Apostlenes gjerninger 27:22

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Men nå råder jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, men bare skipet vil gå tapt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:36 : 36 Da ble de alle oppmuntret og tok til seg mat.
  • Apg 27:25 : 25 Derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg har tro på Gud at det vil gå slik som det er blitt sagt til meg.
  • Apg 27:31 : 31 Da sa Paulus til offiseren og soldatene: "Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet."
  • Apg 27:34 : 34 Derfor ber jeg dere om å ta til dere mat, for dette handler om deres redning, og ikke et hår skal falle fra en av dere."
  • Apg 27:44 : 44 De andre skulle følge etter på planker eller vrakrester fra skipet. På den måten ble alle reddet i land.
  • 2 Kor 1:4-6 : 4 som trøster oss i all vår trengsel, slik at vi kan trøste dem som er i all slags trengsel med den trøst vi selv får av Gud. 5 For som Kristi lidelser flommer over oss, så flommer også vår trøst over ved Kristus. 6 Er vi i trengsel, er det for deres trøst og frelse; er vi blitt trøstet, er det for at dere skal bli trøstet og styrket til å holde ut i de samme lidelser som vi også lider.
  • 2 Kor 4:8-9 : 8 Vi er presset på alle kanter, men ikke knust; vi er forvirret, men ikke uten håp; 9 forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
  • 1 Sam 30:6 : 6 David kom i stor nød fordi folket snakket om å steine ham. Hele folket var i bitre sjeler over sine sønner og døtre, men David tok mot til seg ved Herren sin Gud.
  • Esra 10:2 : 2 Da svarte Sekanja, Jehiels sønn fra Elams sønner, og sa til Esra: «Vi har vært troløse mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner fra folkene i landet. Likevel finnes det fortsatt håp for Israel med tanke på dette.»
  • Job 2:4 : 4 Satan svarte Herren og sa: «Hud for hud, ja, alt det en mann eier gir han for sitt liv.»
  • Job 22:29-30 : 29 Når noen blir ydmyket og du sier: 'Opphøyelse', så vil Gud redde den nedslåtte. 30 Han vil også fri den uskyldige, som blir reddet ved dine henders renhet.
  • Sal 112:7 : 7 Han frykter ikke for dårlige nyheter; hans hjerte er stødig, det stoler på Herren.
  • Jes 43:1-2 : 1 Men nå sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg, jeg har kalt deg ved navn, du er min. 2 Når du går gjennom vann, vil jeg være med deg, og gjennom elver skal de ikke oversvømme deg; når du går gjennom ild, skal du ikke brennes, og flammen skal ikke fortære deg.
  • Apg 23:11 : 11 Den følgende natten sto Herren ved Paulus og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:6-21
    16 vers
    82%

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og satte oss om bord der.

    7Da vi hadde seilt langsomt i mange dager og med vanskelighet nådde Knidos, lot ikke vinden oss fortsette, så vi seilte til le av Kreta, ved Salmone.

    8Med vanskelighet seilte vi langs kysten og kom til et sted som het Kaloi Limenes, nær Lasea by.

    9Etter at lang tid hadde gått, og seilasen nå ble farlig fordi fastedagen allerede var forbi, advarte Paulus dem

    10"Menn, jeg ser at denne reisen vil medføre skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv."

    11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa.

    12Siden havnen ikke var egnet til å overvintre i, ble det besluttet å seile videre for å prøve å nå Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.

    13Da det blåste en svak sønnavind, tenkte de at de hadde oppnådd sitt formål. De lettet anker og seilte langs Kreta.

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euroklydon, mot dem.

    15Da skipet ble revet med og ikke kunne holde seg opp mot vinden, overgav vi oss til den og lot oss drive.

    16Vi kom under en liten øy kalt Klauda og med vanskelighet klarte vi å sikre livbåten.

    17Da de hadde tatt den opp, brukte de støttemidler til å binde skipet. I frykt for å drive mot de syriske sandbankene firte de seilene og lot seg drive.

    18Da vi ble voldsomt kastet omkring av stormen, begynte de neste dag å kaste lasten.

    19Og på den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med våre egne hender.

    20Da verken sol eller stjerner viste seg i flere dager, og stormen fortsatte å piske oss, mistet vi etter hvert alt håp om å bli reddet.

    21Da det hadde vært langvarig mangel på mat, stod Paulus frem blant dem og sa: "Dere burde ha lyttet til meg og ikke ha seilt fra Kreta, så dere kunne ha unngått denne ulykken og tapet."

  • Apg 27:23-27
    5 vers
    82%

    23I natt stod en engel fra Gud, som jeg tilhører og tjener, ved min side,

    24og sa: "Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg."

    25Derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg har tro på Gud at det vil gå slik som det er blitt sagt til meg.

    26Men vi må løpe på grunn på en øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring i Adriahavet, trodde sjøfolkene ved midnatt at land var i nærheten.

  • Apg 27:29-32
    4 vers
    78%

    29I frykt for å drive på klipper kastet de fire ankere fra hekken og bad om dagens lys.

    30Sjøfolkene prøvde å flykte fra skipet og firte livbåten ut i havet under påskudd av å skulle sette ankere fra baugen.

    31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: "Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet."

    32Da kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den drive vekk.

  • Apg 27:36-44
    9 vers
    74%

    36Da ble de alle oppmuntret og tok til seg mat.

    37Vi var til sammen to hundre og syttiseks sjeler om bord på skipet.

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand, hvor de bestemte seg for, hvis mulig, å sette skipet i land.

    40De kappet ankerne løs og lot dem ligge i sjøen, løsnet roretauene og heiste fokka mot vinden og styrte mot stranden.

    41Men de traff en sandbanke mellom to havstrømmer og satte skipet fast. Forstavnen satte seg i bakken og ble stående ubevegelig, men akterenden brøt snart sammen under bølgenes press.

    42Soldatene planla å drepe fangene for å forhindre at noen svømte i land og rømte.

    43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle hoppe først i sjøen og komme i land.

    44De andre skulle følge etter på planker eller vrakrester fra skipet. På den måten ble alle reddet i land.

  • Apg 23:11
    74%

    11Den følgende natten sto Herren ved Paulus og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    71%

    11De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg så havet blir rolig igjen?» For havet ble bare mer og mer opprørt.

    12Han svarte dem: «Ta meg og kast meg i havet, så blir det rolig for dere. For jeg vet at det er min skyld denne store stormen har kommet over dere.»

    13Men mennene rodde med all kraft for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble stadig mer og mer opprørt mot dem.

  • Apg 27:34
    70%

    34Derfor ber jeg dere om å ta til dere mat, for dette handler om deres redning, og ikke et hår skal falle fra en av dere."

  • Apg 20:12
    69%

    12De tok den unge mannen med seg levende, og de ble sterkt oppmuntret.

  • Matt 14:27
    69%

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg; frykt ikke.»

  • Apg 16:28
    69%

    28Men Paulus ropte med høy røst: 'Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.'

  • Apg 20:10
    68%

    10Paulus gikk ned, kastet seg over ham og omfavnet ham og sa, 'Vær ikke urolig, for livet er i ham.'

  • Mark 6:50
    68%

    50For de så ham alle og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: «Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke!»

  • Apg 20:38
    68%

    38bedrøvet over det ord han hadde talt at de aldri mer skulle se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.

  • Apg 15:26
    66%

    26menn som har risikert sitt liv for Herren Jesu Kristi navn.

  • Mark 4:37-38
    2 vers
    66%

    37Og en voldsom storm kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den allerede begynte å bli fylt.

    38Men han var akter og sov med hodet på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • Matt 8:24
    66%

    24Og se, en voldsom storm oppstod på sjøen, slik at båten ble dekket av bølgene; men han sov.

  • Fil 1:28
    66%

    28og ikke la dere skremme på noen måte av motstanderne; denne er for dem et tegn på fortapelse, men for dere på frelse, og dette fra Gud.