Verse 6

For Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 14:6 : 6 Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine.
  • 4 Mos 14:30 : 30 Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg med løfte løftet min hånd for å gi dere, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
  • 4 Mos 34:19 : 19 Disse er navnene på mennene: for Judas stamme er det Kaleb, Jefunnes sønn.
  • 4 Mos 13:30 : 30 Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp og ta landet i eie, for vi kan helt sikkert greie det.
  • Jos 14:6-9 : 6 Judas barn nærmet seg Josva i Gilgal. Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, angående meg og deg i Kadesj-Barnea." 7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å utforske landet, og jeg ga ham en rapport etter mitt hjerte. 8 Mine brødre som dro opp med meg, smeltet folkets hjerte, men jeg fulgte fullt og helt etter Herren min Gud. 9 Og Moses sverget den dagen og sa: 'Det land som din fot har trådt på, skal være din arv og dine barns for all tid, fordi du har fullt ut fulgt Herren min Gud.' 10 Og nå, se, Herren har holdt meg i live, som han sa, i førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Og nå, se, jeg er i dag åttifem år gammel. 11 Jeg er fortsatt like sterk i dag som den dagen Moses sendte meg ut. Min styrke nå er som den var da, både for kamp og for å komme og gå. 12 Gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen, for du hørte den dagen at Anakittene er der, og byene er store og befestet. Kanskje Herren er med meg, så jeg kan drive dem bort, slik Herren sa. 13 Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som en arv. 14 Derfor ble Hebron Kalebs, Jefunnes sønn, kenisittens, arv til denne dag, fordi han fullt ut fulgte Herren, Israels Gud. 15 Hebrons tidligere navn var Kirjat-Arba, etter Arba, den største blant anakittene. Og landet hadde ro fra krig.
  • 1 Krøn 4:15 : 15 Kaleb, sønn av Jefunne, hadde sønnene Iru, Ela og Naam. Elahs sønn var Kenaz.
  • 4 Mos 26:65 : 65 For Herren hadde sagt til dem: «De skal dø i ørkenen.» Og det ble ingen tilbake av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
  • 4 Mos 14:24 : 24 Men min tjener Kaleb, fordi han har en annen ånd og har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet han har vært i; og hans etterkommere skal arve det.
  • 4 Mos 14:38 : 38 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, overlevde blant de som hadde vært for å speide ut landet.
  • 4 Mos 27:15-23 : 15 Moses talte til Herren og sa: 16 Må Herren, all ånds Gud, utpeke en mann over menigheten, 17 som kan gå ut og inn foran dem, og som kan lede dem ut og inn, så Herrens menighet ikke blir som sauer uten gjeter. 18 Herren sa til Moses: Ta Josva, Nuns sønn, en mann i hvem det er ånd, og legg din hånd på ham. 19 Still ham fremfor presten Eleasar og hele menigheten, og gi ham befaling for deres øyne. 20 Gi ham noe av din ære, så hele Israels barns menighet vil høre på ham. 21 La ham stå foran presten Eleasar, som skal spørre for ham ved hjelp av Urims dom for Herren. Ved hans ord skal de dra ut og komme inn, han og alle Israels barn med ham, hele menigheten. 22 Moses gjorde som Herren befalte ham. Han tok Josva og stilte ham fremfor presten Eleasar og hele menigheten, 23 la sine hender på ham og ga ham befaling, slik Herren hadde talt gjennom Moses.
  • 5 Mos 31:7-9 : 7 Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham foran hele Israel: 'Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi dem. Du skal føre dem til eiendommen.' 8 Herren selv går foran deg. Han vil være med deg. Han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg. Frykt ikke, og vær ikke motløs. 9 Moses skrev denne loven ned og overleverte den til prestene, Levis sønner, som bar Herrens paktsark, og til alle Israels eldste. 10 Moses ga dem denne befaling: 'Ved slutten av hvert syvende år, i ettergivelsesåret, under løvhyttefesten, 11 'når hele Israel kommer for å vise seg for Herren din Gud på det stedet han velger, skal du lese denne loven for hele folket, så de hører den. 12 'Samle folket, menn, kvinner, barn og innflytterne som bor ved portene dine, så de kan høre og lære og frykte Herren deres Gud og akte på å gjøre alt som står i denne loven. 13 'Og barna deres, som ikke kjenner loven, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud alle de dager dere lever i landet som dere nå går over Jordan for å ta i eie.' 14 Herren sa til Moses: 'Nå nærmer dine dager seg for å dø. Kall Josva, og still dere sammen i møteteltet, så jeg kan gi ham hans oppdrag.' Moses og Josva gikk og stilte seg i møteteltet. 15 Herren viste seg i teltet i en skystøtte, og skystøtten sto over inngangen til teltet. 16 Herren sa til Moses: 'Se, du vil snart hvile hos dine fedre. Så vil dette folket reise seg og følge fremmede guder i det landet de går inn i. De vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har opprettet med dem. 17 Da skal min vrede flamme opp mot dem på den dagen. Jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de blir prisgitt andres makt, og mange onde ting og trengsler vil ramme dem. Da vil de si: Er det ikke fordi vår Gud ikke er iblant oss at disse tingene har skjedd oss?
  • Luk 1:10-15 : 10 På samme tid sto hele folkemengden og ba utenfor, mens røykelsen ble ofret. 11 Da viste en Herrens engel seg for ham, stående på høyre side av røkelsesalteret. 12 Sakarja ble forferdet da han så dette, og frykten kom over ham. 13 Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. 14 Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over hans fødsel. 15 For han skal bli stor i Herrens øyne. Han skal ikke drikke vin eller sterk drikk, og han skal bli fylt av Den Hellige Ånd allerede fra mors liv.
  • Jos 15:13-19 : 13 Til Kaleb, Jephunnes sønn, ga Josva en del blant Judas folk, etter Herrens befaling. Det var byen Kirjat-Arba, det vil si Hebron. Arba var Anakittenes stamfar. 14 Kaleb drev ut de tre Anak-sønnene derfra: Sjesjai, Ahiman og Talmai, etterkommere av Anak. 15 Derfra dro han opp til innbyggerne i Debir. Debir het tidligere Kirjat-Sefer. 16 Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og erobrer byen, skal få min datter Aksa til kone.» 17 Otniel, Kenaz' sønn, Kalebs bror, erobret byen, og Kaleb ga ham sin datter Aksa til kone. 18 Da hun kom til ham, oppfordret hun ham til å be hennes far om en mark. Hun steg av eselet, og Kaleb spurte henne: «Hva vil du?» 19 Hun svarte: «Gi meg en gave! Siden du har plassert meg i Negev-landet, gi meg også vannkilder!» Da ga han henne både Øvre og Nedre vårene.
  • Dom 1:12-15 : 12 Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og inntar det, skal få min datter Aksa til kone.» 13 Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, inntok det, og Kaleb gav ham sin datter Aksa til kone. 14 Da hun kom, oppmuntret hun ham til å be faren om en mark. Hun steg ned fra eselet, og Kaleb spurte henne: «Hva ønsker du?» 15 Hun svarte: «Gi meg en velsignelse! Siden du har gitt meg land i Negev, gi meg også vannkilder.» Kaleb gav henne de øvre og nedre kildene.