Dommernes bok 2:21
så vil heller ikke jeg lenger drive ut noen for dem fra de folkeslag Josva lot være igjen da han døde.»
så vil heller ikke jeg lenger drive ut noen for dem fra de folkeslag Josva lot være igjen da han døde.»
skal heller ikke jeg heretter drive bort noen av de folkeslagene som sto igjen etter Josva, dem han lot være igjen da han døde,
skal heller ikke jeg lenger drive ut for dem noen av de folkeslagene som Josva lot bli igjen da han døde.
skal heller ikke jeg lenger drive noen bort for dem av de folkene som sto igjen etter Josva da han døde.
vil jeg heller ikke lenger drive ut noen foran dem av de folkeslagene som Josva etterlot da han døde.
så vil jeg heller ikke lenger drive bort noen fra de nasjonene som Josva etterlot da han døde,
vil jeg heller ikke fra nå av drive ut noen av nasjonene som Josva lot bli igjen da han døde:
vil jeg heller ikke mer drive noen bort fra deres ansikt fra de folkeslag Josva lot være igjen da han døde.
vil jeg heller ikke drive bort noen av de folkeslagene som Josva lot bli igjen da han døde.
vil jeg heller ikke lenger drive ut noe av de nasjonene som Josva lot bli igjen da han døde.
skal jeg fremover ikke drive ut noen av de nasjoner Josva etterlot seg da han døde.
vil jeg heller ikke lenger drive ut noe av de nasjonene som Josva lot bli igjen da han døde.
'I will no longer drive out before them any of the nations that Joshua left when he died.'
derfor vil heller ikke jeg lenger drive ut for dem noen av de folkene som Josva lot bli da han døde,
da vil jeg og ikke ydermere fordrive Nogen fra deres Ansigt af Hedningerne, som Josva lod efter, der han døde;
I also will not henceforth drive out any from before them of the nations which Joshua left when he died:
Dermed vil jeg ikke fra nå av drive ut noen fra foran dem av de nasjonene som Josva etterlot da han døde:
I also will not henceforth drive out any from before them of the nations which Joshua left when he died:
I also will not henceforth drive out any from before them of the nations which Joshua left when he died:
vil jeg heller ikke lenger drive ut noen av de nasjonene som Josva etterlot da han døde.
så skal jeg heller ikke drive bort noen av de folkene som Josva lot bli igjen da han døde,
så vil jeg ikke lenger drive bort noen av de folkeslagene som Josva etterlot da han døde;
Fra nå av vil jeg ikke lenger drive ut noen av de folkene som var igjen da Josva døde.
I also will not henceforth drive out any from before them of the nations that Joshua left when he died;
I also will not henceforth drive out any from before them of the nations which Joshua left when he died:
I wil from hence forth dryue out none of the Heythen, who Iosua lefte behynde him, wha he dyed,
Therefore will I no more cast out before them any of the nations, which Ioshua left when he dyed,
I will hencefoorth not cast out before them one man of the nations whiche Iosuah left when he dyed:
I also will not henceforth drive out any from before them of the nations which Joshua left when he died:
I also will not henceforth drive out any from before them of the nations that Joshua left when he died;
I also continue not to dispossess any from before them of the nations which Joshua hath left when he dieth,
I also will not henceforth drive out any from before them of the nations that Joshua left when he died;
I also will not henceforth drive out any from before them of the nations that Joshua left when he died;
From now on I will not go on driving out from before them any of the nations which at the death of Joshua were still living in this land;
I also will not henceforth drive out any from before them of the nations that Joshua left when he died;
So I will no longer remove before them any of the nations that Joshua left unconquered when he died,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22For å sette Israel på prøve, om de vil holde Herrens vei og vandre på den, slik som deres fedre gjorde, eller ikke.
23Så lot Herren disse nasjonene bli, uten å drive dem raskt ut, og han gav dem ikke i Josvas hånd.
2Og dere skal ikke lage noen pakt med innbyggerne i dette landet, men dere skal rive ned deres altere. Men dere har ikke lyttet til min røst. Hvorfor har dere gjort dette?
3Derfor sier jeg nå: Jeg vil ikke drive dem ut for dere, men de skal være som torner i sidene deres, og deres guder skal bli en snare for dere.»
8Jeg vil ikke mer la Israel vanke omkring uten deres fedres jord, hvis de bare vil følge alt jeg har befalt dem og hele loven som min tjener Moses ga dem.
20Og Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han sa: «Fordi dette folket har overtrådt min pakt, som jeg bød deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
29Jeg vil ikke drive dem ut på ett år, for at landet ikke skal bli en ørken og de ville dyrene bli mange mot deg.
30Litt etter litt vil jeg drive dem ut foran deg, til du har vokst i antall og kan overta landet.
2Han sa til dem: 'Jeg er i dag hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke lenger gå ut og inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke krysse denne Jordan-elven.'
3Herren din Gud går foran deg, og han skal utrydde disse folkene foran deg, så du kan ta landet i eie. Josva skal gå foran deg, slik Herren har sagt.
21Men Herren ble vred på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som en arv.
22For jeg skal dø i dette landet. Jeg skal ikke krysse Jordan, men dere skal gå over og ta dette gode landet til eie.
15Som Herren hadde befalt sin tjener Moses, slik befalte Moses Josva, og Josva gjorde det. Han unnlot ingenting av alt det Herren hadde befalt Moses.
8Jeg vil ikke lenger drive Israel bort fra det landet jeg har gitt deres fedre, dersom de bare holder alt jeg har befalt dem, etter hele loven og forordningene og dommene gitt av Moses.
2Blant Israels barn var det sju stammer som ennå ikke hadde fått sin arv.
13Jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
13så skal dere vite for sikkert at Herren deres Gud ikke lenger vil drive disse nasjonene bort fra dere. De skal bli en snare og en felle for dere, og en svøpe på deres side og torner i deres øyne, inntil dere går til grunne fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
10Joshua sa: Ved dette skal dere vite at den levende Gud er midt iblant dere, og at han vil drive bort foran dere kanaanittene, hetittene, hivittene, perisittene, girgasjittene, amorittene og jebusittene.
23Herren ga Josva, Nuns sønn, dette oppdraget: 'Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg sverget å gi dem. Jeg vil være med deg.'
1Da Josva var blitt gammel og aldrende, sa Herren til ham: Du er blitt gammel, men det er fortsatt mye land igjen å erobre.
1Dette er de folkene som Herren lot bli igjen for å sette Israel på prøve, de som ikke hadde førstehånds kjennskap til krigene i Kanaan.
37På grunn av dere ble Herren også vred på meg og sa: Heller ikke du skal komme inn der.
38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme inn der. Styrk ham, for han skal føre Israel til arv.
39Deres barn, som dere sa ville bli bytte, og deres sønner, som ennå ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal komme inn der. Til dem skal jeg gi det, og de skal ta det i eie.
27Manasse drev ikke ut innbyggerne i Bet-Sjean med omliggende byer, Taanak med omliggende byer, Dor med omliggende byer, Jibleam med omliggende byer eller Megiddo med omliggende byer. Kanaaneerne fortsatte å bo i dette landet.
23Og dere skal ikke vandre etter den handlingene til de folk som jeg driver bort for dere; for de har gjort alle disse tingene, og derfor avskyr jeg dem.
2Min tjener Moses er død. Nå reis deg, gå over Jordan, du og hele dette folket, til det landet som jeg gir dem, Israels barn.
5Ingen skal kunne stå seg mot deg så lenge du lever. Som jeg var med Moses, skal jeg være med deg. Jeg vil ikke slippe deg og ikke forlate deg.
1Herren talte til Josva og sa:
6Da Josva sendte folket bort, dro Israels barn hver til sin arv for å innta landet.
7Og folket tjente Herren hele Josvas dager og hele de eldste dagene, de som levde etter Josva og hadde sett alle de store gjerningene Herren hadde gjort for Israel.
11‘Ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal se det landet som jeg lovet å gi Abraham, Isak og Jakob, siden de ikke har fulgt meg helhjertet.’
21På den tiden ga jeg også Josva en befaling og sa: 'Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Så vil Herren også gjøre med alle de kongerikene du skal krysse over til.'
21Men Benjamins barn drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem, så jebusittene bor blant Benjamins barn i Jerusalem den dag i dag.
4Når Herren din Gud driver dem ut foran deg, ikke si i ditt hjerte: 'På grunn av min rettferdighet har Herren brakt meg inn for å innta dette landet;' nei, det er på grunn av disse folkenes ondskap Herren driver dem ut foran deg.
13Da israelittene ble sterke, påla de kanaanittene plikttjeneste, men de drev dem ikke helt ut.
1Det skjedde etter mange dager, etter at Herren hadde gitt Israel ro fra alle sine fiender rundt omkring, at Josva var blitt gammel og gått langt opp i årene.
65For Herren hadde sagt til dem: «De skal dø i ørkenen.» Og det ble ingen tilbake av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
18Herren drev bort alle folk foran oss, inkludert amorittene som bodde i landet. Derfor vil også vi tjene Herren, for han er vår Gud.
2Jeg vil sende en engel foran deg og drive ut kanaaneerne, amorittene, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene.
8Og Herren sa til Josva: «Frykt ikke for dem, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne stå imot deg.»
12Israelittene kan ikke stå foran sine fiender; de snur ryggen til fiendene fordi de er selv blitt underlagt bannet. Jeg vil ikke være med dere lenger hvis dere ikke utrydder det bannlyste fra deres midte.
34De utryddet ikke folkeslagene, som Herren hadde sagt til dem,
20Alle de folkeslag som var igjen av amorittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene, som ikke var av Israels barn,