Send en lam til herskeren av landet fra Sela i ørkenen til datterens fjell, Sion.

Send a lamb as tribute to the ruler of the land, from Sela, through the wilderness, to the mountain of the daughter of Zion.

Som en flyktig fugl, som en kastet ut rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.

Like a bird that wanders from its nest, so the daughters of Moab will be at the fords of the Arnon.

Gi råd, fattet en avgjørelse, gjør skyggen din lik natten midt på dag, skjul de forjagede, avslør ikke de som streifer.

Bring counsel and make a decision. Provide shade as if it were night, even at midday. Hide the outcasts; do not reveal the wanderers.

La mine forjagede få bo hos deg, Moab. Vær et skjul for dem fra ødeleggerens overmakt, for voldsmannen er borte, ødeleggelsen er fullstendig, de som tramper er endt fra jorden.

Let my outcasts live among you, O Moab. Be a shelter for them from the destroyer. For the oppressor will come to an end, destruction will cease, and those who trample others will disappear from the land.

En trone vil bli grunnlagt i kjærlighet, en hersker vil sitte på den i trofasthet, i Davids telt, han som dømmer og søker rettferdighet og er rask til å gjøre det rettferdig.

Then a throne will be established in steadfast love, and one will sit on it in faithfulness, in the tent of David—a judge who seeks justice and is quick to do what is right.

Vi har hørt om Moabs stolthet, hans store stolthet, om hans overmot, hans stolthet og hans vrede; hans tomme skryt holder ikke.

We have heard of Moab’s pride—how exceedingly proud and arrogant he is, full of pride, fury, and empty boasts.

Derfor skal Moab klage for Moab, alle skal klage. For rosinkakene fra Kir Hareset skal dere sukke, men det hjelper lite.

Therefore, Moab will wail for Moab—everyone will wail. Mourn for the raisin cakes of Kir-hareseth, utterly stricken and grieving.

For Heshbons marker visner, Sibmas vinranker. Folkenes herrer har slått dens beste grener, de nådde Jazer, vandret ut i ørkenen. Skuddene dens ble utbredt og krysset sjøen.

The fields of Heshbon languish, as does the vine of Sibmah. The rulers of the nations have struck its choice vines, which reached as far as Jazer, wandered into the wilderness, and spread their shoots abroad, crossing the sea.

Derfor vil jeg gråte over Sebmas vinstokker med gråt fra Jazer, jeg vil fukte deg med mine tårer, Heshbon og Eleale, for glede over dine sommerfrukter og innhøstningen din har forsvunnet.

Therefore, I weep with the weeping of Jazer for the vine of Sibmah. I drench you with my tears, O Heshbon and Elealeh, for over your summer fruits and your harvest, shouts of joy have fallen silent.

Glede og jubel er borte fra det fruktbare landet, i vingårdene synger de ikke mer, ingen roper av glede. Ingen tråkker vin i vinpressene, jeg har gjort ropet tyst.

Joy and gladness are taken away from the fertile fields. In the vineyards, no songs are sung, no cheers are heard. No one treads out wine in the presses—the cheerful shouting has stopped.

Derfor klager mitt indre for Moab som en lyre, og mitt hjerte for Kir Hareset.

Therefore, my heart moans like a lyre for Moab, and my innermost being for Kir Hareseth.

Når Moab viser seg, når han er utmattet på høyden og kommer til sitt helligdom for å be, vil han ikke klare det.

When Moab appears, weary on the high places, and comes to his sanctuary to pray, he will not prevail.

Dette er det ord som Herren talte om Moab, fra gammelt av.

This is the word the LORD spoke concerning Moab in the past.

Og nå har Herren talt og sagt: Innen tre år, som en dagarbeiders år, skal Moabs herlighet bli foraktet med en stor mengde, og den lille resten skal være ubetydelig, ikke stor.

But now the LORD has spoken, saying: In three years, as precisely as the years of a hired worker, the glory of Moab, along with its great multitude, will be brought into contempt. Only a small and insignificant remnant will remain, not mighty at all.