Lukas 8:23

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Mens de seilte, sovnet han. Og en voldsom storm kom over sjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 44:23 : 23 Men vi blir drept for din skyld hele dagen, vi er regnet som sauer til slakting.
  • Sal 93:3-4 : 3 Elvene har løftet opp, Herre, elvene har løftet opp sin røst, elvene løfter opp sine brummende vann. 4 Mer kraftfull enn lyden av mange vann, enn de mektige bølger i havet, er Herren mektig i det høye.
  • Sal 107:23-30 : 23 De som stiger ned i havet i båter, som driver handel på store vann, 24 de ser Herrens gjerninger og hans underfulle verk i dypet. 25 Han talte, og han vakte stormen som løftet opp bølgene. 26 De steg opp til himmelen, de sank ned i dypet; deres sjel smeltet bort i nød. 27 De ravet og tumlet som en drukken mann, og all deres visdom var borte. 28 Så ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler. 29 Han stillet stormen, så bølgene la seg. 30 De gledet seg da det ble stille, og han førte dem til havnens ønskede sted.
  • Sal 124:2-4 : 2 Hvis ikke Herren hadde vært med oss da menneskene reiste seg mot oss, 3 da hadde de slukt oss levende i deres brennende vrede mot oss. 4 Da hadde vannene oversvømmet oss, en strøm ville ha gått over vårt liv.
  • Sal 148:8 : 8 Ild og hagl, snø og damp, stormvind som utfører hans ord,
  • Jes 51:9-9 : 9 Våkn opp, våkn opp, kle deg i styrke, Herrens arm. Våkn opp som i gamle dager, som i tidligere slekter. Var det ikke du som hogg Rahab i stykker og stakk sjøuhyret? 10 Var det ikke du som tørket ut havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å gå over?
  • Jes 54:11 : 11 Du forpinte, stormkastede, uten trøst! Se, jeg skal legge dine steiner med antimon og bygge din grunnmur med safirer.
  • Luk 8:22 : 22 En dag gikk han og disiplene hans inn i en båt, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så seilte de av sted.
  • Apg 27:14-20 : 14 Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euroklydon, mot dem. 15 Da skipet ble revet med og ikke kunne holde seg opp mot vinden, overgav vi oss til den og lot oss drive. 16 Vi kom under en liten øy kalt Klauda og med vanskelighet klarte vi å sikre livbåten. 17 Da de hadde tatt den opp, brukte de støttemidler til å binde skipet. I frykt for å drive mot de syriske sandbankene firte de seilene og lot seg drive. 18 Da vi ble voldsomt kastet omkring av stormen, begynte de neste dag å kaste lasten. 19 Og på den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med våre egne hender. 20 Da verken sol eller stjerner viste seg i flere dager, og stormen fortsatte å piske oss, mistet vi etter hvert alt håp om å bli reddet.
  • Hebr 4:15 : 15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men en som er blitt prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    23Da han gikk om bord i båten, fulgte disiplene ham.

    24Og se, en voldsom storm oppstod på sjøen, slik at båten ble dekket av bølgene; men han sov.

    25Disiplene kom og vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'

    26Jesus svarte: 'Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?' Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

    27Mennene undret seg og sa: 'Hvem er dette, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'

  • 88%

    24De gikk til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undring og sa til hverandre: Hvem er han? For både vinden og vannet adlyder ham.

    26De seilte til området rundt Gadara, som ligger rett overfor Galilea.

  • 22En dag gikk han og disiplene hans inn i en båt, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så seilte de av sted.

  • 87%

    35Samme dag sa han til dem da kvelden kom: La oss dra over til den andre siden.

    36Og de lot folkemengden bli igjen og tok ham med seg i båten, slik han var. Og det var andre båter med ham.

    37Og en voldsom storm kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den allerede begynte å bli fylt.

    38Men han var akter og sov med hodet på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han reiste seg, bød vinden å tie, og sa til sjøen: Vær stille, vær rolig! Og vinden la seg, og det ble blikkstille.

    40Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?

    41Og de ble fylt med stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne, siden både vinden og sjøen adlyder ham?

  • 82%

    24Men båten var allerede langt ute på sjøen, og den slet i bølgene, for vinden var imot.

    25Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: «Det er et spøkelse!» Og de skrek av frykt.

  • 80%

    47Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek opp.

    50For de så ham alle og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: «Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke!»

    51Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. De var helt forbauset og overveldet.

  • 79%

    16Da kvelden kom, gikk disiplene ned til sjøen.

    17Og de steg i båten og dro over sjøen til Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

    18Sjøen ble urolig, for det blåste en sterk vind.

    19Da de hadde rodd omtrent fem og tjue eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen og komme nær båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: 'Vær ikke redde, det er meg.'

    21De ville gjerne ta ham med i båten, og straks var båten ved land, til det stedet de dro.

  • 79%

    11De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg så havet blir rolig igjen?» For havet ble bare mer og mer opprørt.

    12Han svarte dem: «Ta meg og kast meg i havet, så blir det rolig for dere. For jeg vet at det er min skyld denne store stormen har kommet over dere.»

    13Men mennene rodde med all kraft for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble stadig mer og mer opprørt mot dem.

  • 79%

    32Da de gikk opp i båten, løyet vinden.

    33De som var i båten tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn.»

    34Da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret.

  • 30Men da han så den sterkeste vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»

  • 76%

    17Da de hadde tatt den opp, brukte de støttemidler til å binde skipet. I frykt for å drive mot de syriske sandbankene firte de seilene og lot seg drive.

    18Da vi ble voldsomt kastet omkring av stormen, begynte de neste dag å kaste lasten.

  • Luk 5:6-7
    2 vers
    76%

    6Da de gjorde dette, fanget de en stor mengde fisk, så garnene holdt på å revne.

    7De vinket til sine partnere i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom, og sammen fylte de begge båtene så de holdt på å synke.

  • 41Men de traff en sandbanke mellom to havstrømmer og satte skipet fast. Forstavnen satte seg i bakken og ble stående ubevegelig, men akterenden brøt snart sammen under bølgenes press.

  • 75%

    13Så forlot han dem, gikk igjen inn i båten og dro over til den andre siden.

    14Men de hadde glemt å ta med brød, bortsett fra ett brød som de hadde med seg i båten.

  • 74%

    4Men Herren kastet en sterk vind over havet, og det ble en voldsom storm, slik at skipet holdt på å bli knust.

    5Da ble sjømennene redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i sjøen for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler, lagt seg ned og sovnet tungt.

  • 39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand, hvor de bestemte seg for, hvis mulig, å sette skipet i land.

  • 3Jesus gikk inn i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folket fra båten.

  • 14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euroklydon, mot dem.

  • 29I frykt for å drive på klipper kastet de fire ankere fra hekken og bad om dagens lys.