Salmenes bok 107:25

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Han talte, og han vakte stormen som løftet opp bølgene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jona 1:4 : 4 Men Herren kastet en sterk vind over havet, og det ble en voldsom storm, slik at skipet holdt på å bli knust.
  • Sal 148:8 : 8 Ild og hagl, snø og damp, stormvind som utfører hans ord,
  • Sal 93:3 : 3 Elvene har løftet opp, Herre, elvene har løftet opp sin røst, elvene løfter opp sine brummende vann.
  • Sal 105:31 : 31 Han talte, og det kom fluemengder, lus i hele deres område.
  • Sal 105:34 : 34 Han talte, og det kom gresshopper, og unglokuster uten tall.
  • Sal 135:7 : 7 Han lar skyene stige opp fra jordens ender, lager lyn for regnet, og bringer vinden ut fra sine skattkammer.
  • Matt 8:24 : 24 Og se, en voldsom storm oppstod på sjøen, slik at båten ble dekket av bølgene; men han sov.
  • Joh 6:18 : 18 Sjøen ble urolig, for det blåste en sterk vind.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    28Så ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.

    29Han stillet stormen, så bølgene la seg.

    30De gledet seg da det ble stille, og han førte dem til havnens ønskede sted.

  • 82%

    23De som stiger ned i havet i båter, som driver handel på store vann,

    24de ser Herrens gjerninger og hans underfulle verk i dypet.

  • 26De steg opp til himmelen, de sank ned i dypet; deres sjel smeltet bort i nød.

  • 79%

    6Alt Herren vil, gjør han, i himmelen og på jorden, i havet og i alle dyp.

    7Han lar skyene stige opp fra jordens ender, lager lyn for regnet, og bringer vinden ut fra sine skattkammer.

  • 16Når Han lar sin røst lyde, bruser vannene i himmelen. Han lar skyer stige opp fra jordens ende. Han gjør lyn til regn og fører vind ut av sine skattkammer.

  • 13Når han lar sin stemme lyde, er det et brus av vann i himmelen, og han lar skyer stige opp fra jordens ytterste grense. Han lager lyn for regnet og får vinden ut av sine forråd.

  • 9Herre, hærskarenes Gud, hvem er som du, Herre, mektig? Og din trofasthet omgir deg.

  • 7Han som grunnfester fjellene med sin styrke, ikledd kraft.

  • 12Ved sin kraft stilner han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.

  • 76%

    11De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg så havet blir rolig igjen?» For havet ble bare mer og mer opprørt.

    12Han svarte dem: «Ta meg og kast meg i havet, så blir det rolig for dere. For jeg vet at det er min skyld denne store stormen har kommet over dere.»

    13Men mennene rodde med all kraft for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble stadig mer og mer opprørt mot dem.

  • 18Han sender sitt ord og smelter dem; han lar vinden blåse, og vannet renner.

  • 8Ild og hagl, snø og damp, stormvind som utfører hans ord,

  • 4Men Herren kastet en sterk vind over havet, og det ble en voldsom storm, slik at skipet holdt på å bli knust.

  • 7Han samler havets vann som i dynger, legger dypene i forråd.

  • 16Da ble havets bunnsett synlige, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, av pustens kraft fra hans nesebor.

  • 76%

    3Elvene har løftet opp, Herre, elvene har løftet opp sin røst, elvene løfter opp sine brummende vann.

    4Mer kraftfull enn lyden av mange vann, enn de mektige bølger i havet, er Herren mektig i det høye.

  • 37Og en voldsom storm kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den allerede begynte å bli fylt.

  • 75%

    24De gikk til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undring og sa til hverandre: Hvem er han? For både vinden og vannet adlyder ham.

  • 8Han alene brer ut himmelen og vandrer på havets bølger.

  • 75%

    26Jesus svarte: 'Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?' Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

    27Mennene undret seg og sa: 'Hvem er dette, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'

  • 18Sjøen ble urolig, for det blåste en sterk vind.

  • 25Når han fastsetter vindens kraft og måler vannene med mål.

  • 39Han reiste seg, bød vinden å tie, og sa til sjøen: Vær stille, vær rolig! Og vinden la seg, og det ble blikkstille.

  • 24Og se, en voldsom storm oppstod på sjøen, slik at båten ble dekket av bølgene; men han sov.

  • 10Du blåste med din ånde, og havet dekket dem. De sank som bly i det mektige vannet.

  • 5Gud tordner med sin røst og gjør underfulle ting som vi ikke forstår.

  • 9For han talte, og det skjedde; han befalte, og det sto der.

  • 3Han legger sine høye saler på vannene. Han gjør skyene til sin vogn og ferdes på vindens vinger.

  • 15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

  • 7La havet og dets fylde bruse, verden og de som bor i den.

  • 8Ved ditt åndedrag hopet vannene seg opp, strømmende vann sto stille som en mur. Dypvannene stivnet i havets hjerte.

  • 15Som ilder som brenner en skog, som flammer som tenner fjell,

  • 26Han fikk østvinden til å blåse i himmelen, og ved sin kraft førte han sørvinden fram.

  • 22Du løfter meg opp i vinden og lar meg ri der, og du oppløser meg i en storm.

  • 41Og de ble fylt med stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne, siden både vinden og sjøen adlyder ham?

  • 15Se, han holder vannet tilbake, og de tørker ut; han slipper dem løs, og de oversvømmer jorden.

  • 21Østvinden løfter ham opp, og han forsvinner; den feier ham bort fra hans plass.

  • 15Men jeg er Herren din Gud, som rører havet så bølgene bruser. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

  • 15Han sender sitt budskap over jorden; hans ord løper raskt.

  • 5La dem love Herrens navn, for han bød, og de ble skapt.