1 Mosebok 27:30
Da Isak hadde gitt Jakob sin velsignelse, og Jakob så vidt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
Da Isak hadde gitt Jakob sin velsignelse, og Jakob så vidt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
Da Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt var gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
Så snart Isak hadde velsignet Jakob, og akkurat da Jakob hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
Med en gang Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isaks nærhet, kom Esau, hans bror, inn fra jakten.
Og det skjedde, så snart Isak hadde fullført velsignelsen over Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra Isak, sin far, at Esau, hans bror, kom inn fra sin jakt.
Da Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde forlatt sin far Isak, kom Esau tilbake fra jakten.
Da Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde forlatt Isaks nærvær, kom Esau, hans bror, hjem fra jakten.
Så snart Isak hadde avsluttet å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin fars nærvær, kom Esau, hans bror, fra sin jakt.
Og det skjedde at så snart Isak hadde fullført velsignelsen over Jakob, og Jakob knapt var forlatt sin far Isaks nærvær, kom broren Esau tilbake fra jakten.
Så snart Isak hadde avsluttet å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin fars nærvær, kom Esau, hans bror, fra sin jakt.
As soon as Isaac finished blessing Jacob, and Jacob had scarcely left his father’s presence, his brother Esau came in from his hunting.
Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt var gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
Og det skede, der Isak havde fuldendt at velsigne Jakob, ja det skede, der Jakob var nu neppeligen udgangen fra sin Fader Isak, da kom Esau, hans Broder, af sin Jagt.
And it came to pass, as soon as Isaac had made an end of blessing Jacob, and Jacob was yet scarce gone out from the presence of Isaac his father, that Esau his brother came in from his hunting.
Og det skjedde, så snart Isak hadde avsluttet å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra Isaks nærvær, at Esau, hans bror, kom inn fra jakten.
And it happened, as soon as Isaac had finished blessing Jacob, and Jacob was scarcely gone out from the presence of Isaac his father, that Esau his brother came in from his hunting.
And it came to pass, as soon as Isaac had made an end of blessing Jacob, and Jacob was yet scarce gone out from the presence of Isaac his father, that Esau his brother came in from his hunting.
Det skjedde, så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob hadde gått ut fra Isak, sin far, at Esau, hans bror, kom inn fra jakten.
Da Isaak hadde fullført velsignelsen av Jakob, og Jakob nettopp hadde forlatt sin far, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
Det skjedde, så snart Isak var ferdig å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isaks nærvær, at Esau, hans bror, kom fra jakten.
Da Isak hadde fullført velsignelsen over Jakob, og Jakob så vidt hadde forlatt sin far Isak, kom Esau inn fra marken.
As soone as Isaac had made an end of blessig Iacob and Iacob was scace gone out fro the preasence of Isaac his father: then came Esau his brother fro his huntynge:
Now whan Isaac had made an ende of blessynge, and Iacob was scace gone out from his father Isaac, his brother Esau came from his huntinge,
And when Izhak had made an ende of blessing Iaakob, and Iaakob was scarce gone out from the presence of Izhak his father, then came Esau his brother from his hunting,
Assoone as Isahac had made an ende of blessyng Iacob, & Iacob was scarse gone out from the presence of Isahac his father, then came Esau his brother from his huntyng.
¶ And it came to pass, as soon as Isaac had made an end of blessing Jacob, and Jacob was yet scarce gone out from the presence of Isaac his father, that Esau his brother came in from his hunting.
It happened, as soon as Isaac had made an end of blessing Jacob, and Jacob had just gone out from the presence of Isaac his father, that Esau his brother came in from his hunting.
And it cometh to pass, as Isaac hath finished blessing Jacob, and Jacob is only just going out from the presence of Isaac his father, that Esau his brother hath come in from his hunting;
And it came to pass, as soon as Isaac had made an end of blessing Jacob, and Jacob was yet scarce gone out from the presence of Isaac his father, that Esau his brother came in from his hunting.
And it came to pass, as soon as Isaac had made an end of blessing Jacob, and Jacob was yet scarce gone out from the presence of Isaac his father, that Esau his brother came in from his hunting.
And when Isaac had come to the end of blessing Jacob, and Jacob had not long gone away from Isaac his father, Esau came in from the field.
It happened, as soon as Isaac had made an end of blessing Jacob, and Jacob had just gone out from the presence of Isaac his father, that Esau his brother came in from his hunting.
Isaac had just finished blessing Jacob, and Jacob had scarcely left his father’s presence, when his brother Esau returned from the hunt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far, og han sa: «Reis deg, far, og spis av ditt sønns lovbytte, så din sjel kan velsigne meg.»
32Isak, hans far, spurte: «Hvem er du?» Han svarte: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»
33Da ble Isak grepet av en stor og voldsom skjelving og sa: «Hvem var da han som fanget lovbytte og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham – ja, han skal være velsignet.»
34Da Esau hørte sin fars ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til sin far: «Velsign også meg, far!»
35Men Isak sa: «Din bror kom med list og tok din velsignelse.»
36Esau sa: «Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? To ganger har han bedratt meg. Min førstefødselsrett tok han, og se, nå har han også tatt min velsignelse.» Han spurte: «Har du da ingen velsignelse igjen for meg?»
5Rebecca hørte når Isak talte til Esau, sin sønn. Da Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og bringe det,
6sa Rebecca til Jakob, sin sønn: «Se, jeg har hørt din far tale til Esau, din bror, og si:
7‘Hent vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens åsyn før jeg dør.’»
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde gitt ham. Og Esau sa i sitt hjerte: «Dagene for min fars sorg nærmer seg. Da skal jeg drepe Jakob, min bror.»
42Men Rebekka fikk høre hva hennes eldste sønn Esau sa, og hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn. Hun sa til ham: «Se, Esau, din bror, planlegger å drepe deg for å få trøst.»
19Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg og sett deg, så du kan spise av mitt lovbytte, og din sjel kan velsigne meg.»
20Isak sa til sin sønn: «Hvordan gikk det så fort, min sønn?» Jakob svarte: «Fordi Herren din Gud lot det lykkes for meg.»
26Deretter kom hans bror ut, og hans hånd holdt Esau i hælen, så hans navn ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da Rebekka fødte dem.
27Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som trivdes ute, mens Jakob var en stillferdig mann som holdt seg til teltene.
28Isak elsket Esau fordi han likte smaken av vilt, men Rebekka elsket Jakob.
29En gang laget Jakob en gryterett. Esau kom inn fra marken, trett og sliten.
10«Og du skal bringe dem til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.»
38Da sa Esau til sin far: «Har du da bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!» Og Esau gråt høyt.
25Da sa Isak: «Kom hit med maten, min sønn, så jeg kan spise av ditt lovbytte og velsigne deg.» Så bragte Jakob det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og Isak drakk.
22Jakob gikk nærmere til Isak, sin far, som følte på ham og sa: «Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.»
23Han kjente ham ikke igjen, fordi hans hender var hårete som hans bror, Esaus, hender; og han velsignet ham.
1Da Isak var blitt gammel, og hans øyne var svekket, så han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: «Min sønn.» Esau svarte: «Her er jeg.»
29Må folk tjene deg og nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
15Rebecca tok Esau, sin eldste sønns vakre klær, dem hun hadde i huset, og lot Jakob, sin yngste sønn, kle seg i dem.
6Esau så at Isaak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å få seg en kone der, og at han hadde befalt Jakob og sagt: Du skal ikke ta en kone fra Kanaans døtre.