Verse 22

Derfor sier Herren, som har gjenløst Abraham, til Jakobs hus: "Nå skal ikke Jakob bli skamfull, og nå skal ikke hans ansikt bli blekt."

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Derfor sier Herren, han som forløste Abraham, om Jakobs hus: 'Jakob skal ikke lenger oppleve skam, hans ansikt skal ikke lenger bli blekt.'

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Derfor sier Herren, som forløste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal ikke lenger bli ynkelig, og hans ansikt skal ikke lenger bli blekt.

• Norsk King James

  Derfor sier Herren, som har frikjøpt Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal nå ikke bli skamfull, heller ikke skal hans ansikt bli blekt.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Derfor sier Herren, som befridde Abraham, til Jakobs hus: Jakob skal ikke lenger bli gjort til skamme, og ansiktet hans skal ikke lenger blekne.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Derfor sier Herren som gjenløste Abraham til Jakobs hus: Nå skal ikke Jakob skamme seg mer, og hans ansikt skal ikke bli blekt.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Derfor sier Herren, som forløste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal ikke lenger skamme seg, heller ikke skal hans ansikt bli blekt.

• o3-mini KJV Norsk

  Derfor sier Herren, som frelste Abraham, om Jakobs hus: 'Jakob skal ikke lenger bli skamfull, og hans ansikt skal ikke blegne.'

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Derfor sier Herren, som forløste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal ikke lenger skamme seg, heller ikke skal hans ansikt bli blekt.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Therefore this is what the LORD, who redeemed Abraham, says to the house of Jacob: 'Jacob will no longer be ashamed, and his face will no longer grow pale.'

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Derfor sier Herren, han som forløste Abraham, om Jakobs hus: 'Jakob skal nå ikke skamme seg, heller ikke skal hans ansikt nå bli blekt.'

• Original Norsk Bibel 1866

  Derfor, saa sagde Herren, som forløste Abraham, til Jakobs Huus: Jakob skal nu ikke (mere) beskjæmmes, og hans Ansigt skal nu ikke (mere) blegne.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Therefore thus saith the LORD, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob, Jacob shall not now be ashamed, neither shall his face now wax pale.

• KJV 1769 norsk

  Derfor sier Herren, han som gjenløste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal nå ikke skamme seg, og hans ansikt skal nå ikke blekne.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Therefore thus says the LORD, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob, Jacob shall not now be ashamed, neither shall his face now grow pale.

• King James Version 1611 (Original)

  Therefore thus saith the LORD, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob, Jacob shall not now be ashamed, neither shall his face now wax pale.

• Norsk oversettelse av Webster

  Derfor sier Herren, som gjenløste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal nå ikke skamme seg, heller ikke skal hans ansikt nå blekne.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Derfor, så sier Herren, som befridde Abraham, om Jakobs hus: 'Nå er ikke Jakob lenger skamfull, og hans ansikt skal ikke blekne.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Derfor sier Herren, som løste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal ikke nå skamme seg, og hans ansikt skal ikke bli blekt.

• Norsk oversettelse av BBE

  Av denne grunn sier Herren, Abrahams redningsmann, om Jakobs slekt: Jakob skal ikke lenger bli til skamme eller hans ansikt fylles med frykt.

• Coverdale Bible (1535)

  And therfore the LORDE (euen the defender of Abraham) saieth thus vnto the house of Iacob: Now shal not Iacob be ashamed, nor his face cofounded,

• Geneva Bible (1560)

  Therefore thus sayth the Lorde vnto the house of Iaakob, euen hee that redeemed Abraham, Iaakob shall not now be confounded, neither now shal his face be pale.

• Bishops' Bible (1568)

  Therefore thus saith the Lorde to the house of Iacob, euen thus saith he that redeemed Abraham: Iacob shall not nowe be confounded, nor his face pale.

• Authorized King James Version (1611)

  Therefore thus saith the LORD, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob, Jacob shall not now be ashamed, neither shall his face now wax pale.

• Webster's Bible (1833)

  Therefore thus says Yahweh, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob: Jacob shall not now be ashamed, neither shall his face now wax pale.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Therefore, thus said Jehovah, Who ransomed Abraham, Concerning the house of Jacob: `Not now ashamed is Jacob, Nor now doth his face become pale,

• American Standard Version (1901)

  Therefore thus saith Jehovah, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob: Jacob shall not now be ashamed, neither shall his face now wax pale.

• Bible in Basic English (1941)

  For this reason the Lord, the saviour of Abraham, says about the family of Jacob, Jacob will not now be put to shame, or his face be clouded with fear.

• World English Bible (2000)

  Therefore thus says Yahweh, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob: "Jacob shall no longer be ashamed, neither shall his face grow pale.

• NET Bible® (New English Translation)

  So this is what the LORD, the one who delivered Abraham, has said to the family of Jacob:“Jacob will no longer be ashamed; their faces will no longer show their embarrassment.

Referenced Verses

• Jes 51:2 : 2 Se på Abraham, deres far, og på Sara, som fødte dere. Jeg kalte ham da han var én, og jeg velsignet ham og gjorde ham mange.
• Jes 45:17 : 17 Israel er frelst ved Herren med en evig frelse. Dere skal ikke bli til skamme eller ydmyket til evig tid.
• Jes 54:4 : 4 Vær ikke redd, for du skal ikke bli til skamme; la deg ikke ydmyke, for du skal ikke bli vanæret. For du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske skammen for din enketilstand.
• Jes 60:1-9 : 1 Reis deg, strål, for ditt lys er kommet, og Herrens herlighet er gått opp over deg. 2 For se, mørket dekker jorden og det dype mørket folkene, men over deg går Herren opp, og hans herlighet skal bli sett over deg. 3 Folkeslag skal komme til ditt lys, og konger til glansen av din stråleglans. 4 Løft opp øynene dine og se deg omkring: alle samles og kommer til deg, dine sønner kommer fra det fjerne, og dine døtre bæres på armen. 5 Da skal du se det og stråle av glede, ditt hjerte skal banke og utvide seg. For havets rikdom skal føres til deg, og folkeslagenes rikdommer skal komme til deg. 6 En mengde kameler skal dekke deg, unge kameler fra Midjan og Efa. Alle fra Saba skal komme, de skal bære gull og røkelse og forkynne Herrens pris. 7 Alle Keders sauer skal samles til deg. Nebajots værer skal tjene deg, de skal ofres med velbehag på mitt alter, og jeg vil herliggjøre mitt herlige hus. 8 Hvem er disse som kommer flyvende som skyer, som duer til sine dueslag? 9 For meg skal kystlandene vente, og Tarsis' skip skal komme først for å føre dine sønner fra det fjerne, deres sølv og gull med dem, for Herrens, din Guds navn, og for Israels Hellige, for han har herliggjort deg.
• Jes 61:7-9 : 7 I stedet for deres skam skal dere få dobbelt del, og i stedet for ydmykelse skal de juble over sin del. Derfor skal de få dobbelt del i sitt land, og evig glede skal være deres. 8 For jeg, Herren, elsker rettferd og hater ran med urett. Jeg vil gi dem deres lønn i sannhet og opprette en evig pakt med dem. 9 Deres etterkommere skal bli kjent blant nasjonene, deres avkom blant folkene. Alle som ser dem, skal kjenne dem som ætten Herren har velsignet. 10 Jeg vil glede meg høyt i Herren, og min sjel skal juble i min Gud. For han har kledd meg i frelsens klær, svøpt meg i rettferdighetens kappe, som en brudgom som bærer en prydelse og som en brud som pryder seg med sine smykker. 11 For som jorden får fram vekster, og som en have lar sådde frø spire frem, slik vil Herren Gud la rettferdighet og lovprisning spire frem foran alle folkeslag.
• Jes 63:16 : 16 For du er vår far. Selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss, er du, Herre, vår far, vår gjenløser fra evig, ditt navn.
• Jer 30:5-7 : 5 «For så sier Herren: Vi har hørt et skrik av terror, frykt og ingen fred. 6 Spør nå og se om en mann føder barn. Hvorfor ser jeg at hver mann holder hendene sine på hoftene som en fødende kvinne, og alle ansikter har blitt bleke? 7 Å, for stor er denne dagen, ingen annen er som den, det er en tid med trengsel for Jakob, men han skal bli frelst fra den.
• Jer 30:10 : 10 Og du, frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, og vær ikke redd, Israel. For se, jeg frelser deg fra det fjerne og dine etterkommere fra det landet de er bortført til. Jakob skal vende tilbake, være i ro og trygg, og ingen skal skremme ham.
• Jer 31:10-12 : 10 Hør Herrens ord, dere folkeslag, og forkynn det på de fjerne øyer. Si: 'Han som spredte Israel, skal samle dem og vokte dem som en hyrde passer sin flokk.' 11 For Herren har forløst Jakob, og han har reddet ham fra hånden som var sterkere enn ham. 12 De skal komme og juble på Sions høyde. De skal strømme til Herrens gode gaver: korn, ny vin, olje, og unge av sauer og storfe. Deres sjel skal være som en vannrik hage, og de skal aldri mer kjenne nød.
• Jer 33:24-26 : 24 Har du ikke lagt merke til hva dette folk har sagt: De to familiene Herren har utvalgt – dem har han foraktet? Derfor forakter de også mitt folk, som ikke lenger er et folk for deres øyne. 25 Så sier Herren: Hvis ikke min pakt med dag og natt står fast, og hvis jeg ikke har satt stiftelsene i himmelen og på jorden, 26 da vil jeg også forkaste Jakobs ætt og min tjener David, så jeg ikke vil ta noen av hans ætt til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. Men jeg vil vende deres skjebne og vise dem medynk.
• Esek 37:24 : 24 Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal leve etter mine lover og følge mine forskrifter og gjøre etter dem.
• Esek 37:28 : 28 Da skal folkene innse at jeg, Herren, helliger Israel når min helligdom er midt iblant dem for alltid.
• Esek 39:25-40:48 : 25 Derfor, så sier Herren Gud: Nå vil jeg føre tilbake Jakobs skjebne, og jeg vil ha medlidenhet med hele Israels hus, og jeg vil bry meg om mitt hellige navn. 26 De skal bære sin skam og alle sine troløse handlinger mot meg, når de bor trygt i sitt land, uten noen som skremmer. 27 Når jeg bringer dem tilbake fra folkene og samler dem fra deres fienders land, vil jeg gjennom dem bli helliget for mange folkeslags øyne. 28 De skal forstå at jeg er Herren deres Gud, når jeg fører dem i fangenskap blant folkeslagene, og samler dem tilbake til deres land, og jeg vil ikke lenger la noen av dem bli der igjen. 29 Jeg vil ikke lenger skjule mitt ansikt for dem, for jeg har utøst min ånd over Israels hus, sier Herren Gud. 1 I det tjuefemte året av vår eksil, ved årets begynnelse, på den tiende dagen i måneden, fjorten år etter at byen ble slått, ble Herrens hånd lagt på meg, og han førte meg dit. 2 I Guds syner førte han meg til Israels land og satte meg på et meget høyt fjell. På det var det som en bygning som lignet en by mot sør. 3 Han førte meg dit, og se, en mann var der, hvis utseende var som bronse. Han hadde en linsnor og en målestav i hånden og sto ved porten. 4 Mannen talte til meg: "Menneskesønn, se med øynene dine, hør med ørene dine og legg merke til alt jeg viser deg. For du har blitt ført hit for at jeg skal vise deg dette. Forkynn alt du ser til Israels hus." 5 Og se, det var en mur utenfor huset som omgav det helt rundt. Måleinstrumentet i mannens hånd var seks alen lang, hver alen var en alen og en håndsbredd. Han målte murens bredde – én målestang – og høyden – én målestang. 6 Så gikk han til porten som vendte mot øst. Han gikk opp trappen og målte dørterskelen til porten, én målestang bred, og den andre terskelen én målestang bred. 7 Hvert vaktkammer var én målestang lang og én målestang bred. Mellem kamrene var det fem alen, og portens terskel ved forhallen til porten, mot huset, var én målestang. 8 Så målte han portens vestibyle mot huset, én målestang. 9 Han målte vestibylen til porten, åtte alen, og dens pilarer to alen. Vestibylene til porten vendte mot huset. 10 Portens vaktkamre på begge sider var tre på hver side. De hadde samme mål, og søylene hadde også samme mål på begge sider. 11 Så målte han inngangen til porten, ti alen bred og portens lengde, tretten alen. 12 Foran kamrene var det en kant på én alen på den ene siden og én alen på den andre siden. Hvert kammer var seks alen på den ene siden og seks alen på den andre siden. 13 Så målte han porten fra taket på det ene kammeret til taket på det andre. Bredde: tjuefem alen; dør vendte mot dør. 14 Han laget også pilarene, seksti alen høye, og ved pilarne på forgården var porten omgitt på alle kanter. 15 Fra fronten av inngangsporten til forsiden av vestibylen ved den indre porten var det femti alen. 16 Vinduene med trange åpninger vendte mot vaktkamrene og deres pilarer, mot innsiden av porten, rundt omkring; og søylene hadde også vinduer rundt omkring mot innsiden. På pilarne var det palmetreutskjæringer. 17 Så førte han meg til den ytre forgården. Der var det rom, og det var lagt steinflater i forgården helt rundt. Tretti rom vendte mot steinflaten. 18 Steinflaten lå langs portene og strakte seg tilsvarende lengden på portene. Det var den nederste steinflaten. 19 Han målte bredden fra det nederste portens front til den indre forgårdens forside utenfor. Det var hundre alen, både mot øst og mot nord. 20 Han målte også lengden og bredden på den nordvendte porten som var mot den ytre forgården. 21 Dens vaktkamre, tre på hver side, pilarer og vestibyler hadde samme mål som den første porten. Lengden var femti alen, og bredden tjuefem alen. 22 Dens vinduer, vestibyler og palmer var av samme mål som de på porten som vendte mot øst. Den ble nådd ved sju trappetrinn, og vestibylen lå foran dem. 23 En port til den indre forgården lå rett overfor den nordlige porten og den østlige porten. Han målte hundre alen fra port til port. 24 Så førte han meg mot sør, og se, der var en port mot sør. Han målte dens pilarer og vestibyler, de hadde samme mål som de andre. 25 Både åpningene og pilarene rundt omkring hadde vinduer, som de andre. Lengden var femti alen, og bredden var tjuefem alen. 26 Den hadde sju trappetrinn opp til vestibylen foran dem, og det var palmer på pilarene, én på hver side. 27 En port til den indre forgården lå mot sør. Han målte hundre alen fra porten mot sør til den ytre porten. 28 Så førte han meg gjennom den sørlige porten inn i den indre forgården. Han målte den sørlige porten; målene var de samme som de andre. 29 Dens vaktkamre, pilarer og vestibyler hadde samme mål som de andre, og det var vinduer rundt omkring. Lengden var femti alen, og bredden var tjuefem alen. 30 Vestibylene rundt omkring målte fem og tjue alen i lengde og fem alen i bredde. 31 Og dens vestibyle vendte mot den ytre forgården, og det var palmer på pilarene. Det var åtte trappetrinn opp til den. 32 Så førte han meg til den indre forgården gjennom østporten, og han målte porten etter de samme målene. 33 Dens vaktkamre, pilarer og vestibyler hadde de samme målene, og det var vinduer rundt omkring. Lengden var femti alen, og bredden var tjuefem alen. 34 Dens vestibyle vendte mot den ytre forgården, og det var palmer på dens pilarer, én på hver side. Det var åtte trappetrinn opp til den. 35 Så førte han meg til nordporten, og han målte den etter de samme målene. 36 Dens vaktkamre, pilarer og vestibyler hadde de samme målene, og det var vinduer rundt omkring. Lengden var femti alen, og bredden var tjuefem alen. 37 Dens vestibyle vendte mot den ytre forgården, og det var palmer på pilarene, én på hver side. Det var åtte trappetrinn opp til den. 38 Det var et kammer og en åpning i pilarene ved portene der de vasket brennofferet. 39 Og i portens vestibyle var det to bord på hver side til å slakte brennofferet, syndofferet og skyldofferet. 40 Ytterst ved siden av inngangen til nordporten var det to bord, og på den andre siden, mot vestibylen, var det også to bord. 41 Det var fire bord på den ene siden og fire bord på den andre siden, ved porten; i alt åtte bord til å slakte offerdyrene på. 42 Fire bord til brennofferet var av tilhogd stein. Deres lengde var en og en halv alen, deres bredde en og en halv alen, og deres høyde en alen. På disse bordene la de redskapene som ble brukt til slakting av brennofferet og slaktofferet. 43 Rundt kanten, en handsbredde bred, var det kroker som man festet redskaper i. På bordene skulle kjøttet til offeret ligge. 44 Utenfor den indre porten var det kamre for sangerne i den indre forgården, ett vendte mot nord ved nordporten og ett vendte mot øst ved østporten. 45 Han talte til meg og sa: "Dette er kammeret som vender mot sør og som er for prestene, de som vokter oppsynet med tempelet. 46 Og kammeret som vender mot nord er for prestene, de som har oppsyn med alteret. Det er sønnene av Sadok, av Levis etterkommere, som nærmer seg Herren for å tjene ham. 47 Så målte han forgården: dens lengde var hundre alen, dens bredde også hundre alen, helt kvadratisk. Alteret sto foran tempelet. 48 Han førte meg inn til templets vestibyle, og han målte vestibylen: bredden av pilarene var fem alen på hver side. Bredden av inngangen var tre alen på hver side.
• Joel 2:27 : 27 Dere skal vite at jeg bor midt i Israel, at jeg er Herren deres Gud, og ingen annen. Mitt folk skal aldri mer skamme seg.
• Luk 1:68 : 68 «Velsignet er Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det.
• Rom 11:11-24 : 11 Jeg spør da: Har de snublet for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, for å gjøre dem nidkjære. 12 Men hvis deres fall er verdens rikdom, og deres tap hedningenes rikdom, hvor mye mer vil ikke deres fylde være? 13 Til dere hedninger sier jeg: Så sant jeg er apostel for hedningene, priser jeg min tjeneste, 14 for om jeg på noen måte kunne gjøre mine egne kjødelige slektninger nidkjære, og frelse noen av dem. 15 For hvis deres forkastelse er forsoning for verden, hva vil da deres antagelse være, om ikke liv av døde? 16 Er førstegrøden hellig, så er også deigen hellig. Og er roten hellig, så er grenene det også. 17 Men hvis noen av grenene ble brukket av, og du som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem, og er blitt meddelaktig i roten og sevjen av oljetreet, 18 så rop ikke av glede overfor grenene. Men hvis du roper, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg. 19 Da vil du si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn. 20 Godt! På grunn av vantro ble de brukket av, men du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt! 21 Hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, skal han heller ikke spare deg. 22 Se da hvor Guds godhet og strenghet er: strenghet mot dem som falt, men Guds godhet mot deg, så lenge du blir i hans godhet. Ellers skal du også bli avskåret. 23 Men også de, hvis de ikke fortsetter i vantro, skal bli podet inn igjen. For Gud er mektig til å pode dem inn igjen. 24 For dersom du ble skåret av det som av naturen er en vill oljekvist, og mot naturen ble podet inn i et edelt oljetre, hvor mye mer vil da disse, som er naturlige grener, bli podet tilbake i sitt eget oljetre?
• 1 Pet 1:18-19 : 18 For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, som sølv eller gull, dere ble frikjøpt fra den meningsløse ferd som var arvet fra fedrene, 19 men med Kristi dyrebare blod, som av et feilfritt og lyteløst lam.
• Åp 5:9 : 9 Og de sang en ny sang og sa: "Du er verdig til å ta boken og åpne dens segl, for du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du oss til Gud fra hver stamme og språk og folk og nasjon.
• Jes 45:25 : 25 I Herren skal hele Israels ætt bli rettferdiggjort og prise seg lykkelige.
• Jes 46:3-4 : 3 Hør på meg, Jakobs hus og hele Israels rest, dere som er blitt båret fra mors liv, løftet fra mors liv. 4 Til deres alderdom er jeg den samme, til dine grå hår vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil bære dere, jeg vil bære og frelse dere.
• Jes 49:7-9 : 7 Så sier Herren, Israels gjenløser, hans Hellige, til ham som er foraktet av mennesker, avskydd av nasjoner, tjener for herskere: Konger skal se det, og reise seg, fyrster skal se, og tilbe, for Herrens skyld, fordi han er trofast, Israels Hellige, som har valgt deg. 8 Så sier Herren: I nådens tid har jeg hørt deg, og på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket for å oppreise landet og gi arv etter de ødelagte eiendommer. 9 Å si til de fangne: Kom ut! Til dem som er i mørket: Vis dere! De skal beite langs veiene, deres beitemark skal være på alle høydedrag. 10 De skal ikke sulte, de skal ikke tørste, hete og sol skal ikke slå dem, for han som forbarmer seg over dem, skal lede dem. Han skal føre dem til vannkilder. 11 Jeg vil gjøre alle mine fjell til veier, og mine høyveier skal bli reist opp. 12 Se, disse skal komme fra det fjerne, og se, disse fra nord og fra vest, og disse fra Sinims land. 13 Juble, himler, og fryd deg, jord! Bryt ut i jubel, fjell, for Herren har trøstet sitt folk, og over sine elendige vil han forbarme seg. 14 Men Sion sa: Herren har forlatt meg, min Herre har glemt meg. 15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over barn av sitt morsliv? Selv om disse skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg. 16 Se, i mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg. 17 Dine barn skynder seg tilbake, de som rev deg ned og ødela deg, skal dra bort fra deg. 18 Løft opp øynene dine og se deg omkring, alle disse blir samlet og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier Herren: Du skal ta dem på deg som et smykke, som en brud skal du binde dem om deg. 19 For dine ruiner og dine øde steder og ditt ødelagte land - nå skal det bli for trangt for dem som bor der, og de som ødela deg, skal være borte. 20 Barna født i sorgen din vil ennå si til deg: 'Plassen er for trang for meg, gjør plass for meg så jeg kan bo her.' 21 Da vil du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, en landflyktig og drevet omkring. Hvem har oppdratt disse? Jeg var alene igjen, hvor var de da?' 22 Så sier Herren Gud: Se, jeg vil løfte min hånd for folkeslagene, og for folkene vil jeg heve mitt banner. De skal bringe dine sønner i sine armer, og dine døtre skal bæres på skulderen. 23 Konger skal være dine fosterfedre og deres dronninger dine ammer. De skal bøye seg for deg med ansiktet mot jorden og slikke støvet av dine føtter. Da skal du kjenne at jeg er Herren, for de som håper på meg, skal ikke bli til skamme. 24 Kan bytte tas fra den sterke, eller kan fangene til en rettferdig bli befridd? 25 Ja, sier Herren: Fangene skal tas fra den sterke, og byttet skal befris fra tyrannen. Jeg vil stride mot dem som strider mot deg, og dine barn vil jeg frelse. 26 Jeg vil la dine undertrykkere spise sitt eget kjøtt, og de skal bli drukne av sitt eget blod som av søt vin. Alle mennesker skal vite at jeg, Herren, er din frelser, din gjenløser, Jakobs Mektige.
• 1 Mos 48:16 : 16 engelen som har utfridd meg fra alt ondt, han velsigne guttene, og må mitt navn virke i dem, samt navnet til mine fedre, Abraham og Isak, så de må vokse til i mengde midt i jorden.'
• Jos 24:2-5 : 2 Joshua sa til hele folket: «Så sier Herren, Israels Gud: I gamle dager bodde deres forfedre, inkludert Tarah, Abrahams og Nahors far, på den andre siden av elven, og de tjente andre guder. 3 Men jeg tok deres forfar Abraham fra landene på den andre siden av elven, lot ham vandre gjennom Kanaans land, gjorde hans etterkommere tallrike og ga ham Isak. 4 Til Isak ga jeg Jakob og Esau. Esau ga jeg Se'irs fjellområde som eiendom, mens Jakob og hans sønner dro ned til Egypt. 5 Jeg sendte Moses og Aron og rammet Egypt med plager slik jeg gjorde blant dem. Etterpå førte jeg dere ut.
• Neh 9:7-8 : 7 Du er Herren, Gud, som utvalgte Abram, førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast for ditt ansikt og gjorde en pakt med ham om å gi Kanaanittenes, Hetittenes, Amorittenes, Perisittenes, Jebusittenes og Girgasittenes land til hans etterkommere. Og du holdt dine løfter, for du er rettferdig.
• Jes 41:8-9 : 8 Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn. 9 Du som jeg grep fra jordens ender og kalte fra de fjerneste hjørner, og til deg sa jeg: 'Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.'
• Jes 41:14 : 14 Frykt ikke, Jakob, du orm, dere få menn av Israel; jeg har hjulpet deg, sier Herren, og din gjenløser, Israels Hellige.
• Jes 44:21-26 : 21 Husk disse tingene, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har dannet deg, du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg. 22 Jeg har utslettet dine overtredelser som en sky og dine synder som en tåke. Vend tilbake til meg, for jeg har løskjøpt deg. 23 Juble, dere himler, for Herren har gjort det. Rop av jubel, dere jordens dyp, bryt ut i sang, dere fjell, du skog, og hvert tre i den! For Herren har gjenløst Jakob, og i Israel viser han sin herlighet. 24 Så sier Herren, din gjenløser og din skaper fra mors liv: Jeg er Herren, som gjør alt, som alene utspenner himlene, som brer ut jorden ved meg selv. 25 Jeg som gjør tegnene til løgnere til intet og gjør spåmenn gale, jeg som får vise menn til å falle tilbake og gjør deres kunnskap til dårskap. 26 Jeg som bekrefter min tjeneres ord og fullfører mine sendebuds planer, som sier om Jerusalem: Hun skal bli bebodd, og om Judas byer: De skal bli bygget, og jeg skal gjenreise hennes ruiner.
• Jes 51:11 : 11 Så skal Herrens gjenløste vende tilbake og komme til Sion med jubel, evig glede skal være på deres hoder. De skal oppnå fryd og glede, og sorg og sukk skal fly.