Dommernes bok 5:9
Mitt hjerte er med Israels herskere, de som villig tilbød seg blant folket. Lov Herren!
Mitt hjerte er med Israels herskere, de som villig tilbød seg blant folket. Lov Herren!
Mitt hjerte er med lederne i Israel, de som frivillig stilte seg fram blant folket. Pris Herren!
Mitt hjerte går til Israels ledere, til dem som meldte seg frivillig blant folket. Lov Herren!
Mitt hjerte er hos Israels ledere, hos dem som meldte seg frivillig i folket. Lov Herren!
Mitt hjerte er med Israels ledere, de frivillige blant folket. Pris Herren!
Mitt hjerte er med Israels ledere, som villig ofret seg blant folket. Lovpris Herren!
Mitt hjerte er vendt mot Israels ledere som frivillig tilbød seg blant folket. Velsign HERREN!
Mitt hjerte gleder seg over Israels ledere, de som viste seg villige blant folket; pris Herren!
Mitt hjerte er med Israels ledere, de frivillige blant folket. Lov Herren!
Mitt hjerte er med Israels ledere som frivillig ofret seg blant folket. Lovpris Herren.
Mitt hjerte tilhører Israels ledere, de som frivillig stilte seg blant folket. Lov Herren!
Mitt hjerte er med Israels ledere som frivillig ofret seg blant folket. Lovpris Herren.
My heart is with Israel’s commanders, with the willing volunteers among the people. Praise the Lord!
Mitt hjerte er med Israels ledere, med dem som villig tilbød seg blant folket. Lovpris Herren!
Mit Hjerte (har Lyst) til Israels Lovgivere, de, som beviste sig velvillige iblandt Folket; lover Herren!
My heart is toward the governors of Israel, that offered themselves willingly among the people. Bless ye the LORD.
Mitt hjerte er med Israels ledere, som villig ofret seg blant folket. Lovpris Herren.
My heart is with the rulers of Israel, who offered themselves willingly among the people. Bless the LORD.
My heart is toward the governors of Israel, that offered themselves willingly among the people. Bless ye the LORD.
Mitt hjerte er med Israels ledere, som villig stilte seg blant folket: pris Yahweh.
Mitt hjerte er med Israels lovgivere, som villig ofret seg blant folket. Lovpris Herren!
Mitt hjerte er med herskerne i Israel, de som tilbød seg frivillig blant folket: Pris Herren.
Kom, dere herskere i Israel, dere som ga dere selv fritt blant folket: gi Herren ære.
My hert loueth ye teachers of Israel: ye yt are frewyllinge amonge the people, prayse the LORDE.
Mine heart is set on the gouernours of Israel, and on them that are willing among the people: praise ye the Lord.
My heart loueth the gouerners of Israel, and them that are willyng among the people: O prayse ye the Lord.
My heart [is] toward the governors of Israel, that offered themselves willingly among the people. Bless ye the LORD.
My heart is toward the governors of Israel, Who offered themselves willingly among the people: Bless you Yahweh.
My heart `is' to the lawgivers of Israel, Who are offering themselves willingly among the people, Bless ye Jehovah!
My heart is toward the governors of Israel, That offered themselves willingly among the people: Bless ye Jehovah.
My heart is toward the governors of Israel, That offered themselves willingly among the people: Bless ye Jehovah.
Come, you rulers of Israel, you who gave yourselves freely among the people: give praise to the Lord.
My heart is toward the governors of Israel, who offered themselves willingly among the people. Bless Yahweh!
My heart went out to Israel’s leaders, to the people who answered the call to war. Praise the LORD!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Lov Herren når ledere leder i Israel, når folket tilbyr seg villig.
3Hør, konger! Lyss, fyrster! Jeg, til Herren, vil jeg synge, spille for Herren, Israels Gud.
9Folket gledet seg over deres frivillige offer, for med helhjertet villighet gav de til Herren. Kong David gledet seg også med stor glede.
6Da tilbød de seg frivillig, overhodene for fedrehusene, lederne for Israels stammer, høvdingene for tusen og hundre, og lederne for kongelig arbeid.
8Han valgte nye guder, da ble det strid ved portene, skjold eller lanse var ikke å se blant Israels førti tusen.
10Dere som rir på hvite esler, dere som sitter på tepper, og dere som går på veien, tal!
11Fra bueskytternes stemmer midt blant vannhenternes steder, der skal de fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, hans lederskap i Israel. Da kom Herrens folk ned til portene.
5Deretter skal Judas ledere si i sitt hjerte: Folket i Jerusalem har sin styrke i Herren, hærskarenes Gud.
29Alle menn og kvinner, hvis hjerte var villige til å gi, brakte en fri viljesgave til Herren for alt arbeidet som Herren hadde befalt gjennom Moses.
9Velsignet være Herren din Gud, som har hatt glede i deg og satt deg på Israels trone. Herren har elsket Israel for alltid, derfor har han satt deg til konge for å håndheve rett og rettferdighet.
17Jeg vet, min Gud, at du prøver hjertet og er glad i rettskaffenhet. I rettskaffenhet i mitt hjerte har jeg frivillig gitt alt dette, og nå har jeg sett ditt folk frivillig gi deg med glede.
18Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, våre fedres Gud, bevar dette for evig tid som en tilbøyelighet og tanke for ditt folks hjerte, og bered deres hjerter for deg.
2Folket velsignet alle mennene som frivillig valgte å bo i Jerusalem.
8Lovet være Herren din Gud, som har hatt behag i deg og satt deg på sin trone som konge for Herren, din Gud! I sin kjærlighet til Israel har han satt deg som konge for å håndheve rett og rettferdighet.
16Etter dem kom alle de fra Israels stammer som hadde vendt sitt hjerte til å søke Herren, Israels Gud. De kom til Jerusalem for å ofre til Herren, sine fedres Gud.
2Tal til Israels barn og la dem gi meg en gave; fra hver med et villig hjerte skal dere ta imot min offergave.
10Hvor er nå din konge som kan frelse deg i alle dine byer? Dine dommere av hvem du sa: «Gi meg en konge og fyrster».
19Israels hus, velsign Herren! Arons hus, velsign Herren!
10Nå har jeg i hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans brennende vrede skal vende seg bort fra oss.
30Kongen, Hizkia, og lederne sa til levittene at de skulle lovprise Herren med Davids og seeren Asafs ord. De lovpriste med glede, bøyde seg og tilba.
31Hizkia tok ordet og sa: 'Nå har dere viet dere til Herren. Kom fram og bring offergaver og lovprisningsofre til Herrens hus.' Forsamlingen kom med offergaver og lovprisningsofre, og alle med villig hjerte brakte brennoffer.
62Kongen og hele Israel med ham ofret slaktoffer foran Herren.
26Foran går sangerne, etter dem musikerne, midt iblant unge kvinner som slår på tamburiner.
3Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels menighet sto.
4Han sa: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og med sine hender har oppfylt det han lovet.
12Salig er det folk som har Herren til Gud, det folk han har valgt til sin arv.
4Gjør godt, Herre, mot de gode, og mot de oppriktige i hjertene deres.
20David sa til hele forsamlingen: "Pris Herren deres Gud!" Og hele forsamlingen priste Herren, deres fedres Gud, bøyde seg ned og tilbad Herren og kongen.
9Israel, stol på Herren! Han er deres hjelp og skjold.
4Dit kommer stammene, Herrens stammer, for Israel til å vitne, for å gi takk til Herrens navn.
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Om Herren har egget deg mot meg, så mottar han et offer. Men om det er mennesker, er de forbannet foran Herren, for de har drevet meg bort i dag fra å ha del i Herrens arv ved å si: Gå, tjen andre guder.
2Må Israel glede seg i sin skaper, Sions barn juble over sin konge.
6Se, Gud er min hjelper; Herren er blant dem som støtter mitt liv.
2Israels ledere, som også var overhodene for sine fedre i Israels stammer og var de som hadde tilsyn med de som var telt, kom frem med sine gaver.
1Halleluja! Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, i forsamlingen av de oppriktige og i menigheten.
9Han ga dem følgende pålegg: "Slik skal dere handle i frykt for Herren, i trofasthet og med et helt hjerte.
13Så lot jeg dem fare i hjertet på deres hardhet, for at de skulle gå i sine egne planer.
11På den dagen ofret de til Herren av byttet de hadde brakt med seg, syv hundre okser og syv tusen sauer.
4Deretter satte han av noen levitter foran Herrens ark for å tjene, for å minne om, gi takk og lovprise Herren, Israels Gud.
15Så valgte jeg lederne for deres stammer, kloke og erfarne menn, og satte dem til ledere over dere – ledere over tusen, hundre, femti og ti, og som dommere for deres stammer.
21Alle hvis hjerte beveget dem, og alle hvis ånd gjorde dem villige, kom og brakte Herrens gave til arbeidet med tabernaklet, dets tjeneste, og de hellige klærne.
7Herren er min styrke og mitt skjold. Mitt hjerte stolte på ham, og jeg ble hjulpet. Derfor jubler mitt hjerte, og jeg vil prise ham med min sang.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik i kongens hjerte, for å herliggjøre Herrens hus i Jerusalem.
9Når offiserene har fullført sin tale til folket, skal de utpeke hærførere over hæren.
5Ta fra dere selv en gave til Herren. Alle som er villige i sitt hjerte skal bringe den som en gave til Herren: gull, sølv og bronse.
29Salig er du, Israel! Hvem er som deg, et folk frelst av Herren, din beskyttende skjold, og det som er ditt stolte sverd! Dine fiender skal krype for deg, og du skal trampe på deres høye steder.
17Det kom også menn fra Benjamin og Juda til David i festningen.
10Sammen med de små barna deres, konene deres og innflytterne blant dere, de som hugger ved og de som henter vann.
14Kongen snudde seg og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.