Esekiel 31:8
Sedertrær i Guds hage kunne ikke skjule den, sypresser var ikke lik dens grener, og platantrærne var ikke som dens skudd. Ingen trær i Guds hage kunne sammenlignes med dens prakt.
Sedertrær i Guds hage kunne ikke skjule den, sypresser var ikke lik dens grener, og platantrærne var ikke som dens skudd. Ingen trær i Guds hage kunne sammenlignes med dens prakt.
Sedertrærne i Guds hage kunne ikke overskygge ham; sypressene var ikke som hans grener, og platantrærne var ikke som hans kvister; ikke noe tre i Guds hage var hans like i skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke overskygge den; sypressene kunne ikke lignes med greinene hans, og platantrærne var ikke som sidegreinene hans. Ikke noe tre i Guds hage kunne måle seg med den i skjønnhet.
Ingen sedre i Guds hage kunne måle seg med det; sypresser kunne ikke lignes med dets grener, og platantrær var ikke som dets skudd. Intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.
Ingen sypress i Guds hage kan sammenlignes med den. Ingen einertrær kan måle seg med dens grener, og ingen platan kan sammenlignes med dens skyggefulle kvister. For ingen trær i Guds hage kan sammenlignes med den i skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham: sypressene var ikke som hans greiner, og kastanjetærne var ikke som hans greiner; og intet tre i Guds hage var som ham i hans skjønnhet.
Sedertreene i Guds hage kunne ikke skjule ham; grantrærne kunne ikke sammenlignes med greinene hans, og kastanjetrærne kunne ikke matche hans; intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med ham i skjønnhet.
Ingen seder i Guds hage kunne måle seg med dens skjønnhet, ingen furutrær liknet dens små grener, og kastanjetrærne var ikke som dens vakre grener; det fantes ingenting i Guds hage som kunne sammenlignes med den i skjønnhet.
Ingen sypresser i Guds hage kunne skjule det. Ingen einebusker kunne ligne dets greiner, og ingen plenet kunne ligne dens løvverk. Ingen tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham: grantrærne var ikke som hans grener, og kastanjetrærne var ikke som hans greiner; og intet tre i Guds hage var som ham i skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham; grantrærne var ikke som hans greiner, og kastanjetrærne var ikke som hans grener; heller ikke noe annet tre i Guds hage var likt ham i sin skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham: grantrærne var ikke som hans grener, og kastanjetrærne var ikke som hans greiner; og intet tre i Guds hage var som ham i skjønnhet.
The cedars in God's garden could not rival it; the cypresses could not compare to its branches, and the plane trees were not like its boughs. No tree in the garden of God was equal to it in beauty.
Sypresser i Guds hage kunne ikke måle seg med den. Einer kunne ikke sammenlignes med dens greiner, og kastanjer var ikke som dens grener. Intet tre i Guds hage var lik den i skjønnhet.
Cederne i Guds Have formørkede ikke hans (ypperlige Anseelse), Fyrretræerne vare ikke at ligne ved hans (smaae) Grene, og Castanietræerne vare ikke som hans (skjønne) Grene; der var intet Træ i Guds Have ligt med ham i hans Deilighed.
The cedars in the garden of God could not hide him: the fir trees were not like his boughs, and the chesnut trees were not like his branches; nor any tree in the garden of God was like unto him in his beauty.
Sedertrærne i Guds hage kunne ikke skjule ham: grantrærne var ikke som hans grener, og kastanjetrærne var ikke som hans greiner; intet tre i Guds hage var som ham i skjønnhet.
The cedars in the garden of God could not hide it; the fir trees were not like its boughs, and the chestnut trees were not like its branches; nor any tree in the garden of God was like it in beauty.
The cedars in the garden of God could not hide him: the fir trees were not like his boughs, and the chesnut trees were not like his branches; nor any tree in the garden of God was like unto him in his beauty.
Ingen seder i Guds hage kunne skjule den; grantrærne var ikke som dens greiner, og platantrærne var ikke som dens grener; og intet tre i Guds hage var som den i skjønnhet.
Ingen sypresser i Guds hage kunne skjule den, ingen einer kunne matche dens grener, og ingen kastanjetrær kunne sammenlignes med dens greiner, ingen trær i Guds hage kunne ligne den i skjønnhet.
Sederne i Guds hage kunne ikke skjule den; grantrærne lignet ikke dens grener, og platantrærne var ikke som dens greiner; ingen trær i Guds hage var like den i skjønnhet.
Ingen sedertrær var likt det i Guds have; grantrærne var ikke som dets grener, og platantrærne var som ingenting i sammenligning med dets armer; intet tre i Guds have var så vakkert.
no Cedre tre might hyde him. In the pleasaut garden of God, there was no Fyrre tre like his brauches, the playne trees were not like ye bowes of him. All the trees in the garden off God might not be copared vnto him in his beuty:
The cedars in the garden of God coulde not hide him: no firre tree was like his branches, and the chessenut trees were not like his boughes: all the trees in the garden of God were not like vnto him in his beautie.
No Cedar tree might hyde hym in the garden of God, there was no fyrre trees like his braunches, the chestnut trees were not like the bowes of him: all the trees in the garden of God, might not be compared vnto him in his beautie.
The cedars in the garden of God could not hide him: the fir trees were not like his boughs, and the chesnut trees were not like his branches; nor any tree in the garden of God was like unto him in his beauty.
The cedars in the garden of God could not hide it; the fir trees were not like its boughs, and the plane trees were not as its branches; nor was any tree in the garden of God like it in its beauty.
Cedars have not hid him in the garden of God, Firs have not been like unto his boughs, And chesnut-trees have not been as his branches, No tree in the garden of God hath been like unto him in his beauty,
The cedars in the garden of God could not hide it; the fir-trees were not like its boughs, and the plane-trees were not as its branches; nor was any tree in the garden of God like unto it in its beauty.
The cedars in the garden of God could not hide it; the fir-trees were not like its boughs, and the plane-trees were not as its branches; nor was any tree in the garden of God like unto it in its beauty.
No cedars were equal to it in the garden of God; the fir-trees were not like its branches, and plane-trees were as nothing in comparison with its arms; no tree in the garden of God was so beautiful.
The cedars in the garden of God could not hide it; the fir trees were not like its boughs, and the plane trees were not as its branches; nor was any tree in the garden of God like it in its beauty.
The cedars in the garden of God could not eclipse it, nor could the fir trees match its boughs; the plane trees were as nothing compared to its branches; no tree in the garden of God could rival its beauty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Jeg gjorde den vakker med sine mange grener, og alle Edens trær som var i Guds hage, misunte den.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du var blitt så høy og lot toppen av ditt tre rekke opp blant de tette grenene, og fordi ditt hjerte ble opphøyd i din høyde,
3Se, Assur er som en sedertid på Libanon, vakker med grener som gir skygge, høy og med imponerende krone blant de tette grenene.
4Vann fikk den til å vokse, dypets floder flyttet seg rundt der den ble plantet og sendte vannet sitt ut til alle markens trær.
5Derfor ble dens høyde større enn alle feltets trær, og dens grener ble mange og lange på grunn av det rikelige vannet som strømmet til.
6I dens grener laget alle himmelens fugler rede, og under dens grener fødte alle dyrene på marken ungene sine, og i dens skygge bodde mange folkeslag.
7Den var vakker i sin storhet med sine lange grener, for dens røtter strakte seg til mye vann.
10Du ryddet plass for den, den slo rot og fylte landet.
11Bergene ble dekket av dens skygge, og dens grener som Guds seder.
12Fremmede, de grusomme blant nasjonene, hogde den ned og forlot den på fjellene. I dalene falt dens grener, og de brøt dens skudd i jordens elveleier. Alle folkene forlot dens skygge.
13Alle himmelens fugler slo seg ned på dens fallne trestamme, og alle markens dyr var blant dens boughs.
14Dette skjedde for at ingen andre trær som vokser ved vann, skulle bli så høye og strekke sine topper opp mellom de tette grenene. Ingen som drikker av det store vannet, skal stå i deres høyde. De er alle gitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskebarna, sammen med dem som går ned i graven.
15Så sier Herren Gud: Den dagen den gikk ned til Sheol, forårsaket jeg sorg. Jeg dekket dypet på grunn av den og holdt tilbake elvene, og mye vann ble stengt inne. Jeg dekket Libanon i sorg for den, og alle feltets trær visnet på dens vegne.
16Da den falt, fikk jeg folkeslagene til å skjelve ved lyden av dens fall da jeg sendte den ned til Sheol med dem som går ned i graven. I jordens dyp ble alle Edens trær, de utvalgte og beste av Libanon, alle som drikker vann, lettet.
11Han ropte høyt og sa: «Hogg ned treet og kutt av greinene, riv av løvet og spred frukten. Dyrene la det være og fuglene forlate greinene!
12Men la roten og stammen bli igjen i jorden, bundet med jern og bronse, blant gresset på marken. La det bli vått av himmelens dugg, og la det dele sin del med dyrene blant markens planter!
6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter som Libanon.
22Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta fra toppen av det høye sedertreet og plante det selv. Jeg vil bryte av en ung, frisk kvist fra toppen og plante den på et høyt og opphøyet fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante det, og det skal bære grener og gi frukt og bli til en praktfull seder. Under den skal alle slags fugler bo; i skyggen av dens greiner skal de bo.
20Kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg ned treet og ødelegg det, men la rotstammen stå igjen i jorden, bundet med jern og bronse, blant markens gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la det dele sin del med markens dyr, inntil sju tider er gått over det»
21Dette er tydningen, konge, og dette er avgjørelsen som er kommet fra den Høyeste over min herre kongen.
16Herrens trær får rikelig drikke, Libanons sedertrær som han plantet.
8Selv sypresser gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: 'Siden du falt, kommer ingen hogger opp mot oss.'
16Han er frisk i solens lys, og hans skudd skyter ut i hans hage.
17Røttene hans vikler seg rundt i steinene, og han ser ned på steinhaugen.
14Han hugger sig sedertrær, tar en sypress eller en eik og lar den bli sterk blant trærne i skogen. Han planter en furu, og regnet gjør den stor.
11Den hadde sterke stenger til herskerstaver, vokste høyt over tykke grener, og dens stolthet var synlig på grunn av dens rikdom på kvister.
9fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer,
6Som daler strekker de seg ut, som hager ved en elv, som aloetrær plantet av Herren, som sedrer ved vannet.
14Etter avgjørelsen fra vokterne er saken, og ifølge de helliges ord er det krevd, for at de levende skal vite at den Høyeste hersker i menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil og setter den laveste blant menneskene over det.
3Så sier Herren Gud: Den store ørnen med store vinger, lange fjær, full av fargerik fjærdrakt, kom til Libanon og tok toppen av sedertreet.
4Han brøt av den øverste kvisten og tok den med til Kanaans land og plantet den i byen med kjøpmenn.
5Så tok han av spermens etterkommere og satte det i en fruktbar mark, ved mange vann, og plantet det som et piletre.
6Det vokste opp og ble en svaktvoksende vinranke, lav av vekst, som vendte sine grener mot ørnen, men hadde sine røtter under seg. Den ble til en vinranke som skjøt skudd og spredte sine greiner.
17Bjelkene i våre hus er av sedertre, våre tak er av sypress.
13Mot alle Libanons høye sedertrær og Basjankroketrær.
8En gang gikk trærne ut for å salve en konge over seg. De sa til oliventreet: 'Bli vår konge!'
9Men oliventreet svarte dem: 'Skulle jeg gi avkall på min olje, som ærer både Gud og mennesker, og så stå og sveve over trærne?'
10Da sa trærne til fikentreet: 'Kom du og bli vår konge!'
11Men fikentreet svarte dem: 'Skulle jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt og så stå og sveve over trærne?'
24Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: ‘Ved mine mange vogner har jeg steget opp til de høyeste fjellene, til Libanons ytterste topper. Jeg hogg ned de høye sedertrærne og de ypperste sypressene. Jeg nådde dens ytterste høyde, dens skogkledde mark.
9Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, deilige å se på og gode å spise av. Midt i hagen sto livets tre og treet med kunnskap om godt og ondt.
8Om røttene eldes i jorden og stammen dør i støvet,
9så vil det, ved duften av vann, spire og vokse greiner som et nyplantet tre.
29For de skal bli beskjemmet over de terebinter dere hadde lyst til, og bli vanæret over hagene dere hadde valgt.
19Min rot er åpen for vannet, og dugg hviler på min gren.
19Jeg setter sedertre i ørkenen, akasie og myrte og oliventrær. Jeg planter sypress på steppene, elmtre og gran sammen,
8Den var plantet i en fruktbar mark, ved mange vann, for å bære grener og gi frukt og bli en praktfull vinranke.
8Han skal være som et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter mot elven. Det frykter ikke når heten kommer, og grønne er dets blader, i tørketiden bekymrer det seg ikke og slutter ikke å bære frukt.