2 Samuelsbok 2:7

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Vær nå sterke og modige, for deres herre Saul er død, og Judas hus har salvet meg til konge over seg.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 15:1 : 1 Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn, og sa: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold, din lønn skal være meget stor.
  • 1 Sam 4:9 : 9 Styrk dere og vær mennesker, filisterne, ellers blir dere slaver for hebreerne slik som de var slaver for dere. Vær menn og kjemp!»
  • 1 Sam 31:7 : 7 Da mennene av Israel som var på den andre siden av dalen og Jordan så at Israels menn hadde flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene og flyktet, og filisterne kom og bosatte seg der.
  • 1 Sam 31:12 : 12 sto alle deres modige menn opp og gikk hele natten, tok Sauls kropp og kroppene til hans sønner fra Bet-Sjeans mur, og reiste tilbake til Jabesj hvor de brente dem.
  • 2 Sam 10:12 : 12 «Vær sterke og la oss være modige for vårt folk og for våre Guds byer! Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne.»
  • 1 Kor 16:13 : 13 Våk, stå fast i troen, vær modige, og vær sterke.
  • Ef 6:10 : 10 Til slutt, mine brødre, bli sterke i Herren og i hans veldige kraft.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    8Men Abner, Ner sønn, kommandanten for Sauls hær, tok Sauls sønn Ishbosjet og førte ham til Mahanaim.

    9Der gjorde han ham til konge over Gilead, asjurittene, Jisreel, Efraim, Benjamin og hele Israel.

    10Ishbosjet, Sauls sønn, var førti år da han ble konge over Israel, og han regjerte i to år. Men Judas hus fulgte David.

  • 76%

    4Der kom mennene fra Juda og salvet David til konge over Judas hus. De fortalte også til David: «Mennene fra Jabesj i Gilead er de som gravla Saul.»

    5Da sendte David budbærere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Måtte Herren velsigne dere for den trofasthet dere viste Herrens tjener Saul ved å begrave ham.

    6Nå vil Herren vise sin kjærlighet og trofasthet mot dere, og jeg vil også gjøre godt mot dere fordi dere gjorde dette.

  • 1Samuel sa til Saul: «Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk Israel. Nå må du høre på Herrens ord!»

  • 74%

    2Tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'»

    3Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.

  • 1Da Saul sin sønn fikk høre at Abner var død i Hebron, ble han lammet av frykt, og hele Israel ble rystet.

  • 10Jeg skal overføre kongeriket fra Sauls hus og reise opp Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’ersjeba.

  • 18‘Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'

  • 73%

    16Jonatan, Sauls sønn, drog til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

    17Han sa til ham: "Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, vil ikke finne deg, og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; også min far Saul vet dette."

  • 20For hvis en mann finner sin fiende, lar han ham gå på en god vei? Må Herren belønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.

  • 73%

    2Allerede før, da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'

    3Da kom alle de eldste av Israel til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde sagt gjennom Samuel.

  • 72%

    16David sa til ham: 'Ditt blod ligger på ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.'

    17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.

  • 1Samuel tok oljeflasken og helte den over hodet hans, kysset ham og sa: 'Herren har ikke salvet deg til leder over sin arv?'

  • 14Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har lett seg ut en mann etter sitt hjerte, og Herren har satt ham til leder over sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren befalte deg.»

  • 17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.

  • 31'Så lenge Isais sønn lever på jorden, kan verken du eller ditt kongerike bli trygt. Send derfor bud og hent ham hit til meg, for han fortjener å dø!'

  • 72%

    16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø fordi dere ikke har voktet Herren salvede. Se nå etter hvor kongens spyd og vannkrukken ved hodet hans er.

    17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.

  • 10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til slike mennesker som sier at David ønsker å skade deg?

  • 71%

    4David spurte: 'Hva har skjedd? Fortell meg det.' Han svarte: 'Folket har flyktet fra slaget, mange er falt og døde, også Saul og hans sønn Jonatan.'

    5David spurte den unge mannen som fortalte ham dette: 'Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?'

  • 6Da reiste Jehu seg og gikk inn i huset. Den unge mannen helte oljen over hodet hans og sa: 'Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, Israel.

  • 17Samuel sa: «Selv om du så liten ut i dine egne øyne, ble du ikke gjort til hodet for Israels stammer? Herren salvet deg til konge over Israel.

  • 8De brakte Isjbosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: "Her er hodet til Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som forsøkte å ta ditt liv. I dag har Herren hevnet min herre, kongen, på Saul og hans etterkommere."

  • 38Kongen sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at en stor leder og en betydningsfull mann har falt i Israel denne dagen?'

  • 13Se nå kongen dere har valgt, den dere har bedt om. Se, Herren har satt en konge over dere.

  • 7Saul sa til tjenerne som stod rundt ham: 'Hør på meg, dere benjaminitter: Vil også Isais sønn gi dere alle åkrer og vingårder, gjøre dere alle til høvdinger over tusen og hundre?'

  • 1Kampen mellom Sauls hus og Davids hus varte lenge, og David ble stadig sterkere, mens Sauls hus gikk tilbake og ble svakere.

  • 35Så skal dere følge ham opp hit, og han skal sitte på min trone og være konge i mitt sted, for jeg har satt ham til å være hersker over Israel og Juda."

  • 7Da sa Natan til David: «Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.

  • 14David sa til ham: 'Hvordan kunne du våge å løfte din hånd og drepe Herrens salvede?'

  • 57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.

  • 25Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre det og lykkes. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 1Herren sa til Samuel: "Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og dra av sted. Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har valgt en konge blant hans sønner."

  • 37‘Jeg vil ta deg, og du skal herske over alt ditt hjerte begjærer. Du skal være konge over Israel.’

  • 20Og nå, min herre konge, hviler hele Israels blikk på deg for å høre hvem som skal sitte på tronen etter deg.

  • 1Samuel sa til hele Israel: "Se, jeg har hørt på deres røst i alt dere har sagt til meg og har satt en konge over dere.

  • 12Abner sendte bud til David på hans vegne og sa: 'Hvem tilhører landet? Gjør en avtale med meg, og jeg skal hjelpe deg med å samle hele Israel under deg.'

  • 3«Inviter Isai til ofringen, og jeg skal kunngjøre hva du skal gjøre. Du skal salve den som jeg viser deg.»

  • 13Samuel tok oljehornet og salvet ham blant hans brødre. Herrens Ånd kom over David fra den dagen av. Så reiste Samuel seg og gikk til Rama.

  • 17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: 'Se, det er mannen jeg talte til deg om. Han skal styre mitt folk.'

  • 10Så jeg gikk og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne overleve etter å ha falt. Deretter tok jeg kronen som var på hodet og armringen som var på armen, og jeg brakte dem her til min herre.

  • 23Må Herren gi enhver gjengjeld for hans rettferdighet og trofasthet, for Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.