Salmenes bok 106:32

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

De vakte vrede ved Meribas vann, det gikk ille med Moses for deres skyld,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 81:7 : 7 «Jeg fjernet byrden fra skulderen hans, hendene hans ble fri fra kurven.
  • 4 Mos 20:2-9 : 2 Det var ingen vann til forsamlingen, og de samlet seg mot Moses og Aron. 3 Folket kranglet med Moses og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn! 4 Hvorfor har dere ført Herrens forsamling ut i denne ørkenen for å dø her, vi og våre dyr? 5 Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for såkorn, ikke fiken, vinranker eller granatepler, og det er ikke vann å drikke.» 6 Moses og Aron gikk bort fra forsamlingen til inngangen av møteteltet og kastet seg ned på ansiktet. Herrens herlighet viste seg for dem. 7 Herren talte til Moses og sa: 8 «Ta staven, og samle forsamlingen, du og Aron, din bror. Tal til klippen foran deres øyne, og den vil gi vann. Du skal få vann ut av klippen for dem, og gi drikke til forsamlingen og deres buskap.» 9 Moses tok staven fra Herrens åsyn, slik han ble beordret. 10 Moses og Aron samlet forsamlingen foran klippen. Moses sa til dem: «Hør nå, dere opprørske! Skal vi få vann ut av denne klippen for dere?» 11 Moses løftet hånden og slo klippen to ganger med staven, og mye vann strømmet ut, og forsamlingen og deres buskap drakk. 12 Men Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg og helliget meg for Israels barns øyne, skal dere ikke bringe denne forsamlingen inn i det landet jeg har gitt dem.» 13 Dette var Meribas vann der Israels barn kranglet med Herren, og han viste seg hellig blant dem.
  • 5 Mos 1:37 : 37 På grunn av dere ble Herren også vred på meg og sa: Heller ikke du skal komme inn der.
  • 5 Mos 3:26 : 26 Men Herren var vredd på meg på grunn av dere og ville ikke høre på meg. Herren sa til meg: 'Det er nok! Ikke si mer til meg om dette.
  • 5 Mos 4:21 : 21 Men Herren ble vred på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som en arv.
  • Sal 78:40 : 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og voldet ham sorg i ødemarken!
  • 4 Mos 20:23-24 : 23 Herren talte til Moses og Aron ved fjellet Hor, ved grensen til Edoms land, og sa: 24 «Aron skal samles til sitt folk, for han skal ikke komme inn i det landet jeg har gitt til Israels barn, fordi dere var ulydige mot mitt ord ved Meribas vann.
  • 4 Mos 27:13-14 : 13 Når du har sett det, skal du også bli samlet til ditt folk, slik din bror Aron ble samlet. 14 Fordi dere var ulydige mot meg i ørkenen Sin, da menigheten gjorde opprør, og dere ikke helliget meg ved vannet foran deres øyne; dette var ved Meribas vann i Kadesh i ørkenen Sin.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 33for de satte seg opp mot hans ånd, og han talte ukontrollert med leppene.

  • 29De vakte hans vrede med sine gjerninger, og en pest brøt ut blant dem.

  • 13Dette var Meribas vann der Israels barn kranglet med Herren, og han viste seg hellig blant dem.

  • 16De ble misunnelige på Moses i leiren og på Aron, Herrens hellige.

  • 76%

    2Der begynte folket å krangle med Moses og sa: 'Gi oss vann så vi kan drikke!' Moses svarte dem: 'Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Yahweh på prøve?'

    3Folket tørstet etter vann der, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?'

    4Da ropte Moses til Yahweh og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er snart så de steiner meg!'

  • 75%

    14Fordi dere var ulydige mot meg i ørkenen Sin, da menigheten gjorde opprør, og dere ikke helliget meg ved vannet foran deres øyne; dette var ved Meribas vann i Kadesh i ørkenen Sin.

    15Moses talte til Herren og sa:

  • 75%

    23Han sa at han ville utrydde dem hvis ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått i bremsen for å avvende hans vrede, for at den ikke skulle ødelegge dem.

    24De foraktet det herlige landet og trodde ikke hans ord.

    25De klaget i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.

    26Da løftet han sin hånd mot dem for å felle dem i ørkenen,

  • 22Ved Taberah, Massah og Kibroth Hattaavah gjorde dere også Herren rasende.

  • 40Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og voldet ham sorg i ødemarken!

  • 10Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han sverget og sa:

  • 7Han kalte stedet Massah og Meribah på grunn av Israels barns krangel og fordi de satte Yahweh på prøve, og sa: 'Er Yahweh blant oss eller ikke?'

  • 51Fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meribas vann i Kadesj i ørkenen Sin, og fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 17Men de fortsatte å synde mot ham og gjorde opprør mot den Høyeste i ørkenen.

  • 73%

    23Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor ble stedet kalt Mara.

    24Folk klaget til Moses og sa: 'Hva skal vi drikke?'

  • 73%

    16For hvilke som hørte, provoserte? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?

    17Og med hvem ble han harm i førti år? Var det ikke med de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?

  • 16De vakte hans sjalusi med fremmede guder og gjorde ham vred med avskyelige handlinger.

  • 73%

    2Det var ingen vann til forsamlingen, og de samlet seg mot Moses og Aron.

    3Folket kranglet med Moses og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!

  • 43Mange ganger reddet han dem, men de trassige fulgte sine egne råd, og sank ned i sin skyld.

  • 2Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.

  • 9Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av motløshet og det harde arbeidet.

  • 8Ved Horeb opprørt du også Herren, og han ble så sint på deg at han ønsket å utslette deg.

  • 10Moses hørte at folket gråt, hver familie ved inngangen til sine telt. Da flammede Herrens vrede, og Moses ble også svært opprørt.

  • 14De ga etter for lysten i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.

  • 72%

    11Da bønnfalt Moses Herren, sin Gud, og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?»

    12«Hvorfor skal egypterne si: 'Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk.»

  • 7Våre fedre i Egypt ga ikke akt på dine undere, de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved Rødehavet.

  • 10Men de var gjenstridige og bedrøvet hans hellige Ånd. Derfor ble han en fiende for dem, han kjempet mot dem.

  • 40Herrens vrede flammet opp mot hans folk, og han avskydde sin arv.

  • 15Da ble Moses meget vred og sa til Herren: "Ikke vend Deg til deres offer! Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noe ondt mot noen av dem."

  • 56Men de fristet og trosset Den Høyeste Gud og holdt ikke hans vitnesbyrd.

  • 9Herrens vrede flammet opp mot dem, og han dro bort.

  • 37På grunn av dere ble Herren også vred på meg og sa: Heller ikke du skal komme inn der.

  • 21Da Herren hørte det, ble han vred; ild flammet opp mot Jakob, og også Israel vekket hans vrede.

  • 11Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?»

  • 58De gjorde ham vred med sine offerhauger og vekte sjalusi med sine utskårede bilder.

  • 41Men Moses sa: «Hvorfor overtrer dere Herrens ord? Dette vil ikke lykkes.

  • 71%

    31da flammet Guds vrede opp mot dem; han drepte de feteste blant dem og slo Israels unge menn til jorden.

    32Ved alt dette syndet de igjen og trodde ikke på hans under.

  • 11Moses løftet hånden og slo klippen to ganger med staven, og mye vann strømmet ut, og forsamlingen og deres buskap drakk.

  • 34Da Herren hørte deres ord, ble han vred og sverget:

  • 26Men Herren var vredd på meg på grunn av dere og ville ikke høre på meg. Herren sa til meg: 'Det er nok! Ikke si mer til meg om dette.