, men ikke alt bygger opp.
  • 2 Kor 8:10 : 10 Og i dette gir jeg råd; for dette er nyttig for dere, som allerede i fjor begynte både å ville og å gjøre.
  • 2 Kor 11:16-30 : 16 Igjen sier jeg, la ingen tenke at jeg er dum; men om det ikke er slik, ta imot meg som dum, slik at jeg kan skryte litt. 17 Hva jeg sier nå, sier jeg ikke etter Herrens vilje, men som i dårskap, i denne selvtilliten som kommer av å skryte. 18 Siden mange skryter på menneskelig vis, vil jeg også skryte. 19 Dere tåler nemlig gladelig de dumme, siden dere er så kloke. 20 For dere tåler det om noen gjør dere til slaver, om noen utnytter dere, om noen tar fra dere, om noen hever seg over dere, om noen slår dere i ansiktet. 21 Det sier jeg til min skam, som om vi var svake. Men det enhver våger å gjøre (jeg sier det i dårskap), det våger jeg også. 22 Er de Hebreere? Jeg også. Er de Israels barn? Jeg også. Er de Abrahams slekt? Jeg også. 23 Er de Kristi tjenere? - Jeg er fra vettet når jeg sier dette - jeg er det ennå mer: i flere arbeidsslaver, i flere fengsler, i mange slag over mål, flere ganger i livsfare. 24 Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag på ett nær. 25 Tre ganger ble jeg slått med staver, én gang steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, én natt og én dag drev jeg på det dype. 26 Ofte har jeg vært på reise, i fare på elver, i fare blant røvere, i fare fra mine egne landsmenn, i fare fra hedninger, i fare i byer, i fare i ødemarken, i fare på havet, i fare blant falske brødre. 27 I slit og strev, i våkenetter mange ganger, i sult og tørst, ofte uten mat, i kulde og uten klær. 28 Og i tillegg til alt dette, daglig min påkjenning, omsorgen for alle menighetene. 29 Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem faller fra, og jeg brenner ikke? 30 Om det er nødvendig å skryte, vil jeg skryte av min svakhet.