Lukas 24:28

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

De nærmet seg landsbyen de var på vei til, og han lot som om han ville gå videre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 6:48 : 48 Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.
  • 1 Mos 19:2 : 2 Han sa: «Jeg ber dere, mine herrer, kom inn i huset til deres tjener og bli her over natten. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
  • 1 Mos 32:26 : 26 Da mannen innså at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved Jakobs hofteskaft så Jakobs hofte gikk av ledd mens de kjempet.
  • 1 Mos 42:7 : 7 Josef kjente igjen sine brødre, men de kjente ikke ham. Han opptrådte som en fremmed mot dem og talte harde ord til dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    29Men de bad ham innstendig: "Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen er snart over." Da gikk han inn for å bli hos dem.

    30Mens han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet det, brøt det og gav dem.

    31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; men han ble usynlig for dem.

    32De sa til hverandre: "Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte til oss på veien, og åpnet Skriftene for oss?"

    33De brøt opp med det samme og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og de andre som var samlet,

  • 83%

    13Samme dag var to av dem på vei til en landsby som heter Emmaus, omtrent seksti stadier fra Jerusalem.

    14De snakket med hverandre om alt som var skjedd.

    15Mens de samtalte og diskuterte, kom Jesus selv nær og gikk sammen med dem.

    16Men øynene deres ble hindret i å gjenkjenne ham.

    17Han spurte dem: "Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går?" Da stanset de, dystre i ansiktet.

    18Den ene, som het Kleopas, svarte: "Er du den eneste som besøker Jerusalem og ikke vet hva som har skjedd der i disse dager?"

    19Han spurte dem: "Hva da?" De svarte: "Det som har hendt med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket.

  • 77%

    24Noen av dem som var med oss, gikk til graven, og de fant det akkurat slik kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.

    25Da sa han til dem: "Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!

    26Måtte ikke Kristus lide dette og så gå inn til sin herlighet?"

    27Og han begynte med Moses og alle profetene og forklarede dem det som står skrevet om ham i alle Skriftene.

  • 75%

    35Så fortalte de hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

    36Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa: "Fred være med dere."

  • 74%

    50Så førte han dem ut mot Betania, og løftet hendene og velsignet dem.

    51Og mens han velsignet dem, ble han skilt fra dem og løftet opp til himmelen.

    52De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

  • 28Og etter at han hadde sagt dette, fortsatte han oppover til Jerusalem.

  • 14Så dro de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea, som tilhører Benjamins stamme.

  • 30Men han gikk rett gjennom mengden og fortsatte sin vei.

  • 22Jesus reiste omkring fra by til by og fra landsby til landsby, mens han underviste og fortsatte sin reise til Jerusalem.

  • 72%

    51Da tiden nærmet seg for at han skulle bli tatt opp, vendte han blikket fast mot Jerusalem for å gå dit.

    52Han sendte budbærere foran seg, og da de gikk av sted, kom de inn i en samaritansk landsby for å forberede hans ankomst.

    53Men de tok ikke imot ham, fordi han var på vei til Jerusalem.

  • 12Efter dette viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.

  • 28De oppholdt seg der en lang tid sammen med disiplene.

  • 40Da samaritanene kom til ham, ba de ham om å bli hos dem. Og han ble der to dager.

  • 17Så forlot han dem og gikk utenfor byen til Betania, og der overnattet han.

  • 9De spurte ham: «Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand?»

  • 12Da vendte de tilbake til Jerusalem fra det fjellet som kalles Oljeberget, som er nær Jerusalem, en sabbatdagsreise unna.

  • 40Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og føtter.

  • 42Da det ble dag, dro han ut til et øde sted. Folkemengdene lette etter ham, og da de fant ham, forsøkte de å hindre ham fra å forlate dem.

  • 44De trodde han var med i reisefølget og gikk en dagsreise fram, men begynte da å lete etter ham blant slektninger og kjente.

  • 13De gikk av sted og fant det slik som han hadde sagt til dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.

  • 16Så gikk disiplene av sted, og de kom til byen og fant det slik han hadde sagt til dem. Og de gjorde i stand påskelammet.

  • 39Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.

  • 32Mens de var på vei opp til Jerusalem, gikk Jesus foran dem. De var forundret, og de som fulgte, var redde. Da tok han igjen de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham:

  • 45Da åpnet han deres sinn, så de kunne forstå Skriftene.

  • 30De gikk ut av byen og kom til ham.

  • 38Mens de reiste videre, kom han til en landsby hvor en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.

  • 11På sin vei til Jerusalem reiste han gjennom grensetraktene mellom Samaria og Galilea.

  • 57Mens de gikk langs veien, sa en mann til ham: «Jeg vil følge deg hvor enn du går, Herre.»

  • 14«Der han går inn, skal dere si til husets herre: ‘Mesteren sier: Hvor er rommet der jeg kan spise påskelammet sammen med disiplene mine?’»

  • 70%

    2Han sa: «Jeg ber dere, mine herrer, kom inn i huset til deres tjener og bli her over natten. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil overnatte på torget.»

    3Men Lot insisterte sterkt, så de fulgte med ham og gikk inn i huset hans. Han laget et måltid for dem, bakte usyret brød, og de spiste.

  • 12Da dagen begynte å gå mot slutten, gikk de tolv til ham og sa: «Send folket fra deg, så de kan gå til landsbyene og gårdene omkring og finne mat og husly. Vi befinner oss jo her på et øde sted.»