Hebreerbrevet 11:10
For han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
For han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
For han ventet på byen med grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
For han ventet på byen som har grunnvoller, den som har Gud til arkitekt og byggmester.
For han ventet på byen med grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester for.
For han ventet på en by som har grunnvoller, hvis byggemester og skaper er Gud.
For han ventet på byen med faste grunnlag, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han så frem til en by med fundament, hvis byggherre og skaper er Gud.
For han ventet på byen med grunnvoller, som er bygd av Gud.
For han så etter en by som har grunnvoller, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han ventet på den byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som arkitekt og byggmester.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.
For han så frem til en by med faste grunnmurer, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud som byggmester og skaper.
For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud som byggmester og skaper.
For he was waiting for the city that has foundations, whose architect and builder is God.
for han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
thi han forventede den Stad, som haver Grundvold, hvis Bygmester og Forarbeider er Gud.
For he looked for a city which hath foundations, whose builder and maker is God.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud som byggmester og skaper.
For he looked for a city which has foundations, whose builder and maker is God.
For he looked for a city which hath foundations, whose builder and maker is God.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester til.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som har Gud selv som byggmester og skaper.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som bygningsmann og skaper.
For han så frem til den byen som har faste grunnvoller, den som Gud er byggmester og skaper av.
For he loked for a citie havinge a foundacio whose bylder and maker is God.
for he loked for a cite which hath a foundacion, whose buylder and maker is God.
For he looked for a citie hauing a foundation, whose builder and maker is God.
For he loked for a citie hauyng a foundation, whose buylder and maker is God.
For he looked for a city which hath foundations, whose builder and maker [is] God.
For he looked for the city which has the foundations, whose builder and maker is God.
for he was looking for the city having the foundations, whose artificer and constructor `is' God.
for he looked for the city which hath the foundations, whose builder and maker is God.
for he looked for the city which hath the foundations, whose builder and maker is God.
For he was looking for the strong town, whose builder and maker is God.
For he looked for the city which has the foundations, whose builder and maker is God.
For he was looking forward to the city with firm foundations, whose architect and builder is God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Troen er visshet om det vi håper, bevis om det vi ikke ser.
2For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd.
3Ved tro forstår vi at verden ble formet ved Guds ord, så det synlige ikke ble til av det som sees.
4Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Ved det fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, for Gud vitnet om gavene hans. Og ved troen taler han ennå, selv om han er død.
5Ved tro ble Enok tatt bort, så han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham bort. For før han ble tatt bort, fikk han dette vitnesbyrdet: at han hadde behaget Gud.
6Uten tro er det umulig å behage Gud, for den som kommer til Gud, må tro at han er til og at han lønner dem som søker ham.
7Ved tro ble Noa, da han fikk guddommelig advarsel om det som ennå ikke var sett, grepet av gudfryktig frykt og bygde en ark til frelse for sitt hus. Ved den fordømte han verden, og ble arving til den rettferdighet som er i troen.
8Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få som arv. Han dro av sted uten å vite hvor han skulle komme.
9Ved tro levde han i det lovede land som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
13Alle disse døde i tro uten å ha fått løftene, men de så dem langt borte, hilste dem og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
14De som taler slik, viser at de søker et fedreland.
15Hadde de hatt i tankene det landet de dro ut fra, hadde de nok hatt tid til å vende tilbake.
16Men nå ønsker de et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud, for han har gjort i stand en by for dem.
17Ved tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble prøvet. Han som hadde mottatt løftene, bar fram sin enbårne.
18Til ham var det sagt: "Gjennom Isak skal din slekt kalles."
19Han regnet med at Gud også er mektig til å oppreise fra de døde. Derfor fikk han ham også tilbake som en lignelse.
11Ved tro fikk også Sara kraft til å unnfange en barn, og hun fødte i en alder da det ikke var mulig, fordi hun mente at han som hadde gitt løftet, var trofast.
14For her har vi ingen by som består, men vi søker den kommende.
25Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synd.
26Han regnet Kristi vanære som større rikdom enn skattene i Egypt, for han så hen til lønnen.
27Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
28Ved tro holdt han påske og påførte blodet, så den ødeleggende ikke skulle røre dem.
38(Verden var ikke verdig dem.) De vandret i ørkener, fjell, huler og jordhuler.
39Alle disse fikk en godt vitnesbyrd ved tro, men mottok ikke løftet.
40Gud hadde noe bedre for oss, slik at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss.
2Han var trofast mot den som utnevnte ham, slik også Moses var trofast i hele hans hus.
3For han er blitt ansett som verdig av større ære enn Moses, i den grad som den som bygger huset har mer ære enn huset selv.
4For hvert hus bygges av noen, men Gud er den som har bygget alt.
17Som det er skrevet: «Jeg har satt deg som far til mange folkeslag», for Gud, han som Abraham trodde, som gjør de døde levende og kaller de ting som ikke er, som om de var.
18Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: «Så skal din ætt være.»
19Og ikke sviktet han i troen da han betraktet sitt eget kropp som allerede var utdødd - han var omkring hundre år gammel - og Saras morslivs død.
20Han tvilte ikke på Guds løfte i vantro, men ble styrket i troen og ga Gud ære.
21Han var fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, var han også i stand til å gjennomføre.
15Og så, etter å ha ventet tålmodig, oppnådde han løftet.
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han som ga løftet er trofast.
13For Gud, da han ga løftet til Abraham, siden han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget ved seg selv,
10For han var enda i sin fars lend da Melkisedek møtte ham.
36For dere trenger til utholdenhet, slik at dere kan oppnå løftet etter å ha gjort Guds vilje.
37For enda en meget liten stund, så kommer han som skal komme og vil ikke drøye.
6Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
2La oss se hen til troens opphavsmann og fullender, Jesus, som for den gleden som lå foran ham, utholdt korset, foraktet skammen, og nå har satt seg ved Guds trone.
1Vi vet nemlig at om vårt jordiske telt, vår kropp, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen.
17I dette, ønsket Gud mer overstrømmende å vise løftets arvinger det uforanderlige i sitt råd, garanterte han det med en ed,
18slik at vi, ved to uforanderlige ting, i hvilke det er umulig for Gud å lyve, kunne ha sterk trøst, vi som har flyktet for å gripe håpet satt foran oss.
19Dette håp har vi som et trygt og fast anker for sjelen, som går inn i det indre bak forhenget,
30Ved tro falt Jerikos murer etter at de var blitt omgått i syv dager.
9Den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak.
4De sa: 'Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen. La oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden.'
46David fant nåde for Gud og ba om å få finne en bolig for Jakobs Gud.
6Men han som ikke var registrert i deres slekt, mottok tiende fra Abraham og velsignet ham som hadde løftene.