Matteus 22:16
De sendte sine disipler til ham sammen med noen av herodianerne, og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva folk mener, for du ser ikke på person.
De sendte sine disipler til ham sammen med noen av herodianerne, og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva folk mener, for du ser ikke på person.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva folk mener, for du gjør ikke forskjell på folk.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sann og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva folk mener; du gjør ikke forskjell på folk.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sann og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om menneskers anseelse; du gjør ikke forskjell på folk.
Og de sendte sine disipler til ham med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig, og lærer veien til Gud i sannhet, for du tar ikke hensyn til noe menneske, for du ser ikke på folks person.
Og de sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig, og lærer veien til Gud i sannhet og bryr deg ikke om noen, for du ser ikke på menneskers ansikt.
Og de sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, du gjør ikke forskjell på folk, for du ser ikke ned på menneskers utseende.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og at du ikke bryr deg om noen; for du ser ikke på menneskers ansikt.
Og de sendte til ham sine disipler sammen med noen av herodianerne, og de sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk.
De sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne. De sa: Lærer, vi vet at du er sann og lærer Guds vei i sannhet, og at du ikke bryr deg om menneskers mening, for du ser ikke på personens ytre.
De sendte til ham sine disipler sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, uten å bry deg om hva folk mener, for du ser ikke på menneskets ytre.
De sendte derfor ut sine disipler sammen med herodianerne og sa: «Mester, vi vet at du taler sannhet og underviser Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om noen, for du tar ikke hensyn til menneskers status.»
De sendte disiplene sine sammen med herodianerne til ham, og sa: «Mester, vi vet at du alltid taler sant, og oppriktig underviser om Guds vei. Du bryr deg heller ikke om hva folk synes, for du gjør ikke forskjell på mennesker.
De sendte disiplene sine sammen med herodianerne til ham, og sa: «Mester, vi vet at du alltid taler sant, og oppriktig underviser om Guds vei. Du bryr deg heller ikke om hva folk synes, for du gjør ikke forskjell på mennesker.
And they sent their disciples to him along with the Herodians, saying, 'Teacher, we know that you are truthful and teach the way of God in truth. You do not care about anyone’s opinion, for you do not look at people’s appearances.'
De sendte sine disipler til ham, sammen med noen av Herodes' tilhengere, og de sa: Lærer, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om noens rang, for du gjør ikke forskjell på folk.
Og de sendte deres Disciple til ham med de Herodianer og sagde: Mester, vi vide, at du er sanddru og lærer Guds Vei i Sandhed og skjøtter om Ingen; thi du anseer ikke Menneskers Person.
And they sent out unto him their disciples with the Herodians, saying, Master, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, neither carest thou for any man: for thou regardest not the person of men.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: «Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og du bryr deg ikke om hva mennesker sier, for du ser ikke på menneskers rang.
And they sent out to him their disciples with the Herodians, saying, Teacher, we know that you are true, and teach the way of God in truth, nor do you care about anyone, for you do not regard the person of men.
And they sent out unto him their disciples with the Herodians, saying, Master, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, neither carest thou for any man: for thou regardest not the person of men.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: "Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, uansett hvem du underviser, for du viser ingen partiskhet.
De sendte disiplene sine til ham sammen med noen fra Herodes’ parti og sa: Lærer, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen mener, for du gjør ikke forskjell på folk.
Og de sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne, og sa: Lærer, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og at du ikke bryr deg om noen, for du ser ikke på person.
Og de sendte sine disipler til ham, sammen med herodianerne, og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og underviser i Guds vei som den rette, og at du ikke bryr deg om menneskers rang.
And they sent vnto him their disciples with Herodes servauntes sayinge: Master we knowe yt thou are true and teachest the waye of god trulie nether carest for eny man for thou consydrest not menes estate.
and sent vnto him their disciples with Herodes officers, and sayde: Master, we knowe that thou art true, and teachest the waye of God truly, and carest for no ma: for thou regardest not the outwarde appearaunce of me.
And they sent vnto him their disciples with the Herodians, saying, Master, we knowe that thou art true, & teachest the way of God truly, neither carest for any man: for thou considerest not the person of men.
And they sent out vnto hym their disciples, with the Herodians seruauntes, saying: Maister, we knowe that thou art true, and teachest the way of God truely, neither carest thou for any man: for thou doest not respect mens persons.
And they sent out unto him their disciples with the Herodians, saying, Master, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, neither carest thou for any [man]: for thou regardest not the person of men.
They sent their disciples to him, along with the Herodians, saying, "Teacher, we know that you are honest, and teach the way of God in truth, no matter who you teach, for you aren't partial to anyone.
and they send to him their disciples with the Herodians, saying, `Teacher, we have known that thou art true, and the way of God in truth thou dost teach, and thou art not caring for any one, for thou dost not look to the face of men;
And they send to him their disciples, with the Herodians, saying, Teacher, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, and carest not for any one: for thou regardest not the person of men.
And they send to him their disciples, with the Herodians, saying, Teacher, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, and carest not for any one: for thou regardest not the person of men.
And they sent to him their disciples, with the Herodians, saying, Master, we see that you are true, and that you are teaching the true way of God, and have no fear of anyone, because you have no respect for a man's position.
They sent their disciples to him, along with the Herodians, saying, "Teacher, we know that you are honest, and teach the way of God in truth, no matter who you teach, for you aren't partial to anyone.
They sent to him their disciples along with the Herodians, saying,“Teacher, we know that you are truthful, and teach the way of God in accordance with the truth. You do not court anyone’s favor because you show no partiality.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12De prøvde å gripe ham, men var redde for folket, for de forsto at han hadde fortalt lignelsen mot dem. Så forlot de ham og gikk sin vei.
13De sendte noen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham i ord.
14Da de kom, sa de: «Mester, vi vet at du er sannferdig og ikke bryr deg om hva noen tenker, for du ser ikke på person, men lærer Guds vei i sannhet. Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale, eller skal vi la være?»
15Men Jesus, som visste om deres hykleri, sa til dem: «Hvorfor setter dere meg på prøve? Ta med en denar for at jeg kan se den.»
16De brakte en, og han spurte dem: «Hvis bilde og innskrift er dette?» De svarte: «Keiserens.»
17Og Jesus sa til dem: «Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» Og de undret seg over ham.
20De passet nøye på ham og sendte spioner som lot som om de var rettferdige, for å fange ham i ord, slik at de kunne overgi ham til myndigheten og makten hos guvernøren.
21De spurte ham og sa: Lærer, vi vet at du taler og lærer rett og ikke gjør forskjell på folk, men oppriktig lærer Guds vei.
22Er det rett for oss å gi keiseren skatt, eller ikke?
23Men Jesus skjønte deres list og sa til dem: Hvorfor frister dere meg?
24Vis meg en denar. Hvis bilde og inskripsjon har den? De svarte: Keiserens.
25Da sa han til dem: Gi da keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.
26Og de klarte ikke å fange ham i noe av det han sa foran folket, og de ble forundret over hans svar og ble stille.
17Si oss da, hva mener du? Er det tillatt å betale skatt til keiseren, eller ikke?
18Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister dere meg, hyklere?
19Vis meg mynten for skatten! Og de brakte ham en denar.
20Han spurte dem: Hvem har dette bildet og innskriften?
21De svarte: Keiseren. Da sa han til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
22Da de hørte dette, undret de seg, forlot ham og gikk bort.
15Da gikk fariseerne bort og la råd for å fange ham i ord.
24Da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde tempelskatten bort til Peter og sa: 'Betaler ikke mesteren deres tempelskatten?'
25'Jo,' svarte han. Da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa: 'Hva mener du, Simon? Hvem krever jordens konger toll eller skatt av, sine egne sønner eller av fremmede?'
11Hvordan kan dere ikke forstå at jeg ikke talte om brød, men sa: Vokt dere for fariseernes og saddukeernes surdeig?"
12Da skjønte de at han ikke hadde sagt at de skulle vokte seg for surdeig i brød, men for fariseernes og saddukeernes lære.
13Da Jesus kom til traktene rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: "Hvem sier folk at Menneskesønnen er?"
12Da kom disiplene til ham og sa: «Vet du at fariseerne ble forarget da de hørte dette utsagnet?»
1En dag da Jesus underviste folket i templet og forkynte det gode budskap, kom yppersteprestene og de skriftlærde med de eldste bort til ham.
2De sa til ham: Fortell oss, med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?
3Men han svarte og sa til dem: Jeg vil også stille dere et spørsmål; svar meg på det:
6Da gikk fariseerne ut, og straks begynte de sammen med herodianerne å legge planer om å få tatt livet av ham.
41Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
2De begynte å anklage ham og sa: «Vi har funnet at denne mannen forleder vårt folk, forbyr å betale skatt til keiseren og sier at han selv er Messias, en konge.»
19Ypperstepresten spurte da Jesus om hans disipler og hans lære.
15Han advarte dem og sa: Pass på, vokt dere for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig.
23Da Jesus kom til tempelet og begynte å undervise, kom yppersteprestene og folkets eldste til ham og spurte: «Med hvilken myndighet gjør du dette, og hvem har gitt deg denne myndighet?»
34Da Jesus så at han hadde svart klokt, sa han til ham: «Du er ikke langt fra Guds rike.» Og ingen våget lenger å spørre ham.
35En av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve:
1På den tiden, da en stor mengde samlet seg, så de trampet på hverandre, begynte han først å si til disiplene sine: «Vokt dere for fariseernes surdeig, som er hykleri.»
1Da talte Jesus til folkemengden og til sine disipler,
18Da hørte de skriftlærde og øversteprestene det, og de forsøkte hvordan de kunne få drept ham. For de fryktet ham, fordi alt folket undret seg over hans lære.
13Ingen tjener kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller holde fast ved den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
14Fariseerne, som var pengekjære, hørte alt dette og spottet ham.
15Og han sa til dem: 'Dere er de som rettferdiggjør dere selv for menneskene, men Gud kjenner deres hjerter. For det som er høyt blant mennesker, er en vederstyggelighet for Gud.'
28De sa til ham: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndighet til å gjøre dette?
34Jesus svarte: "Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det til deg om meg?"
11Når de fører dere fram for synagoger, myndigheter og autoriteter, vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal forsvare dere med, eller hva dere skal si,
27Så svarte de Jesus: «Vi vet ikke.» Da sa han til dem: «Så sier ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.»
33Så svarte de Jesus og sa: Vi vet ikke. Og Jesus sa til dem: Da vil heller ikke jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
38I sin undervisning sa han: «Pass dere for de skriftlærde! De vil gjerne gå rundt i lange kapper, bli hilst i markedene
45Mens hele folket hørte på, sa han til sine disipler: