Romerbrevet 11:20
Godt! På grunn av vantro ble de brukket av, men du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt!
Godt! På grunn av vantro ble de brukket av, men du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt!
Rett nok. På grunn av vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt.
Rett er det. Ved vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt!
Det er rett; ved vantro ble de brukket av, men du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt.
Vel; de ble brutt av på grunn av vantro, men du står ved tro. Vær ikke høylytt, men frykt!
Rett; de ble brutt av på grunn av deres vantro, men du står i troen. Vær ikke hovmodig, men frykt:
Rett nok; fordi de ikke trodde, ble de brutt av, men du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Vel! De ble brutt av på grunn av vantro, men du står ved troen; vær ikke høy på deg selv, men frykt!
Vel: ved vantro ble de brutt av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt:
Riktig sagt; på grunn av deres vantro ble de brutt av, og du står ved troen. Vær ikke overmodig, men frykt.
Vel, på grunn av vantro ble de brutt av, og du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Vel, på grunn av deres vantro ble de brutt av, mens du holder fast ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt.
Vel, på grunn av vantro ble de avbrukket, og du står ved tro. Bli ikke hovmodig, men frykt!
Vel, på grunn av vantro ble de avbrukket, og du står ved tro. Bli ikke hovmodig, men frykt!
That is true. They were broken off because of their unbelief, but you stand by faith. Do not be arrogant, but be afraid.
Det er riktig. På grunn av vantro blev de brutt av, og du står fast ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Vel! de ere afbrudte ved Vantro, men du staaer ved Troen; vær ikke hovmodig, men frygt!
Well; because of unbelief they were bken off, and thou standest by faith. Be not highminded, but fear:
Vel, det var på grunn av vantro at de ble brutt av, og du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Well said. Because of unbelief they were broken off, and you stand by faith. Do not be haughty, but fear.
Well; because of unbelief they were broken off, and thou standest by faith. Be not highminded, but fear:
Det er sant; de ble brutt av på grunn av sin vantro, men du står ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt;
av vantro ble de brutt av, og du står ved troen; vær ikke hovmodig, men frykt;
Riktig nok; ved deres vantro ble de brukket av, og ved tro står du. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Riktig, på grunn av vantro ble de brutt av, og du står ved troen. Vær ikke stolt, men frykt;
Thou sayest well: because of vnbeleve they are broken of and thou stondest stedfast in fayth.
Thou sayest well. They are broken of because off their vnbeleue, but thou stondest thorow beleue
Well: through vnbeliefe they are broken off, and thou standest by faith: bee not hie minded, but feare.
Well: because of vnbeliefe, they were broken of, and thou stodest stedfast in fayth. Be not hye mynded, but feare.
Well; because of unbelief they were broken off, and thou standest by faith. Be not highminded, but fear:
True; by their unbelief they were broken off, and you stand by your faith. Don't be conceited, but fear;
by unbelief they were broken off, and thou hast stood by faith; be not high-minded, but be fearing;
Well; by their unbelief they were broken off, and thou standest by thy faith. Be not highminded, but fear:
Well; by their unbelief they were broken off, and thou standest by thy faith. Be not highminded, but fear:
Truly, because they had no faith they were broken off, and you have your place by reason of your faith. Do not be lifted up in pride, but have fear;
True; by their unbelief they were broken off, and you stand by your faith. Don't be conceited, but fear;
Granted! They were broken off because of their unbelief, but you stand by faith. Do not be arrogant, but fear!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For hvis deres forkastelse er forsoning for verden, hva vil da deres antagelse være, om ikke liv av døde?
16Er førstegrøden hellig, så er også deigen hellig. Og er roten hellig, så er grenene det også.
17Men hvis noen av grenene ble brukket av, og du som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem, og er blitt meddelaktig i roten og sevjen av oljetreet,
18så rop ikke av glede overfor grenene. Men hvis du roper, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.
19Da vil du si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.
21Hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, skal han heller ikke spare deg.
22Se da hvor Guds godhet og strenghet er: strenghet mot dem som falt, men Guds godhet mot deg, så lenge du blir i hans godhet. Ellers skal du også bli avskåret.
23Men også de, hvis de ikke fortsetter i vantro, skal bli podet inn igjen. For Gud er mektig til å pode dem inn igjen.
24For dersom du ble skåret av det som av naturen er en vill oljekvist, og mot naturen ble podet inn i et edelt oljetre, hvor mye mer vil da disse, som er naturlige grener, bli podet tilbake i sitt eget oljetre?
25For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet, for at dere ikke skal anse dere selv for vise: at forherdelse delvis har kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.
10La deres øyne bli formørket, så de ikke ser, og bøy deres rygg for alltid.»
11Jeg spør da: Har de snublet for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, for å gjøre dem nidkjære.
12Men hvis deres fall er verdens rikdom, og deres tap hedningenes rikdom, hvor mye mer vil ikke deres fylde være?
28Etter evangeliet er de fiender for deres skyld, men etter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld.
29For Guds nådegaver og kall er uten anger.
30For som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått miskunn ved disses ulydighet,
31således har også de nå vært ulydige, for at de også skal få miskunn ved den miskunn dere har fått.
32For Gud har innesluttet alle i ulydighet for at han kunne miskunne seg over alle.
3Hva så om noen var utro? Kommer deres utrohet til å gjøre Guds trofasthet ugyldig?
32Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men som av gjerninger. De snublet over snublesteinen,
33som det står skrevet: 'Se, jeg legger i Sion en snublestein og en klippe til anstøt, men den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.'
1Jeg spør altså: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som han hadde forut kjent. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han talte til Gud mot Israel?
12Derfor, den som tror han står, se til at han ikke faller.
5Således er det også i den nåværende tid blitt en rest etter nådens utvelgelse.
6Men dersom det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde; ellers skulle gjerningen ikke lenger være gjerning.
7Hva da? Det Israel søker, har det ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det. De andre ble forherdet,
8slik det står skrevet: Gud ga dem en ånd av dyp søvn, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, inntil denne dag.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du var blitt så høy og lot toppen av ditt tre rekke opp blant de tette grenene, og fordi ditt hjerte ble opphøyd i din høyde,
21For nå har dere blitt til intet, dere ser forferdelse og frykter.
6Hvis noen ikke blir i meg, blir han kastet utenfor som en gren og tørker. De samler dem og kaster dem på ilden, og de brenner.
12Se til, brødre, at det ikke er et ondt vantroens hjerte hos noen av dere, så han faller fra den levende Gud.
19Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
40Gud hadde noe bedre for oss, slik at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss.
40Se derfor til, at ikke det som er sagt i profetene, kommer over dere:
5Har ikke de onde forstått, de som fortærer mitt folk som brød og ikke påkaller Gud?
6Men det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israel, er Israelitske.
30Hva skal vi da si? Hedningene, som ikke søkte rettferdighet, har fått rettferdighet, rettferdighet av tro.
20Han tvilte ikke på Guds løfte i vantro, men ble styrket i troen og ga Gud ære.
17Så kommer tro av det en hører, og det en hører kommer ved Guds ord.
11La oss da gjøre en innsats for å komme inn til den hvilen, så ingen faller etter det samme eksempel på ulydighet.
11For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
15Se til at ingen faller fra Guds nåde, at ingen bitter rot skyter opp og skaper vanskeligheter og besmitter mange.
19Men jeg sier: Forstod ikke Israel det? Moses sier først: Jeg vil vekke deres misunnelse mot et folk som ikke er et folk, mot et folk uten forstand vil jeg vekke deres vrede.
19Og ikke holde fast på Hodet, fra hvem hele legemet, forbindet og sammenføyet gjennom ledd og bånd, får vekst gitt av Gud.
1La oss derfor være på vakt, for at ikke noen skulle komme til kort, mens løftet om å entre hans hvile ennå står fast.
31Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud.
22For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse.
21Jeg plantet deg som en edel vintre, helt og holdent med ekte avkom. Hvordan har du da vendt deg til meg som degenererte, utenlandske vinranker?
16Herren kalte deg, et friskt oliventre, vakkert med deilige frukter; ved lyden av en stor storm har han satt fyr på det, og grenene dine er brutt.