Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det overflødig at jeg skriver til dere.

For jeg kjenner til den frimodigheten som råder i deres sinn, og av den grunn roser jeg dere for menighetene i Makedonia; Achaia var klar for et år siden, og deres iver har inspirert mange.

Likevel har jeg sendt brødrene, for at vår lovprisning av dere ikke skal være forgjeves, slik at dere, som jeg sa, er forberedte.

For dersom de fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedte, skal vi – og ikke dere – måtte skamme oss over vår selvsikre lovprisning.

Derfor anså jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å gå foran dere og sørge for at den gaven dere tidligere ble informert om, blir gjort klar på forhånd, slik at den fremstår som et uttrykk for gavmildhet og ikke grådighet.

Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste rikelig.

Hver og en skal gi etter det han har bestemt i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver.

Og Gud er i stand til å overøse dere med all nåde, slik at dere i alle ting alltid har nok, og kan være rike til alle gode gjerninger.

Som skrevet: Han har spredt ut, han har gitt til de fattige, og hans rettferdighet varer evig.

Den som gir frø til den som sår, gir også brød for deres behov, og han former utbyttet av deres sådd og forøker fruktene av deres rettferdighet.

Han blir beriket i alle henseender slik at overflod råder, og dette fører til at vi takker Gud.

For administrasjonen av denne tjenesten dekker ikke bare behovet til de hellige, men medfører også mange takkesigelser til Gud.

I mellomtiden ærer de Gud gjennom denne tjenesten for at dere har erklært deres underkastelse for evangeliet om Kristus, og for den sjenerøse fordelingen dere gir både til dem og til alle mennesker.

Og gjennom deres bønner for dere, der de lengter etter den overstrømmende nåden som Gud har vist dere.

Takk være Gud for hans ubeskrivelige gave.