Jesaja 37:28

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Men jeg vet når du sitter, når du går inn, og når du går ut, og hvordan du raser mot meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 139:1-9 : 1 Til korlederen. En salme av David. Herre, du har ransaket meg og kjenner meg. 2 Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg, du forstår mine tanker langt borte fra. 3 Du gransker min vei og mitt leie, og du er fortrolig med alle mine veier. 4 For enda ikke et ord er på min tunge, se, Herre, du vet det fullt og helt. 5 Bakfra og forfra omslutter du meg, og du legger din hånd på meg. 6 Å forstå dette er for underfullt for meg, det er for høyt, jeg kan ikke fatte det. 7 Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, eller hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? 8 Stiger jeg opp til himmelen, så er du der, legger jeg meg i dødsriket, se, du er der. 9 Tar jeg morgenrødens vinger og slår meg ned ved havets ytterste grense, 10 så vil også der din hånd lede meg, og din høyre hånd holde meg fast. 11 Sier jeg: Mørket vil dekke meg, så er natten lys rundt omkring meg.
  • Ordsp 5:21 : 21 For menneskets veier ligger åpne for Herrens øyne, og han vurderer alle hans stier.
  • Ordsp 15:3 : 3 Herrens øyne er overalt, de våker over de onde og de gode.
  • Jer 23:23-24 : 23 Er jeg en Gud nær ved, sier Herren, og ikke en Gud langt borte? 24 Kan noen skjule seg på hemmelige steder så jeg ikke ser ham? sier Herren. Fyller ikke jeg himmelen og jorden, sier Herren?
  • Åp 2:13 : 13 Jeg vet hvor du bor; der hvor Satan har sin trone. Og du holder fast ved mitt navn og har ikke fornektet troen på meg, selv i de dagene da Antipas, mitt trofaste vitne, ble drept hos dere, der Satan bor.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 97%

    27Men jeg vet når du sitter og når du går ut og når du kommer inn, og jeg vet om ditt raseri mot meg.

    28Fordi du raser mot meg, og din hovmodighet har nådd mine ører, skal jeg sette min krok i din nese og mitt bissel i dine lepper, og jeg skal føre deg tilbake den veien du kom.

  • 29Fordi du raser mot meg, og din arrogante tale har nådd mine ører, vil jeg sette min krok i nesen din og mitt bissel i leppene dine, og føre deg tilbake den veien du kom.

  • 79%

    27Se, jeg vet hva dere tenker, og de ondsinnede planer dere smir mot meg.

    28For dere spør: 'Hvor er de manns edle hus, hvor er de ondes telt?'

  • 18Herren lot meg vite det, og jeg fikk kunnskap om det; da viste han meg deres gjerninger.

  • 76%

    1Til korlederen. En salme av David. Herre, du har ransaket meg og kjenner meg.

    2Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg, du forstår mine tanker langt borte fra.

    3Du gransker min vei og mitt leie, og du er fortrolig med alle mine veier.

    4For enda ikke et ord er på min tunge, se, Herre, du vet det fullt og helt.

    5Bakfra og forfra omslutter du meg, og du legger din hånd på meg.

  • 74%

    14Jeg vil få dine fiender til å føre deg til et land du ikke kjenner; for en ild er tent i min vrede, den vil brenne mot deg.

    15Du vet det, Herre; husk meg, og ta meg i betraktning, hevn meg på dem som forfølger meg. Forleng ikke din tålmodighet med meg, men ta meg ikke bort, du vet at jeg bærer hån for din skyld.

  • 23Men du, Herre, kjenner til alle deres råd mot meg for å drepe meg. Tilgi ikke deres synd, slett ikke deres synd fra ditt åsyn, men la dem snuble foran deg; gjør med dem i din vrede.

  • 23For jeg vet at du vil bringe meg til døden, til det stedet hvor alt levende møtes.

  • 27La dem vite at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det.

  • 3Men du, Herre, kjenner meg, du ser meg og har prøvet mitt hjerte overfor deg. Dra dem bort som får til slakt, og sett dem til side til dagen for å bli drept.

  • 3Jeg utøser min klage foran ham, foran ham forteller jeg om min nød.

  • 17Du fornyer dine vitnesbyrd mot meg, øker din harme mot meg; skiftende kamphærer er mot meg.

  • 11Men du, Herre, vær meg nådig, reis meg opp, så jeg kan gjengjelde dem.

  • 16Men jeg har ikke hastet bort fra å være en hyrde etter deg, og jeg har ikke ønsket dagen med motgang. Du vet hva som kom fra mine lepper, det er rett for ditt ansikt.

  • 17Du er fylt med de ondes dom; dom og rettferdighet skal gripe deg.

  • 7Selv om du vet at jeg ikke er skyldig, er det ingen som kan redde meg fra din hånd.

  • 28da gruer jeg meg for alle mine plager, fordi jeg vet at du ikke frikjenner meg.

  • 6så vet at Gud har fordreid meg, og Hans nett har omringet meg.

  • 7Jeg hater dem som holder seg til tomhetens avguder, men jeg stoler på Herren.

  • 20Men, Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg overgitt min sak.

  • 23Gud forstår dens vei, og han kjenner dens sted.

  • 71%

    60Du har sett all deres hevn, alle deres planer mot meg.

    61Du har hørt deres hån, Herre, alle deres tanker mot meg.

  • 15Men da jeg snublet, gledet de seg og samlet seg imot meg; de som jeg ikke kjente, samlet seg mot meg, og de fortsatte å rive i stykker uten opphold.

  • 24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og regner meg som din fiende?

  • 3Om bare jeg visste hvor jeg kunne finne ham. Jeg ville komme til hans bolig.

  • 16Jeg er elendig og dør fra ungdommen av, jeg har båret dine redsler, jeg er fortvilet.

  • 71%

    20så du kan ta det til dets grenseland og kjenner stiene til dets hus?

    21Du vet det, for du var jo født den gangen og dine dagers tall er mange.

  • 8Men du har sagt i mine ører, og jeg hørte lyden av dine ord.

  • 13Likevel skjulte du disse tingene i ditt hjerte; jeg vet at dette er hos deg.

  • 12Men du, Herre, hærskarenes Gud, prøver de rettferdige, ser hjerte og nyrer, la meg se din hevn på dem, for til deg har jeg lagt fram mine saker.

  • 10Jeg ble stum og åpnet ikke min munn, for det er du som har gjort det.

  • 4For jeg vet at du er hard, at din nakke er en jernsen, og din panne er av kobber.

  • 31Før sverdet tilbake til sliren! På ditt fødested, i det landet du ble skapt, skal jeg dømme deg.

  • 4Vet du ikke dette fra oldtiden, siden mennesket ble satt på jorden:

  • 11Hvem kjenner styrken i din vrede? Din harme er stor som den frykt du er verdig.

  • 25Du kjenner Abner, Ners sønn! Han kom for å bedra deg og finne ut om dine bevegelser, for å vite alt du gjør.

  • 1En psalm av David. For å bringe i minne.

  • 13Herren skal dømme mellom meg og deg. Herren skal hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.

  • 3Og på dette har du festet dine øyne, og meg fører du for dom.

  • 7Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, eller hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?

  • 23Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og se mine tanker.