Apostlenes gjerninger 27:10

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

"Menn, jeg ser at denne reisen vil medføre skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 41:16-25 : 16 Josef svarte farao: «Ikke jeg, men Gud skal gi farao et svar som tjener ham til fred.» 17 Da sa farao til Josef: «I min drøm sto jeg ved elvebredden til Nilen. 18 Og se, ut av elven steg sju fete og vakre kyr opp, og de beitet blant sivet. 19 Men etter dem steg sju andre kyr opp, magre, veldig stygge og skrøpelige, slik jeg aldri før har sett i hele Egypt. 20 Og de magre og vonde kyrne åt opp de sju første feite kyrne. 21 Men selv om de hadde slukt dem, kunne man ikke se at de hadde gjort det, for de var like magre som før. Så våknet jeg. 22 I den andre drømmen så jeg sju frodige og gode aks som vokste opp på én stilk. 23 Og etter dem vokste det opp sju aks, tørre, tynne og svidd av østavinden. 24 De tynne aksene slukte de sju gode aksene. Dette fortalte jeg spåmennene, men ingen kunne forklare det for meg.» 25 Da sa Josef til farao: «Faraos drømmer er ett og det samme. Gud har latt farao få vite hva han er i ferd med å gjøre.
  • 1 Mos 41:38-39 : 38 Farao sa til tjenerne sine: «Kan vi finne en slik mann som denne, en som Guds Ånd er i?» 39 Så sa farao til Josef: «Siden Gud har gjort alt dette kjent for deg, finnes det ingen så klok og vis som du.
  • 2 Kong 6:9-9 : 9 Men Guds mann sendte beskjed til Israels konge: 'Pass på at du ikke drar forbi det stedet, for arameerne har lagt seg i bakhold der.' 10 Israels konge sendte folk til stedet som Guds mann hadde advart om. Dette skjedde flere ganger, og han var på vakt.
  • Sal 25:14 : 14 Herrens fortrolighet tilhører dem som frykter ham, og hans pakt vil han kunngjøre for dem.
  • Dan 2:30 : 30 Men dette mysteriet ble ikke åpenbart for meg på grunn av visdom jeg har mer enn noen andre levende, men for at tydningen skal bli gjort kjent for kongen, og du skal forstå tankene i ditt hjerte.
  • Amos 3:7 : 7 For Herren Gud gjør ingenting uten å avsløre sitt råd til sine tjenere, profetene.
  • Apg 27:20-26 : 20 Da verken sol eller stjerner viste seg i flere dager, og stormen fortsatte å piske oss, mistet vi etter hvert alt håp om å bli reddet. 21 Da det hadde vært langvarig mangel på mat, stod Paulus frem blant dem og sa: "Dere burde ha lyttet til meg og ikke ha seilt fra Kreta, så dere kunne ha unngått denne ulykken og tapet." 22 Men nå råder jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, men bare skipet vil gå tapt. 23 I natt stod en engel fra Gud, som jeg tilhører og tjener, ved min side, 24 og sa: "Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg." 25 Derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg har tro på Gud at det vil gå slik som det er blitt sagt til meg. 26 Men vi må løpe på grunn på en øy.
  • Apg 27:31 : 31 Da sa Paulus til offiseren og soldatene: "Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet."
  • Apg 27:34 : 34 Derfor ber jeg dere om å ta til dere mat, for dette handler om deres redning, og ikke et hår skal falle fra en av dere."
  • Apg 27:41-44 : 41 Men de traff en sandbanke mellom to havstrømmer og satte skipet fast. Forstavnen satte seg i bakken og ble stående ubevegelig, men akterenden brøt snart sammen under bølgenes press. 42 Soldatene planla å drepe fangene for å forhindre at noen svømte i land og rømte. 43 Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle hoppe først i sjøen og komme i land. 44 De andre skulle følge etter på planker eller vrakrester fra skipet. På den måten ble alle reddet i land.
  • 1 Pet 4:18 : 18 Og om den rettferdige knapt blir frelst, hvor skal den ugudelige og synderen finnes?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:11-32
    22 vers
    81%

    11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa.

    12Siden havnen ikke var egnet til å overvintre i, ble det besluttet å seile videre for å prøve å nå Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.

    13Da det blåste en svak sønnavind, tenkte de at de hadde oppnådd sitt formål. De lettet anker og seilte langs Kreta.

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euroklydon, mot dem.

    15Da skipet ble revet med og ikke kunne holde seg opp mot vinden, overgav vi oss til den og lot oss drive.

    16Vi kom under en liten øy kalt Klauda og med vanskelighet klarte vi å sikre livbåten.

    17Da de hadde tatt den opp, brukte de støttemidler til å binde skipet. I frykt for å drive mot de syriske sandbankene firte de seilene og lot seg drive.

    18Da vi ble voldsomt kastet omkring av stormen, begynte de neste dag å kaste lasten.

    19Og på den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med våre egne hender.

    20Da verken sol eller stjerner viste seg i flere dager, og stormen fortsatte å piske oss, mistet vi etter hvert alt håp om å bli reddet.

    21Da det hadde vært langvarig mangel på mat, stod Paulus frem blant dem og sa: "Dere burde ha lyttet til meg og ikke ha seilt fra Kreta, så dere kunne ha unngått denne ulykken og tapet."

    22Men nå råder jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, men bare skipet vil gå tapt.

    23I natt stod en engel fra Gud, som jeg tilhører og tjener, ved min side,

    24og sa: "Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg."

    25Derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg har tro på Gud at det vil gå slik som det er blitt sagt til meg.

    26Men vi må løpe på grunn på en øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring i Adriahavet, trodde sjøfolkene ved midnatt at land var i nærheten.

    28De loddet og fant det tyve favner dypt, og litt lenger fremme loddet de igjen og fant dybden femten favner.

    29I frykt for å drive på klipper kastet de fire ankere fra hekken og bad om dagens lys.

    30Sjøfolkene prøvde å flykte fra skipet og firte livbåten ut i havet under påskudd av å skulle sette ankere fra baugen.

    31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: "Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet."

    32Da kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den drive vekk.

  • Apg 27:4-9
    6 vers
    81%

    4Fra der satte vi seil og kom under Kypros, fordi vindene var imot oss.

    5Vi seilte over havet ved Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lycia.

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og satte oss om bord der.

    7Da vi hadde seilt langsomt i mange dager og med vanskelighet nådde Knidos, lot ikke vinden oss fortsette, så vi seilte til le av Kreta, ved Salmone.

    8Med vanskelighet seilte vi langs kysten og kom til et sted som het Kaloi Limenes, nær Lasea by.

    9Etter at lang tid hadde gått, og seilasen nå ble farlig fordi fastedagen allerede var forbi, advarte Paulus dem

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    75%

    37Vi var til sammen to hundre og syttiseks sjeler om bord på skipet.

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand, hvor de bestemte seg for, hvis mulig, å sette skipet i land.

    40De kappet ankerne løs og lot dem ligge i sjøen, løsnet roretauene og heiste fokka mot vinden og styrte mot stranden.

    41Men de traff en sandbanke mellom to havstrømmer og satte skipet fast. Forstavnen satte seg i bakken og ble stående ubevegelig, men akterenden brøt snart sammen under bølgenes press.

    42Soldatene planla å drepe fangene for å forhindre at noen svømte i land og rømte.

    43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle hoppe først i sjøen og komme i land.

    44De andre skulle følge etter på planker eller vrakrester fra skipet. På den måten ble alle reddet i land.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    72%

    11De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg så havet blir rolig igjen?» For havet ble bare mer og mer opprørt.

    12Han svarte dem: «Ta meg og kast meg i havet, så blir det rolig for dere. For jeg vet at det er min skyld denne store stormen har kommet over dere.»

    13Men mennene rodde med all kraft for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble stadig mer og mer opprørt mot dem.

  • 2 Kor 11:26
    69%

    26Ofte har jeg vært på reise, i fare på elver, i fare blant røvere, i fare fra mine egne landsmenn, i fare fra hedninger, i fare i byer, i fare i ødemarken, i fare på havet, i fare blant falske brødre.

  • Apg 14:15
    69%

    15"Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er mennesker som dere, og vi forkynner evangeliet for dere, så dere skal vende om fra disse tomme ting til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er i dem.

  • Luk 8:23
    68%

    23Mens de seilte, sovnet han. Og en voldsom storm kom over sjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.

  • Mark 4:37
    68%

    37Og en voldsom storm kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den allerede begynte å bli fylt.

  • Apg 21:13
    68%

    13Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.»

  • Apg 27:1-2
    2 vers
    68%

    1Da det ble bestemt at vi skulle reise til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, som tilhørte den keiserlige kohorten.

    2Vi gikk om bord i et adramyttisk skip som skulle seile til havnene i Asia, og satte ut med Aristarkos, en makedoner fra Tessalonika, som var med oss.

  • Apg 21:2
    68%

    2Der fant vi et skip som skulle over til Fønikia, gikk ombord og satte seil.

  • Apg 20:38
    68%

    38bedrøvet over det ord han hadde talt at de aldri mer skulle se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.

  • Apg 16:28
    68%

    28Men Paulus ropte med høy røst: 'Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.'