Daniel 6:15
Men mennene kom tilbake til kongen og sa: "Vit, konge, at det er etter medialernes og persernes lov at ingen forbud eller bestemmelse utstedt av kongen kan endres."
Men mennene kom tilbake til kongen og sa: "Vit, konge, at det er etter medialernes og persernes lov at ingen forbud eller bestemmelse utstedt av kongen kan endres."
Da kom mennene igjen til kongen og sa: Vit, konge, at medernes og persernes lov er at ingen forordning eller påbud som kongen fastsetter, kan endres.
Da kongen hørte dette ordet, tok han det svært tungt. Han satte seg fore å redde Daniel, og helt til solnedgang strevde han for å få ham befridd.
Da kongen hørte dette, ble han svært ille til mote, og han satte seg fore å redde Daniel. Helt til solnedgang strevde han for å få ham berget.
Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet, og han forsøkte i sitt hjerte å redde Daniel. Han strevde hele dagen for å redde ham.
Deretter samlet disse mennene seg til kongen og sa til kongen: Vit, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen forordning eller vedtak som kongen bestemmer, kan forandres.
Da samlet disse mennene seg til kongen og sa: Vet, konge, at loven til mederne og perserne er slik at ingen dekret eller lov som du oppretter kan endres.
Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet og ønsket å redde Daniel, og inntil solen gikk ned, forsøkte han å finne en måte å fri ham.
Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet, og tenkte på hvordan han kunne redde Daniel, og han jobbet til solnedgang for å sette ham fri.
Men disse mennene samlet seg sammen til kongen og sa til ham: Vit, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen dekret eller forordning som kongen har fastsatt, kan endres.
Så samlet de seg hos kongen igjen og sa: 'Vær oppmerksom, o konge, at medernes og persernes lov sier at ingen forskrift eller befaling som du fastsetter, kan endres.'
Men disse mennene samlet seg sammen til kongen og sa til ham: Vit, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen dekret eller forordning som kongen har fastsatt, kan endres.
When the king heard this, he was greatly distressed. He set his mind on rescuing Daniel and worked until sunset to find a way to save him.
Da kongen hørte disse ordene, ble han meget bedrøvet og tenkte på hvordan han kunne redde Daniel; og frem til solnedgang prøvde han å finne en utvei for å redde ham.
Der Kongen da hørte det Ord, blev han meget bedrøvet derfor og satte sit Hjerte til Daniel, til at udfrie ham; og indtil Solen gik ned, gjorde han sig Umage for at redde ham.
Then these men assembled unto the king, and said unto the king, Know, O king, that the law of the Medes and Persians is, That no decree nor statute which the king establisheth may be changed.
Disse menn samlet seg igjen mot kongen og sa: Vit, konge, at det er lov hos mederne og perserne, at ingen bestemmelse eller forordning som kongen fastsetter kan endres.
Then these men assembled to the king, and said to the king, Know, O king, that the law of the Medes and Persians is that no decree or statute which the king establishes may be changed.
Then these men assembled unto the king, and said unto the king, Know, O king, that the law of the Medes and Persians is, That no decree nor statute which the king establisheth may be changed.
Da samlet disse mennene seg igjen for å gå til kongen og sa til ham: Vit, konge, at det er en lov av mederne og perserne at ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, kan endres.
Så kom mennene til kongen og sa: 'Vær oppmerksom, konge, på at loven til Medien og Persia er slik: At ethvert dekret eller forordning som kongen oppretter, ikke kan endres.'
Så samlet disse mennene seg igjen til kongen og sa til ham: Vær klar over, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen dekret eller forordning som kongen oppretter, kan endres.
Da kongen hørte dette, ble han meget bekymret, og han satte sitt hjerte på å redde Daniel og gjorde alt han kunne fram til solnedgang for å få ham fri.
These men perceauynge the kynges mynde, sayde vnto him: knowe this (o kynge) that the lawe off the Medes and Perses is, that the commaundement and statute which the kynge maketh, maye not be altered.
Then these men assembled vnto the King, and sayde vnto ye King, Vnderstand, O King, that the lawe of the Medes and Persians is, that no decree nor statute which the King confirmeth, may be altered.
Then these men assembled vnto the king, and said vnto him: Knowe this O king, that the lawe of the Medes & Perses is that the commaundement & statute which the king maketh, may not be altered.
Then these men assembled unto the king, and said unto the king, Know, O king, that the law of the Medes and Persians [is], That no decree nor statute which the king establisheth may be changed.
Then these men assembled together to the king, and said to the king, Know, O king, that it is a law of the Medes and Persians, that no interdict nor statute which the king establishes may be changed.
Then these men have assembled near the king, and are saying to the king, `know, O king, that the law of Media and Persia `is': That any interdict and statute that the king doth establish is not to be changed.'
Then these men assembled together unto the king, and said unto the king, Know, O king, that it is a law of the Medes and Persians, that no interdict nor statute which the king establisheth may be changed.
Then these men assembled together unto the king, and said unto the king, Know, O king, that it is a law of the Medes and Persians, that no interdict nor statute which the king establisheth may be changed.
When this thing came to the king's ears, it was very evil to him, and his heart was fixed on keeping Daniel safe, and till the going down of the sun he was doing everything in his power to get him free.
Then these men assembled together to the king, and said to the king, Know, O king, that it is a law of the Medes and Persians, that no decree nor statute which the king establishes may be changed.
Then those men came by collusion to the king and said to him,“Recall, O king, that it is a law of the Medes and Persians that no edict or decree that the king issues can be changed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Daniel utmerket seg blant ministrene og satrapene fordi det var en utmerket ånd i ham. Kongen planla derfor å sette ham over hele riket.
5Da forsøkte ministrene og satrapene å finne en anklage mot Daniel angående rikets anliggender, men de kunne ikke finne noe å anklage ham for, fordi han var trofast, og ingen forsømmelse eller korrupsjon ble funnet hos ham.
6Så sa mennene: "Vi finner ingen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre det er i forhold til hans Guds lov."
7Deretter kom ministrene og satrapene samlet til kongen og sa: "Kongen Darius, må du leve evig!
8Alle rikets ministre, prefekter, satraper, rådgivere og guvernører har rådført seg om å utstede et kongelig dekret og fastsette en lov som sier at enhver som i tretti dager ber til noen annen gud eller menneske enn deg, konge, skal bli kastet i løvehulen.
9Derfor, konge, stadfest dette forbudet og skriv det ned, slik at det ikke kan endres, i samsvar med medialernes og persernes lov som ikke kan oppheves."
11Da kom disse mennene sammen og fant Daniel i ferd med å be og anrope sin Gud.
12Så gikk de fram og sa til kongen om kongens forbud: "Har du ikke undertegnet et forbud som sier at enhver som ber til noen annen gud eller menneske enn deg, konge, i tretti dager, skal kastes i løvehulen?" Kongen svarte: "Jo, det står fast i samsvar med medialernes og persernes lov som ikke kan oppheves."
13De svarte og sa til kongen: "Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen ære for deg, konge, eller for forbudet du har skrevet under. Tre ganger daglig ber han sin bønn."
14Da kongen hørte dette, ble han svært bekymret og forsøkte hele dagen å finne en måte å redde Daniel på.
16Så ga kongen ordre om at Daniel skulle bringes og kastes i løvehulen. Kongen sa til Daniel: "Må din Gud, som du trofast tjener, redde deg!"
17En stein ble brakt og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og sine stormenns segl, slik at ingenting skulle kunne endres angående Daniel.
24Kongen befalte at de mennene som hadde anklaget Daniel, skulle bringes og kastes i løvehulen, sammen med deres koner og barn. Før de nådde bunnen av hulen, kastet løvene seg over dem og knuste alle deres ben.
25Deretter skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språkgrupper som bor på hele jorden: "Måtte deres fred bli stor!
26Jeg utsteder en befaling om at i hele mitt rikes herredømme skal folk skjelve og frykte for Daniels Gud, for han er den levende Gud, som varer for evig. Hans rike skal aldri ødelegges, og hans herredømme skal vare til enden.
13Kongen rådførte seg med de vise menn som forsto seg på tidene, for slik pleide kongens sak å være for alle som kjente lov og rett.
15Han spurte Arjok, kongens offiser: 'Hvorfor er dette dekretet fra kongen så hastig?' Så forklarte Arjok saken til Daniel.
16Daniel gikk inn til kongen og ba om tid for å kunne gi kongen tydningen.
1Da ga kong Darius en befaling, og de søkte i biblioteket der skattene ble oppbevart i Babylon.
1Darius av Medien mottok kongeriket i en alder av omtrent sekstito år.
2Det behaget Darius å sette hundre og tjue satraper over riket for å styre hele kongeriket.
9Hvis dere ikke gjør kjent for meg drømmen, er dette én og samme dom for dere: Dere har blitt enige om å tale løgn og bedrag foran meg inntil tiden skifter. Fortell meg derfor drømmen, så jeg kan vite at dere også kan forklare dens tydning.'
10Kaldeerne svarte kongen: 'Det finnes ingen menneske på jorden som kan forklare kongens sak. Derfor har ingen stor konge eller hersker noen gang krevd noe slikt av en magiker, besverger eller kaldeer.'
12Men det finnes noen jødiske menn, som du har satt til å styre Babylonprovinsen: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene ærer ikke deg, konge. De dyrker ikke din gud og tilber ikke billedstøtten du har reist.
11Og det er utstedt en befaling fra meg at hvem som helst som endrer denne befaling, skal en bjelke rives ut av hans hus, og han skal henges på den. Og huset hans skal bli gjort til en søppelhaug for dette.
12Og Gud, som har fått sitt navn til å bo der, skal ødelegge enhver konge og folk som strekker ut sin hånd for å endre dette og skade Guds hus i Jerusalem. Jeg, Darius, har utstedt en befaling, la den fullføres med omhu.
19«Hvis det behager kongen, la det gå ut et kongelig påbud fra ham, og la det bli skrevet blant persernes og medernes lover, slik at det ikke kan tilbakekalles, at Vashti ikke skal komme fram for kongen Ahasverus' ansikt mer. Kongen skal gi hennes kongelige posisjon til en annen kvinne, bedre enn henne.
12Dette gjorde kongen rasende og svært vred, og han beordret at alle de vise menn i Babylon skulle bli drept.
13Dekretet ble utstedt, og de vise mennene skulle bli henrettet. De lette også etter Daniel og hans venner for å henrette dem.
19Tidlig om morgenen, ved daggry, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
20Da han nærmet seg hulen hvor Daniel var, ropte han med sorgfull stemme: "Daniel, du den levende Guds tjener, har din Gud, som du tjener trofast, vært i stand til å redde deg fra løvene?"
28Nebukadnesar tok til orde og sa: «Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og reddet sine tjenere! De stolte på ham, trosset kongens ord og overga kroppene sine heller enn å tjene eller tilbe noen gud unntatt sin egen Gud.
29Jeg gir en befaling om at hver den som taler respektløst mot Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, hvilket folk, nasjon eller hvilket språk det enn er, skal hogges i stykker, og husene deres skal bli til en ruinhaug. For det finnes ingen annen gud som kan redde på denne måten.»
19Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Så de stod foran kongen.
27Daniel svarte kongen og sa: 'Hemmeligheten som kongen spør om, kan ikke de vise menn, besvergerne, magikerne eller stjernetyderne gjøre kjent for kongen.
15«Hva skal vi gjøre med dronning Vashti i henhold til loven, fordi hun ikke har fulgt kongen Ahasverus' befaling formidlet av kammerherrene?»
6Kongen ble skremt, hans ansiktsfarge forandret seg, hans tanker forvirret ham, hans hofteledd løste seg opp, og knærne slo mot hverandre.
15Nå har de vise menn og åndemanere blitt ført inn for meg, for å lese denne skriften og tyde den for meg. Men de kunne ikke tyde den.
1Den natten ble søvnen tatt fra kongen, så han befalte at minneboken, krønikenes ord, skulle bringes, og de ble lest opp for kongen.
24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise mennene i Babylon. Han kom og sa til ham: 'Ikke drep de vise mennene i Babylon. Før meg foran kongen, og jeg vil forklare tydningen for kongen.'
10Dronningen, som hadde hørt alt som ble sagt, kom inn til festlokalet og sa: 'Kongen! Leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ansiktsfargen din endres.
28Så gikk det godt for Daniel under Darius' styre og under Kyros, perserens, kongerike.
28Peres: Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen spurte Daniel: 'Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far kongen førte hit fra Juda?
10Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt mat og drikke for dere. Hvorfor skal han se at dere ser verre ut enn de andre unge mennene på deres alder? Dere vil sette mitt hode i fare for kongen.»
17Da svarte Daniel kongen: 'Behold dine gaver for deg selv, og gi dine belønninger til andre. Men jeg skal lese skriften for kongen og fortelle hva den betyr.
6«Beltsasar, leder for magikerne, jeg vet at den hellige guders ånd er i deg, og ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Forklar meg de synene jeg hadde i drømmen og tydningen av den!»
21Saken behaget kongen og fyrstene, og kongen gjorde som Memukan hadde foreslått.
18Men selv om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud eller tilbe billedstøtten du har reist.
18og han ba dem om å be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og hans venner ikke skulle gå til grunne sammen med Babylons andre vise menn.