Herren talte til Moses: «Gå videre herfra, du og folket du har ført opp fra Egypt, til landet som jeg har lovet Abraham, Isak og Jakob, og sagt: 'Til dine etterkommere vil jeg gi det.'»

The LORD said to Moses, 'Go up from here, you and the people you brought up out of the land of Egypt, to the land I promised on oath to Abraham, Isaac, and Jacob, saying, ‘I will give it to your descendants.’

Jeg vil sende en engel foran deg og drive ut kanaaneerne, amorittene, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene.

I will send an angel ahead of you and drive out the Canaanites, Amorites, Hittites, Perizzites, Hivites, and Jebusites.

Gå til landet som flyter av melk og honning. Jeg vil ikke gå med dere, fordi dere er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å ødelegge dere underveis.»

Go to a land flowing with milk and honey. But I will not go with you, because you are a stiff-necked people, and I might destroy you on the way.

Da folket hørte disse strenge ordene, sørget de, og ingen bar sine smykker.

When the people heard this bad news, they mourned, and no one put on any ornaments.

Herren sa til Moses: «Si til israelittene: Dere er et stivnakket folk. Om jeg gikk med dere bare et øyeblikk, ville jeg ødelegge dere. Legg av dere smykkene, så vil jeg vite hva jeg skal gjøre med dere.»

For the LORD had said to Moses, 'Tell the Israelites, ‘You are a stiff-necked people. If I were to go with you for even a moment, I might destroy you. Now take off your ornaments, and I will decide what to do with you.’

Da tok israelittene av sine smykker ved Horebs fjell.

So the Israelites stripped off their ornaments at Mount Horeb.

Moses pleide å ta teltet og sette det opp langt utenfor leiren. Han kalte det møteteltet. Alle som søkte Herren, gikk ut til møteteltet som sto utenfor leiren.

Now Moses used to take a tent and pitch it outside the camp, far away from it. He called it the 'tent of meeting.' Anyone who sought the LORD would go out to the tent of meeting outside the camp.

Når Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg og sto ved inngangen til sine telt, og så etter Moses inntil han gikk inn i teltet.

And whenever Moses went out to the tent, all the people would rise and stand at the entrance to their tents, watching Moses until he entered the tent.

Så snart Moses gikk inn i teltet, kom skyens søyle ned og sto ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.

As Moses entered the tent, the pillar of cloud would descend and stand at the entrance of the tent, and the LORD would speak with Moses.

Når folket så skyens søyle stå ved inngangen til teltet, reiste de seg, hver ved inngangen til sitt telt, og tilba.

When all the people saw the pillar of cloud standing at the entrance of the tent, they would rise and worship, each at the entrance of their own tent.

Herren talte med Moses ansikt til ansikt, slik en mann taler med en annen. Deretter vendte Moses tilbake til leiren, men assistenten hans, den unge Josva, sønn av Nun, forlot ikke teltet.

The LORD would speak to Moses face to face, as one speaks to a friend. Then Moses would return to the camp, but his young assistant Joshua, son of Nun, did not leave the tent.

Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: 'Før dette folket opp,' men du har ikke vist meg hvem du vil sende med meg. Du har sagt: 'Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.'

Moses said to the LORD, 'See, You have been telling me, ‘Lead this people,’ but You have not let me know whom You will send with me. Yet You have said, ‘I know you by name, and you have found favor in My eyes.’

Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ber jeg deg, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk!»

Now, if I have indeed found favor in Your eyes, please show me Your ways, so that I may know You and continue to find favor in Your eyes. Remember, this nation is Your people.

Herren svarte: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»

The LORD replied, 'My Presence will go with you, and I will give you rest.'

Da sa Moses til ham: «Hvis ikke ditt nærvær går med, la oss ikke dra herfra.

Then Moses said to Him, 'If Your Presence does not go with us, do not send us up from here.'

Hvordan kan det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir adskilte, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?»

For how will anyone know that You are pleased with me and with Your people unless You go with us? What else will distinguish me and Your people from all the other peoples on the face of the earth?

Herren sa til Moses: «Også dette som du har sagt, vil jeg gjøre, fordi du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.»

The LORD said to Moses, 'I will do the very thing you have asked, for you have found favor in My eyes, and I know you by name.'

Moses sa: «Vis meg din herlighet!»

Then Moses said, 'Please show me Your glory.'

Herren svarte: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og forkynne navnet 'Herren' foran deg. Jeg vil være nådig mot den jeg er nådig mot, og miskunne meg over den jeg miskunner meg over.

And the LORD said, 'I will cause all My goodness to pass in front of you, and I will proclaim My name, the LORD, in your presence. I will have mercy on whom I will have mercy, and I will show compassion on whom I will show compassion.'

Men», sa Herren, «du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.

But He added, 'You cannot see My face, for no one can see Me and live.'

Herren sa videre: «Her er et sted nær meg. Stå på klippen.

Then the LORD said, 'There is a place near Me where you may stand on a rock.'

Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i kløften på klippen og dekke deg med min hånd til jeg har gått forbi.

When My glory passes by, I will put you in a cleft in the rock and cover you with My hand until I have passed by.

Deretter vil jeg ta bort hånden, og du skal se meg bakfra. Men mitt ansikt skal ingen se.»

Then I will remove My hand, and you will see My back; but My face must not be seen.'