Lukas 17:32
Husk Lots kone.
Husk Lots kone.
Husk Lots kone.
Husk Lots kone!
Husk Lots kone!
Husk Lots hustru.
Husk Lots kone.
Husk Lots kone.
Husk Lots kone.
Husk Lots hustru.
Husk Lots kone.
Husk Lots hustru.
Husk på Lots kone!
Husk på Lots hustru!
Husk på Lots hustru!
Remember Lot's wife!
Husk Lots hustru!
Kommer Loths Hustru ihu.
Remember Lot's wife.
Husk Lots hustru.
Remember Lot's wife.
Remember Lot's wife.
Husk Lots hustru!
Husk Lots hustru.
Husk på Lots kone.
Husk Lots kone.
Remember Lottes wyfe.
Remebre Lottes wife.
Remember Lots wife.
Remember lottes wyfe.
‹Remember Lot's wife.›
Remember Lot's wife!
remember the wife of Lot.
Remember Lot's wife.
Remember Lot's wife.
Keep in mind Lot's wife.
Remember Lot's wife!
Remember Lot’s wife!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28På samme måte som det var i Lots dager: De spiste og drakk, kjøpte og solgte, plantet og bygde.
29Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
30Slik vil det være på den dag da Menneskesønnen åpenbares.
31Den dagen skal den som er på taket og har eiendeler i huset, ikke gå ned for å hente dem. Og på samme måte; den som er ute på markene, la ham ikke vende tilbake.
33Den som prøver å bevare sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv, skal bevare det.
14Da gikk Lot ut og talte til sine svigersønner, som skulle gifte seg med døtrene hans, og sa: «Stå opp, gå bort fra dette stedet, for Herren skal ødelegge byen.» Men for svigersønnene virket det som han bare spøkte.
15Ved morgengry skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir feid bort på grunn av byens synd.»
16Og da han nølte, grep mennene ham, hans kone og hans to døtre i hendene, fordi Herren hadde medlidenhet med ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem ut, sa en: «Flykt for livet ditt! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten! Flykt til fjellene, så du ikke går til grunne.»
18Men Lot sa til dem: «Ikke slik, min herre!»
26Men Lots kone, som var bak ham, snudde seg og så seg tilbake, og hun ble til en søyle av salt.
28Han så nedover Sodoma og Gomorra og over hele sletten og så at røyk steg opp fra jorden som røyk fra en smelteovn.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og førte Lot ut fra ødeleggelsen mens han omstyrtet byene der Lot hadde bodd.
30Lot gikk opp fra Soar og bosatte seg i fjellet sammen med sine to døtre, for han våget ikke å være i Soar. Han bodde i en hule med sine to døtre.
15Den som er på taket, må ikke gå ned eller gå inn for å hente noe fra huset.
16Og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.
17Ve dem som er gravide, og dem som ammer i de dagene!
16da skal de i Judea flykte opp i fjellene.
17Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente noe fra sitt hus.
18Og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente klærne sine.
12Da sa mennene til Lot: «Har du noen andre her? Svigersønner, sønner, døtre eller noen andre i byen som tilhører deg, så før dem ut av stedet.
32Du er som en kvinne som begår ekteskapsbrudd, som tar imot fremmede menn i stedet for sin ektemann.
17som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.
18For hennes hus synker ned til døden, og hennes stier til de dødes ånder.
11Se til at du ikke glemmer Herren din Gud, så du ikke holder hans bud, lover og forskrifter, som jeg befaler deg i dag.
8Husk sabbatsdagen og hold den hellig.
25Ikke begjær hennes skjønnhet i ditt hjerte og la deg ikke fange av hennes øyelokk.
17Men dere, kjære, husk de ord som ble talt tidligere av vår Herre Jesu Kristi apostler.
6Lot gikk ut til dem ved inngangen, lukket døren bak seg,
7og sa: «Mine brødre, jeg ber dere, gjør ikke noe ondt!»
36for at han ikke skal finne dere sovende når han plutselig kommer.
37Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!
12Derfor, den som tror han står, se til at han ikke faller.
8Hold din vei borte fra henne, kom ikke nær inngangen til hennes hus.
9Så du ikke gir din ære til andre, og dine år til den grusomme.
12vær da nøye med ikke å glemme Herren, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.
42Våk derfor, for dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer.
7Men Han reddet den rettferdige Lot, som var plaget av den løsslupne levemåten til de lovløse.
35La hoftene deres være ombundet, og lampene deres brennende!
1Min sønn, glem ikke min undervisning, men la ditt hjerte bevare mine bud.
27Dere har hørt at det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet.
6Overgi den ikke, så vil den bevare deg; elsk den, så vil den beskytte deg.
14Du skal ikke bryte ekteskapet.
25Den som elsker sitt liv, mister det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det til evig liv.
26Og slik det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager.
1Herre, husk hva som har skjedd med oss, se og legg merke til vår vanære.