Derfor, kjæreste venner, når vi har disse løftene, la oss rense oss selv fra all urenhet i kropp og ånd, idet vi fullender hellighet i frykt for Gud.

Since we have these promises, beloved, let us cleanse ourselves from every defilement of body and spirit, completing holiness in the fear of God.

Gi oss plass i deres hjerter; vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.

Make room for us in your hearts; we have wronged no one, corrupted no one, and exploited no one.

Jeg sier ikke dette for å fordømme; jeg har sagt tidligere at dere er i våre hjerter, slik at vi dør sammen og lever sammen.

I do not say this to condemn you; I have said before that you are in our hearts, to live together and to die together.

Jeg har stor frimodighet overfor dere, og jeg skryter mye av dere; jeg er fylt med trøst, og jeg er overstrømmende glad til tross for all vår lidelse.

I have great confidence in you; I take great pride in you. I am filled with comfort; I am overflowing with joy in all our afflictions.

For selv da vi kom til Makedonia, hadde vi ikke noen ro i kroppen, men vi ble plaget på alle måter: ytre kamper, indre frykt.

For even when we came into Macedonia, our bodies had no rest, but we were afflicted in every way—conflicts on the outside, fears within.

Men Gud, som trøster de ydmyke, trøstet oss ved Titus' komme.

But God, who comforts the downcast, comforted us by the arrival of Titus,

Ikke bare ved hans komme, men også ved den trøst han hadde mottatt fra dere, idet han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, slik at jeg enda mer kunne glede meg.

and not only by his arrival, but also by the comfort you had given him. He told us about your deep longing, your mourning, and your zeal for me, so that I rejoiced even more.

For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med mitt brev, angrer jeg ikke, selv om jeg angret; jeg ser nemlig at brevet gjorde dere bedrøvet, om enn bare for en stund.

For even if I caused you sorrow by my letter, I do not regret it. Though I did regret it at first, I see that this letter grieved you, though only for a while.

Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For dere ble bedrøvet på en måte som behaget Gud, så dere ikke led skade på grunn av oss.

Now I rejoice, not because you were grieved, but because your grief led to repentance. For you were grieved as God intended, so that you would not suffer any loss from us.

For bedrøvelse etter Guds vilje fører til en omvendelse som leder til frelse og som ingen angrer, men verdens bedrøvelse fører til død.

For godly sorrow produces repentance that leads to salvation and leaves no regret, but worldly sorrow produces death.

Se, hva denne bedrøvelsen etter Guds vilje har gjort med dere! Hvilken alvor, hvilken rettferdighet, hvilken harme, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken iver, hvilken straff. I alt dette har dere vist dere uskyldige i denne saken.

See what earnestness this godly sorrow has produced in you! What eagerness to clear yourselves, what indignation, what fear, what longing, what zeal, what readiness to see justice done! At every point you have proved yourselves to be pure in this matter.

Så selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, og heller ikke for den som ble utsatt for urett, men for å åpenbare for dere vår iver for dere foran Gud.

So even though I wrote to you, it was not for the sake of the one who did the wrong or for the sake of the one who was wronged, but to reveal to you, in the sight of God, your earnestness on our behalf.

På grunn av dette er vi blitt trøstet. Men enda mer gledet vi oss over Titus' glede, fordi hans ånd er blitt oppfrisket av dere alle.

Because of this, we have been comforted. And in addition to our own comfort, we rejoiced even more at the joy of Titus, because his spirit has been refreshed by all of you.

For hvis jeg har rost dere til ham, har jeg ikke blitt skuffet. Likesom vi i sannhet har talt til dere, slik er også vår ros til Titus blitt sann.

For if I have boasted to him about you, I was not put to shame. But just as everything we said to you was true, so our boasting about you to Titus has been found to be true as well.

Og han har enda større lengsel etter dere når han minnes alles lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og skjelving.

And his affection for you is all the greater when he remembers your obedience, how you received him with fear and trembling.

Derfor gleder jeg meg over at jeg i alt kan være trygg på dere.

I rejoice that I have complete confidence in you.