2 Samuelsbok 15:20
I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss, når jeg selv ikke vet hvor jeg går? Gå tilbake, og ta dine brødre med deg. Måtte nåde og trofasthet være med deg.»
I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss, når jeg selv ikke vet hvor jeg går? Gå tilbake, og ta dine brødre med deg. Måtte nåde og trofasthet være med deg.»
Du kom jo bare i går. Skulle jeg i dag la deg flakke omkring med oss? Siden jeg må gå dit jeg kan, så vend tilbake, og ta med deg dine brødre. Må godhet og troskap være med deg.
«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg! Må Herren vise deg godhet og troskap.»
«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går selv dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta med dine brødre. Må godhet og trofasthet være med deg.»
Du kom i går, og skal jeg i dag la deg dra hit og dit med oss? Jeg går dit jeg skal. Gå tilbake og ta med deg dine brødre. Måtte HERREN vise deg godhet og trofasthet.»
I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å gå opp og ned med oss? Jeg drar dit jeg kan, så vend tilbake og ta med dine brødre. Herren være med deg i nåde og trofasthet.
Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.
Du kom i går, og skal jeg la deg vandre rundt med oss i dag? Jeg går dit jeg kan. Vend tilbake, ta med dine brødre. Måtte godhet og troskap være med deg!
'Du kom bare nylig, og skal jeg la deg vandre i dag med oss i vår usikre ferd? Vend tilbake og ta dine brødre med deg, og måtte Herren vise deg kjærlighet og troskap.'
Siden du kom i går, skulle jeg la deg gå rundt med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, ta med dine brødre: barmhjertighet og sannhet være med deg.
«Du ankom bare i går! Skal jeg tvinge deg til å dra hit og dit med oss i dag? Når jeg går dit jeg vil, gå tilbake og hent dine brødre. Nåde og sannhet være med deg.»
Siden du kom i går, skulle jeg la deg gå rundt med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, ta med dine brødre: barmhjertighet og sannhet være med deg.
‘You only came yesterday, so why should I make you wander with us today? I must go wherever I can. Return and take your brothers with you. May kindness and faithfulness be with you.’
Du kom i går, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss? Jeg må vandre dit jeg drar. Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg. Måtte Herren vise deg godhet og trofasthet.'
Du kom igaar, og skulde jeg idag lade dig vanke omkring at gaae med os? men jeg vil gaae, hvorhen jeg kan gaae; vend tilbage og før dine Brødre tilbage; med dig være Miskundhed og Troskab!
Whereas thou camest but yesterday, should I this day make thee go up and down with us? seeing I go whither I may, return thou, and take back thy brethren: mercy and truth be with thee.
Du kom bare i går, skal jeg så i dag la deg vandre hvileløst med oss? Jeg vet ikke hvor jeg drar. Vend tilbake og ta med dine brødre. Måtte barmhjertighet og sannhet være med deg.
Whereas you came just yesterday, should I this day make you wander with us? seeing I go where I may, return, and take back your brethren: mercy and truth be with you.
Whereas thou camest but yesterday, should I this day make thee go up and down with us? seeing I go whither I may, return thou, and take back thy brethren: mercy and truth be with thee.
Du kom jo bare i går, og skal jeg la deg fare opp og ned med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, og ta med dine brødre; barmhjertighet og sannhet være med deg.
Du kom i går, og i dag skal jeg få deg til å dra med oss? Jeg går videre til hvor jeg går videre. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg; nåde og sannhet være med deg.'
Du kom jo bare i går, og i dag skal jeg få deg til å flakke omkring med oss? Når jeg selv må gå hvor jeg kan, vend tilbake og ta dine brødre med deg; måtte barmhjertighet og sannhet være med deg."
Du kom til oss først i går, så hvorfor skulle jeg legge byrder på deg? Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg, og måtte Herrens nåde og trofasthet være med deg.
Thou camest yesterdaye, and to daye thou iuperdest to go with vs: As for me, I wyl go whither I can: turne thou backe agayne, and mercy and faithfulnes happen vnto thy brethren with the.
Thou camest yesterday, and should I cause thee to wander to day and go with vs? I will goe whither I can: therefore returne thou and cary againe thy brethren: mercy & trueth be with thee.
Thou camest yesterday, and should I vnquiet thee to day to go with vs? I will go whyther I can: Therfore returne thou, & cary againe thy brethren: Mercy and trueth be with thee.
Whereas thou camest [but] yesterday, should I this day make thee go up and down with us? seeing I go whither I may, return thou, and take back thy brethren: mercy and truth [be] with thee.
Whereas you came but yesterday, should I this day make you go up and down with us, seeing I go where I may? return you, and take back your brothers; mercy and truth be with you.
Yesterday `is' thy coming in, and to-day I move thee to go with us, and I am going on that which I am going! -- turn back, and take back thy brethren with thee, -- kindness and truth.'
Whereas thou camest but yesterday, should I this day make thee go up and down with us, seeing I go whither I may? return thou, and take back thy brethren; mercy and truth be with thee.
Whereas thou camest but yesterday, should I this day make thee go up and down with us, seeing I go whither I may? return thou, and take back thy brethren; mercy and truth be with thee.
It was only yesterday you came to us; why then am I to make you go up and down with us? for I have to go where I may; go back then, and take your countrymen with you, and may the Lord's mercy and good faith be with you.
Whereas you came but yesterday, should I this day make you go up and down with us, since I go where I may? Return, and take back your brothers. Mercy and truth be with you."
It seems like you arrived just yesterday. Today should I make you wander around by going with us? I go where I must go. But as for you, go back and take your men with you. May genuine loyal love protect you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Alle hans tjenere marsjerte forbi ham sammen med keretittene, peletittene og de seks hundre gittittene som hadde fulgt ham fra Gat.
19Kongen sa til Ittai fra Gat: «Hvorfor følger du også oss? Gå tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i utlendighet borte fra ditt hjemland.
21Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten for død eller for liv, der skal også din tjener være.»
22David sa til Ittai: «Gå videre.» Så gikk Ittai fra Gat videre med alle sine menn og barna som var med ham.
7"Du elsker dine fiender og hater dem som elsker deg. Du har i dag gjort det klart at du ikke bryr deg om befalene og dine tjenere, for jeg ser at hvis Absalom var i live og vi alle var døde i dag, da ville det vært bedre for deg."
36Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg fortsatt skjelne mellom godt og ondt? Kan din tjener smake det jeg spiser og drikker? Kan jeg høre stemmen til sangere og sangerinner? Hvorfor skulle da din tjener være til byrde for min herre kongen?
37Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik velsignelse?
38La din tjener bli tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og min mor. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør for ham det som er godt i dine øyne.
12Kong David sendte beskjed til prestene Sadok og Abjatar og sa: "Snakk til de eldste i Juda og si: 'Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus, når alt Israel allerede har talt til kongen om å bringe ham tilbake?'
10Stå derfor tidlig opp i morgen, sammen med din herres tjenere som kom med deg, og stå opp tidlig i morgen, så snart det blir lyst, og dra av sted."
25Mefiboset, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde hverken stelt sine føtter, trimmet sitt skjegg eller vasket klærne sine fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.
29'Han sa: «La meg gå, for familien vår har et offer i byen, og broren min har bedt meg komme. Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg slippe unna, så jeg kan besøke mine brødre.» Derfor har han ikke kommet til kongens bord.'
33David sa til ham: «Hvis du blir med meg, vil du være en byrde for meg.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Din tjenere vil jeg være, konge. Som jeg tidligere har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener,' kan du motarbeide Ahitofels råd for meg.
35Har du ikke Sadok og Abiatar, prestene, der med deg? Alt du hører fra kongens palass, skal du rapportere til Sadok og Abiatar, prestene.
31Da sa Moses: Ikke forlat oss, vær så snill, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
32Hvis du blir med oss, skal vi la det gode som Herren gjør mot oss, også komme deg til gode.
19I dag har du vist meg ditt sinn ved å la meg gå fri, selv om Herren hadde gitt meg i din hånd og du ikke drepte meg.
6Da kalte Akis på David og sa til ham: "Så sant Herren lever! Du er rettskaffen og jeg har funnet det godt at du går ut og kommer inn hos meg i leiren, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg til i dag. Men i høvdingenes øyne er du ikke god."
7Så vend nå tilbake og gå i fred, så du ikke gjør noe ondt i filisternes høvdingers øyne."
8Men David sa til Akis: "Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom foran deg til i dag, siden jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres, kongens fiender?"
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå med fred ned i dødsriket.
7Vis derimot troskap mot sønnene til Barsillai fra Gilead. La dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for de kom meg til hjelp da jeg flyktet for din bror Absalom.
17Absalom spurte Hushai: «Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?»
15David spurte ham: "Kan du nå føre meg ned til dette røverbandet?" Han svarte: "Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til dette røverbandet."
19De krysset vadestedet for å hjelpe kongens hus over elven og for å gjøre det som behaget kongen. Shimei, sønn av Gera, kastet seg ned for kongen da han skulle krysse Jordan,
13'Må Herren gjøre slik med Jonatan og enda mer hvis min far har besluttet å skade deg, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.'
14'Vis Herrens barmhjertighet mot meg så lenge jeg lever, og få meg ikke drept!'
15Så vant han hjertet til alle Judas menn, som en mann. De sendte ord til kongen og sa: "Kom tilbake, du og alle dine tjenere."
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Om Herren har egget deg mot meg, så mottar han et offer. Men om det er mennesker, er de forbannet foran Herren, for de har drevet meg bort i dag fra å ha del i Herrens arv ved å si: Gå, tjen andre guder.
2David sendte ut en tredjedel av folket under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og Joabs bror, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Kongen sa til folket: "Jeg vil også gå ut med dere."
3Men folket svarte: "Du skal ikke gå med oss. Hvis vi må flykte, bryr de seg ikke om oss. Selv om halve hæren vår faller, legger de det ikke merke til. Men du er verdt ti tusen av oss. Derfor er det bedre om du støtter oss fra byen."
8'Vis barmhjertighet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Men hvis det finnes skyld hos meg, så drep meg du selv; hvorfor skulle du bringe meg til din far?'
27Kongen fortsatte til Sadok, presten: «Er du ikke en seer? Vend tilbake til byen i fred, og ta med deg din sønn Ahimaas og Jonatan, sønn av Abiatar, begge deres sønner.
28Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer ord fra dere for å informere meg.»
9Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så sto han opp og dro til Hebron.
12Så nå, sverg til meg ved Herren at siden jeg har vist dere godhet, vil dere også vise godhet mot min familie og gi meg et sikkert tegn
12Da sa David til Uria: Bli her også i dag, og i morgen skal jeg sende deg tilbake. Uria ble da i Jerusalem den dagen og den neste.
3Men en av dem sa: 'Vær så snill og gå med tjenerne dine.' Og han svarte: 'Jeg skal gå.'
6Nå vil Herren vise sin kjærlighet og trofasthet mot dere, og jeg vil også gjøre godt mot dere fordi dere gjorde dette.
19'På den tredje dagen skal du gå langt ned og komme til stedet hvor du skjulte deg den dagen dette startet, og bli ved steinen Esel.'
23Men David sa: "Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt i våre hender troppen som kom imot oss.
8Spør dine tjeneste-gutter, og de vil fortelle deg. La våre unge menn derfor finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en gledens dag. Gi dem derfor det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.'
8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem igjen. Jeg skal sørge for at det blir tatt hånd om saken.»
26Da sa Absalom: 'Dersom du ikke kommer, la i det minste min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skal han gå med deg?'
12Davids unge menn snudde om på veien, gikk tilbake og fortalte alt dette til David.
3David dro derfra til Mispeh i Moab. Han sa til kongen av Moab: 'La nå min far og min mor komme og bli hos dere til jeg får vite hva Gud vil gjøre for meg.'
22Men Abishai, sønn av Seruja, svarte og sa: "Skal ikke Shimei dø for dette, siden han forbannet Herrens salvede?"
33Barzillai var en meget gammel mann, åtti år gammel. Han hadde forsørget kongen mens han oppholdt seg i Mahanaim, for han var en meget velstående mann.
2Når du går bort fra meg i dag, vil du møte to menn ved Rakels grav på grensen av Benjamin, ved Zelzah. De vil si til deg: 'Eselinnen, som du dro for å lete etter, er funnet, og din far har sluttet å bry seg om eselinnene og er nå bekymret for deg. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?'