2 Kongebok 6:8
Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: 'På det stedet vil jeg sette opp leiren min.'
Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: 'På det stedet vil jeg sette opp leiren min.'
Kongen i Aram førte krig mot Israel og rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
Arams konge var i krig med Israel. Han rådførte seg med tjenerne sine og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
Kongen av Aram var i krig med Israel. Han rådspurte sine tjenere og sa: "Jeg vil slå leir på det og det stedet."
Siden kriget kongen av Syria mot Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet skal leiren min stå.
Så kriget kongen av Syria mot Israel og sa til sine tjenere: "På dette stedet skal min leir være."
Kongen i Syria var i krig med Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: Vi vil slå leir på det og det stedet.
Kongen i Aram var i krig med Israel og rådførte seg med tjenerne sine, og sa: 'På det stedet vil jeg slå leir.'
Siden førte Syrias konge krig mot Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: På dette og dette stedet skal vi slå leir.
Siden førte Syrias konge krig mot Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: På dette og dette stedet skal vi slå leir.
Now the king of Aram was waging war against Israel. After consulting with his servants, he said, "I will camp in such-and-such a place."
Kongen i Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: "På det og det stedet skal leiren min være."
Og Kongen af Syrien førte Krig imod Israel; og han raadslog med sine Tjenere og sagde: Vi ville leire os paa det og det Sted.
Then the king of Syria warred against Israel, and took counsel with his servants, saying, In such and such a place shall be my camp.
Syria-kongen førte krig mot Israel og rådslå med sine tjenere: I det og det området skal leiren min ligge.
Then the king of Syria waged war against Israel, and took counsel with his servants, saying, In such and such a place shall be my camp.
Then the king of Syria warred against Israel, and took counsel with his servants, saying, In such and such a place shall be my camp.
Syrias konge lå i krig med Israel og rådførte seg med sine tjenere, og sa: På det og det stedet skal min leir være.
Syrerkongen var i krig med Israel og holdt rådslagning med sine tjenere. Han sa: «På dette og dette stedet skal leiren min være.»
På den tiden var kongen av Aram i krig med Israel, og han hadde et møte med sine offiserer og sa: Jeg vil vente i hemmelighet på et bestemt sted.
And the kynge of Syria warred agaynst Israel, and toke councell at his seruauntes, and sayde: There & there will we lye.
Then the King of Aram warred against Israel, and tooke counsell with his seruants, and said, In such and such a place shalbe my campe.
But the king of Syria warred against Israel, and toke counsell with his seruauntes, and sayde: In such and such a place shalbe my campe.
¶ Then the king of Syria warred against Israel, and took counsel with his servants, saying, In such and such a place [shall be] my camp.
Now the king of Syria was warring against Israel; and he took counsel with his servants, saying, In such and such a place shall be my camp.
And the king of Aram hath been fighting against Israel, and taketh counsel with his servants, saying, `At such and such a place `is' my encamping.'
Now the king of Syria was warring against Israel; and he took counsel with his servants, saying, In such and such a place shall be my camp.
Now the king of Syria was warring against Israel; and he took counsel with his servants, saying, In such and such a place shall be my camp.
At that time the king of Aram was making war against Israel; and he had a meeting with the chiefs of his army and said, I will be waiting in secret in some named place.
Now the king of Syria was warring against Israel; and he took counsel with his servants, saying, "My camp will be in such and such a place."
Elisha Defeats an Army Now the king of Syria was at war with Israel. He consulted his advisers, who said,“Invade at such and such a place.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Men Guds mann sendte beskjed til Israels konge: 'Pass på at du ikke drar forbi det stedet, for arameerne har lagt seg i bakhold der.'
10Israels konge sendte folk til stedet som Guds mann hadde advart om. Dette skjedde flere ganger, og han var på vakt.
11Kongen av Aram ble svært opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: 'Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?'
12En av tjenerne svarte: 'Ingen, min herre konge, men Elisja, profeten i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i ditt eget soverom.'
13Kongen sa: 'Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende menn og hente ham.' Det ble meldt til ham: 'Han er i Dotan.'
14Da sendte han dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
15Tidlig om morgenen, da profetens tjener sto opp og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, min herre, hva skal vi gjøre?'
30Kongen i Aram bød vognførerne: «Strid ikke mot noen, verken små eller store, men bare mot Israels konge.»
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og komme inn i byen.
5Så reiste de seg i skumringen for å gå til arameernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ikke en mann der.
6For Herren hadde latt lyden av vogner, hester og en stor hær høres i arameernes leir, så de sa til hverandre: Se, Israels konge har leiet hittittenes og egypternes konger mot oss for å angripe oss!
7Så de brøt opp og flyktet i skumringen og lot leiren stå slik den var, med hester og esler, og de flyktet for sine liv.
21Israels konge gikk ut og slo hestene og vognene og felte arameerne et stort slag.
22Så kom profeten til Israels konge og sa til ham: "Gå, styrk deg og vær på vakt, og se hva du skal gjøre. For når året er omme, kommer kongen av Aram opp imot deg igjen."
23Tjenerne til kongen av Aram sa til ham: "Deres guder er fjellenes guder. Derfor var de sterkere enn oss. Men hvis vi kjemper mot dem på slettene, blir vi sterkere enn dem."
24Gjør dette: Ta kongene bort, hver fra sitt sted, og sett feltherrer i deres sted.
25Samle en hær som ligner den du mistet, hest for hest og vogn for vogn, så vi kan kjempe mot dem på sletten. Da skal vi bli sterkere enn dem." Han hørte på deres tale og handlet slik.
26Ved årsskiftet mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å stride mot Israel.
27Israels barn ble mønstret, forsynt med mat og dro ut mot dem. Israels barn slo leir foran dem som to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.
28Da kom Guds mann fram og sa til Israels konge: "Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: 'Herren er fjellenes Gud, men ikke dalens Gud,' skal jeg overgi hele denne store hæren i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren."
29De lå i leir, den ene mot den andre, i syv dager. Den syvende dagen kom det til kamp, og Israels barn slo hundre tusen fotsoldater blant arameerne på én dag.
23Så laget han et stort måltid for dem. Da de hadde spist og drukket, sendte han dem av sted, og de dro tilbake til sin herre. Arameiske styrker angrep ikke lenger Israels land.
24Senere hendte det at Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær, gikk opp og beleiret Samaria.
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin, trettito konger med ham, samt hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og gikk til angrep på byen.
2Han sendte budbærere til Ahab, kongen i Israel, inn i byen.
31Kongen av Aram hadde gitt befaling til de trettito vognførerne sine: «Før ikke krig mot noen, liten eller stor, uten mot Israels konge alene.»
6Kongen av Israel samlet profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
5Og han fulgte deres råd og dro med Jehoram, Ahabs sønn, konge i Israel, til krig mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne såret Joram.
3Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss? Og likevel gjør vi ingenting for å ta det fra kongen av Aram.»
15Da arameerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
16Da syrerne så at de var beseiret av Israel, sendte de bud og hentet arameerne fra andre siden av elven, og Sjofak, hærfører for Hadadezer, ledet dem.
17Da dette ble fortalt David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom mot dem, og stilte seg opp til kamp mot dem. Syrerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham.
7Elisha kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann har kommet hit.'
5Fordi Aram, Efraim og Remaljas sønn har lagt planer mot deg og sier:
28Han dro med Joram, sønn av Ahab, til krig mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead, men arameerne såret Joram.
6David satte vaktposter i Aram-Damaskus, og arameerne ble underlagt David og brakte tributt. Herren ga David seier hvor han enn gikk.
6Men i morgen på denne tid vil jeg sende mine tjenere til deg. De skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er verdifullt i dine øyne, skal de gripe og ta med seg.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: «Kongen, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, med noen av Efraims sønner.»
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: 'Skal jeg slå dem ned, min far?'
7Han sa: 'Ta det opp!' Så rakte mannen ut hånden og tok det.
5Israels konge samlet da profetene, fire hundre mann, og sa til dem: «Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Gud skal gi byen i kongens hånd.»
36Da solen gikk ned, gikk det et rop gjennom leiren: «Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!»
5Kongen av Aram sa: Dra av sted! Jeg skal sende et brev til kongen av Israel. Så dro han og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sikler gull og ti skifter klær.
6Han leverte brevet til kongen av Israel, hvor det sto: Se, sammen med dette brevet har jeg sendt min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet.
7På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: «Fordi du stolte på kongen av Aram og ikke på Herren din Gud, har Arams hær sluppet unna din hånd.»
5Og Herren gav Israel en befrier, og de slapp ut av Arams hånd, så Israels barn kunne bo i sine telt som før.
10Så de kom og ropte til portvaktene i byen og sa: Vi kom til arameernes leir, og se, det er ingen der, ingen lyd av mennesker, bare hestene og eselet er bundet, og teltene står som de var.
17Da David fikk beskjed om det, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham.
10Da Joab så at han hadde fiender foran seg og bak seg, valgte han ut de beste mennene i Israel og stilte dem opp mot syrerne.
19Da alle de kongene som var Hadadezers tjenere, så at de hadde blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og ble deres undersåtter. Arameerne fryktet å hjelpe ammonittene videre.