Salmenes bok 143:4

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Min ånd er overveldet i meg, mitt hjerte er i forferdelse i meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 77:3 : 3 På nødens dag søkte jeg Herren; om natten rakte jeg ut min hånd uten å bli trøtt, min sjel nektet å la seg trøste.
  • Sal 142:3 : 3 Jeg utøser min klage foran ham, foran ham forteller jeg om min nød.
  • Luk 22:44 : 44 I dyp angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
  • Sal 102:1 : 1 En bønn for den fattige når han er overveldet og utøser sin klage for Herren.
  • Sal 102:3-4 : 3 Skjul ikke ditt ansikt for meg på nødens dag; bøy ditt øre til meg, på dagen jeg roper, svar meg snarv. 4 For mine dager svinner bort som røyk, og mine bein er brent som glo.
  • Sal 119:81-83 : 81 Min sjel lengter etter din frelse, jeg setter mitt håp til ditt ord. 82 Mine øyne lengter etter ditt løfte og spør: Når vil du trøste meg? 83 For jeg er blitt som en vinssekk i røyken, men dine forskrifter har jeg ikke glemt.
  • Sal 124:4 : 4 Da hadde vannene oversvømmet oss, en strøm ville ha gått over vårt liv.
  • Job 6:27 : 27 Ja, mot en farløs kaster dere lodd og forhandler over vennene deres.
  • Sal 25:16 : 16 Vend deg til meg og vær nådig mot meg, for jeg er ensom og plaget.
  • Sal 55:5 : 5 Mitt hjerte skjelver i meg, og dødens redsler faller over meg.
  • Sal 61:2 : 2 Hør, Gud, min rop; gi akt på min bønn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3For fienden forfølger min sjel, han har knust mitt liv til jorden. Han har lagt meg i mørke som de som er døde fra evighet.

  • 4På grunn av fiendens stemme, på grunn av den ugudeliges undertrykkelse, for de fører elendighet over meg og forfølger meg i vrede.

  • 81%

    3Jeg utøser min klage foran ham, foran ham forteller jeg om min nød.

    4Når min ånd blir overveldet i meg, kjenner du min sti. På den vei jeg vandrer, har de lagt en felle for meg.

  • 16Nå flyter min sjel ut over meg, dager med nød omringer meg.

  • 80%

    14De åpner munnen mot meg som en rovlysten, brølende løve.

    15Jeg er utøst som vann, og alle mine bein er skilt fra hverandre. Mitt hjerte har blitt som voks, det smelter inne i meg.

  • 79%

    4For mine dager svinner bort som røyk, og mine bein er brent som glo.

    5Jeg er slått ned som gress og har visnet bort, for jeg har glemt å spise mitt brød.

  • 10Herre, alt mitt begjær ligger åpen for deg; mine sukk er ikke skjult for deg.

  • 11Han har ført meg bort fra stien og revet i stykker; han har gjort meg øde.

  • 18Min sorg er uten trøst, og mitt hjerte er syk i meg.

  • 20Se, Herre, for jeg er i nød; mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vrenger seg i meg. Jeg har vært svært opprørsk. Utendørs har sverdet fratatt barn; i huset, det råder død.

  • 78%

    9Du har ikke overlatt meg til fiendens hånd, men satte mine føtter på et rommelig sted.

    10Vær nådig mot meg, Herre, for jeg lider nød. Av sorg blir mitt øye, min sjel og kropp svak.

  • 21Da mitt hjerte ble bittert, og i mitt indre ble jeg gjennomboret.

  • 8For mine sider er fulle av betennelse, og det er ikke noe helt i kroppen min.

  • 13Fra høyden har han sendt ild inn i mine ben, og han har satt snare for mine føtter. Han har vendt meg tilbake og gjort meg ennå mer ensom; hele dagen er jeg syk.

  • 7Men nå har han trettet meg ut; du har ødelagt hele min forsamling.

  • 6I mørke steder lar han meg sitte som de som er døde for lenge siden.

  • 4Mitt hjerte vakler, frykt har grepet meg. Den skumring jeg lengtet etter, har blitt til redsel for meg.

  • 77%

    5Dette minnes jeg, og utøser min sjel i meg: hvordan jeg gikk med folkemengden og vandret sakte til Guds hus, med jubelrop og lovsang i en feirende flokk.

    6Hvorfor er du nedtrykt, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Vent på Gud, for jeg skal igjen prise ham, mitt frelses ansikt.

    7Min Gud, min sjel er nedtrykt i meg. Derfor vil jeg minnes deg fra Jordanlandet og Hermons høyder, fra lille Mizar-fjellet.

  • 1Min ånd er knust, mine dager er utslokket, gravene venter på meg.

  • 2Hvor lenge, Herre, vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?

  • 20Sannelig, min sjel minnes dem og synker ned i meg.

  • 12Herre, du vil ikke holde tilbake din barmhjertighet fra meg; din miskunnhet og trofasthet vil alltid beskytte meg.

  • 77%

    17Du har fjernet min fred, jeg har glemt hva det gode er.

    18Så jeg sa: Min kraft og mitt håp fra Herren har gått tapt.

  • 22For jeg er fattig og trengende, og mitt hjerte er såret i meg.

  • 7Skynd deg å svare meg, Herre, min ånd svinner hen. Skjul ikke ditt ansikt for meg, ellers blir jeg som de som går ned i graven.

  • 3På nødens dag søkte jeg Herren; om natten rakte jeg ut min hånd uten å bli trøtt, min sjel nektet å la seg trøste.

  • 76%

    3La min bønn komme fram for deg, bøy ditt øre til min klage.

    4For min sjel er mett av plager, og mitt liv nærmer seg dødsriket.

  • 1Min sjel er trett av livet; jeg vil gi frihet til min klage, og vil tale i min sjels bitterhet.

  • 16For dette gråter jeg, mine øyne renner over med vann. For en trøster, en som kan gjenopprette min sølv, er langt fra meg; mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.

  • 16Vend deg til meg og vær nådig mot meg, for jeg er ensom og plaget.

  • 6Mine sår stinker og væsker på grunn av min dårskap.

  • 12Jeg er blitt til hån for mine fiender og til frykt for mine naboer. De som ser meg på gaten, unngår meg.

  • 11Mine dager har gått, mine planer er brutt, mine hjertes ønsker.

  • 3Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er svekket. Helbred meg, Herre, for mine bein er redde.

  • 1Til det musikalske lederskap, etter "Hinden ved morgengryet," en salme av David.

  • 4Du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omkranset meg; alle dine brenninger og dine bølger rullet over meg.

  • 7Mitt øye er blitt svakt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.

  • 16Gud har myknet mitt hjerte, Den Allmektige har forferdet meg.

  • 4Han har latt mitt kjøtt og hud eldes, han har knekket mine ben.

  • 53De kastet meg ned i en grop og la en stein over meg.

  • 15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har selv gjort det. Jeg skal trå varsomt gjennom alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.

  • 17For jeg sier: La dem ikke glede seg over meg, når min fot vakler, og de forstørrer seg imot meg.