2 Samuelsbok 2:7
Vær nå sterke og modige, for deres herre Saul er død, og Judas hus har salvet meg til konge over seg.»
Vær nå sterke og modige, for deres herre Saul er død, og Judas hus har salvet meg til konge over seg.»
Vær derfor sterke og tapre, for deres herre Saul er død, og dessuten har Judas hus salvet meg til konge over dem.
«La nå hendene deres bli sterke, og vær tapre menn! For deres herre Saul er død, og også meg har Judas hus salvet til konge over dem.»
Vær nå sterke og vis dere som tapre menn! For deres herre Saul er død, og meg har Judas hus også salvet til konge over seg.»
"Vær sterke og tapre, for deres herre Saul er død, og Juda-huset har salvet meg til konge over dem."
Styrk nå deres hender og vær modige, for deres herre Saul er død, og Juda hus har salvet meg til konge over dem.»
Derfor må nå hendene deres styrkes, og vær modige; for deres herre Saul er død, og huset Juda har salvet meg til konge over dem.
Vær sterke og modige, selv om deres herre Saul er død. Judas hus har også salvet meg til konge over seg.
Vær nå sterke og modige menn, for deres herre Saul er død, og Judas hus har salvet meg til konge over dem.
Så la nå deres hender bli sterke og vær modige! For deres herre Saul er død, og Judas hus har salvet meg til konge over dem.
«Styrk derfor deres hender og vær tapre, for deres herre Saul er død, og Juda-mennene har salvet meg til konge over dem.»
Så la nå deres hender bli sterke og vær modige! For deres herre Saul er død, og Judas hus har salvet meg til konge over dem.
'So now, be strong and valiant, for your lord Saul is dead, and the house of Judah has anointed me as king over them.'
Vær nå sterke og tapre, for Saul, deres herre, er død. Judas hus har salvet meg til konge over dem.
Saa være nu eders Hænder stærke, og værer duelige Mænd, skjøndt eders Herre Saul er død; thi ogsaa Judæ Huus haver salvet mig til Konge over sig.
Therefore now let your hands be strengthened, and be ye valiant: for your master Saul is dead, and also the house of Judah have anointed me king over them.
Derfor, la nå deres hender bli styrket, og vær tapre, for deres herre Saul er død, og også Judas hus har salvet meg til konge over dem.
Therefore now let your hands be strengthened, and be valiant: for your master Saul is dead, and also the house of Judah has anointed me king over them.
Therefore now let your hands be strengthened, and be ye valiant: for your master Saul is dead, and also the house of Judah have anointed me king over them.
La nå deres hender være sterke og vær modige, for Saul, deres herre, er død, og Judas hus har salvet meg til konge over dem.
Og nå, må dere være sterke og også modige menn, for deres herre Saul er død, og også meg har Judas hus salvet til konge over dem.'
Vær nå sterke og modige, for Saul, deres herre, er død, og Judas hus har også salvet meg til konge over dem.
Vær sterke og fryktløse: Selv om Saul deres herre er død, har Juda gjort meg til deres konge.
Let youre hade now therfore be comforted, and be ye stronge: for though Saul youre lorde be deed, yet hath the house of Iuda chosen me to be kynge ouer them.
Therefore nowe let your handes be strong, and be you valiant: albeit your master Saul bee dead, yet neuerthelesse the house of Iudah hath anoynted me King ouer them.
Therfore nowe let your handes be strong, and play ye the men: For your maister Saul is dead, and they that are of the house of Iuda haue annoynted me king ouer them.
Therefore now let your hands be strengthened, and be ye valiant: for your master Saul is dead, and also the house of Judah have anointed me king over them.
Now therefore let your hands be strong, and be you valiant; for Saul your lord is dead, and also the house of Judah have anointed me king over them.
and now, are your hands strong, and be ye for sons of valour, for your lord Saul. `is' dead, and also -- me have the house of Judah anointed for king over them.'
Now therefore let your hands be strong, and be ye valiant; for Saul your lord is dead, and also the house of Judah have anointed me king over them.
Now therefore let your hands be strong, and be ye valiant; for Saul your lord is dead, and also the house of Judah have anointed me king over them.
Then let your hands be strong, and have no fear: though Saul your lord is dead, the people of Judah have made me their king.
Now therefore let your hands be strong, and be valiant; for Saul your lord is dead, and also the house of Judah have anointed me king over them."
Now be courageous and prove to be valiant warriors, for your lord Saul is dead. The people of Judah have anointed me as king over them.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Men Abner, Ner sønn, kommandanten for Sauls hær, tok Sauls sønn Ishbosjet og førte ham til Mahanaim.
9Der gjorde han ham til konge over Gilead, asjurittene, Jisreel, Efraim, Benjamin og hele Israel.
10Ishbosjet, Sauls sønn, var førti år da han ble konge over Israel, og han regjerte i to år. Men Judas hus fulgte David.
4Der kom mennene fra Juda og salvet David til konge over Judas hus. De fortalte også til David: «Mennene fra Jabesj i Gilead er de som gravla Saul.»
5Da sendte David budbærere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Måtte Herren velsigne dere for den trofasthet dere viste Herrens tjener Saul ved å begrave ham.
6Nå vil Herren vise sin kjærlighet og trofasthet mot dere, og jeg vil også gjøre godt mot dere fordi dere gjorde dette.
1Samuel sa til Saul: «Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk Israel. Nå må du høre på Herrens ord!»
2Tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'»
3Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.
1Da Saul sin sønn fikk høre at Abner var død i Hebron, ble han lammet av frykt, og hele Israel ble rystet.
10Jeg skal overføre kongeriket fra Sauls hus og reise opp Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’ersjeba.
18‘Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'
16Jonatan, Sauls sønn, drog til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
17Han sa til ham: "Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, vil ikke finne deg, og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; også min far Saul vet dette."
20For hvis en mann finner sin fiende, lar han ham gå på en god vei? Må Herren belønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
2Allerede før, da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'
3Da kom alle de eldste av Israel til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde sagt gjennom Samuel.
16David sa til ham: 'Ditt blod ligger på ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.'
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.
1Samuel tok oljeflasken og helte den over hodet hans, kysset ham og sa: 'Herren har ikke salvet deg til leder over sin arv?'
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har lett seg ut en mann etter sitt hjerte, og Herren har satt ham til leder over sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren befalte deg.»
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
31'Så lenge Isais sønn lever på jorden, kan verken du eller ditt kongerike bli trygt. Send derfor bud og hent ham hit til meg, for han fortjener å dø!'
16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø fordi dere ikke har voktet Herren salvede. Se nå etter hvor kongens spyd og vannkrukken ved hodet hans er.
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til slike mennesker som sier at David ønsker å skade deg?
4David spurte: 'Hva har skjedd? Fortell meg det.' Han svarte: 'Folket har flyktet fra slaget, mange er falt og døde, også Saul og hans sønn Jonatan.'
5David spurte den unge mannen som fortalte ham dette: 'Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?'
6Da reiste Jehu seg og gikk inn i huset. Den unge mannen helte oljen over hodet hans og sa: 'Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, Israel.
17Samuel sa: «Selv om du så liten ut i dine egne øyne, ble du ikke gjort til hodet for Israels stammer? Herren salvet deg til konge over Israel.
8De brakte Isjbosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: "Her er hodet til Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som forsøkte å ta ditt liv. I dag har Herren hevnet min herre, kongen, på Saul og hans etterkommere."
38Kongen sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at en stor leder og en betydningsfull mann har falt i Israel denne dagen?'
13Se nå kongen dere har valgt, den dere har bedt om. Se, Herren har satt en konge over dere.
7Saul sa til tjenerne som stod rundt ham: 'Hør på meg, dere benjaminitter: Vil også Isais sønn gi dere alle åkrer og vingårder, gjøre dere alle til høvdinger over tusen og hundre?'
1Kampen mellom Sauls hus og Davids hus varte lenge, og David ble stadig sterkere, mens Sauls hus gikk tilbake og ble svakere.
35Så skal dere følge ham opp hit, og han skal sitte på min trone og være konge i mitt sted, for jeg har satt ham til å være hersker over Israel og Juda."
7Da sa Natan til David: «Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
14David sa til ham: 'Hvordan kunne du våge å løfte din hånd og drepe Herrens salvede?'
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.
25Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre det og lykkes. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
1Herren sa til Samuel: "Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og dra av sted. Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har valgt en konge blant hans sønner."
37‘Jeg vil ta deg, og du skal herske over alt ditt hjerte begjærer. Du skal være konge over Israel.’
20Og nå, min herre konge, hviler hele Israels blikk på deg for å høre hvem som skal sitte på tronen etter deg.
1Samuel sa til hele Israel: "Se, jeg har hørt på deres røst i alt dere har sagt til meg og har satt en konge over dere.
12Abner sendte bud til David på hans vegne og sa: 'Hvem tilhører landet? Gjør en avtale med meg, og jeg skal hjelpe deg med å samle hele Israel under deg.'
3«Inviter Isai til ofringen, og jeg skal kunngjøre hva du skal gjøre. Du skal salve den som jeg viser deg.»
13Samuel tok oljehornet og salvet ham blant hans brødre. Herrens Ånd kom over David fra den dagen av. Så reiste Samuel seg og gikk til Rama.
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: 'Se, det er mannen jeg talte til deg om. Han skal styre mitt folk.'
10Så jeg gikk og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne overleve etter å ha falt. Deretter tok jeg kronen som var på hodet og armringen som var på armen, og jeg brakte dem her til min herre.
23Må Herren gi enhver gjengjeld for hans rettferdighet og trofasthet, for Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.