Ahab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte dem til Samaria, til herskerne i Jezreel, til de eldste og til dem som hadde oppdratt Ahab sine barn, og sa:

Så snart dere mottar dette brevet, når dere ser at herrens sønner er hos dere, og at dere har stridsvogner og hester, en befestet by og rustning;

Utpek den beste og mest verdige blant din herres sønner, sett ham på sin fars trone, og kjemp for herrens hus.

Men de ble svært redde og sa: «Se, for ham sto ikke engang to konger; hvordan skal vi da klare oss?»

Så sendte den som hadde ansvaret for huset, den som hadde ansvaret for byen, de eldste og de som hadde oppdratt barna, et bud til Jehu: «Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler; vi skal ikke innsette noen konge. Gjør det som er rett i dine øyne.»

Da skrev han et nytt brev og sa: «Om dere er mine og vil lytte til min stemme, så ta hodene av mannene som er sønner av deres herre, og kom til meg i Jezreel innen samme time i morgen.» Nå var kongens sønner, totalt sytti, sammen med de fremstående mennene i byen som hadde oppdratt dem.

Da brevet nådde dem, tok de kongens sønner og slo sytti ihjel, la hodene deres i kurver og sendte dem til ham i Jezreel.

En budbringer kom og meldte: «De har brakt hodene til kongens sønner.» Og han sa: «Legg dem i to hauger ved portens inngang til morgenen.»

Om morgenen gikk han ut, stilte seg og sa til folket: «Dere har rett. Se, jeg la en plan mot min herre og slo ham ihjel – men hvem slo ihjel alle disse?»

Vit nå at ikke et eneste ord av Herrens ord, slik han talte om Ahab sitt hus, vil gå tapt; for Herren har gjort det han uttalte gjennom sin tjener Elias.

Så drepte Jehu alle de gjenværende i Ahab sitt hus i Jezreel, alle hans fremstående menn, slektninger og prester, inntil det ikke var noe igjen.

Deretter reiste han og dro til Samaria. Mens han var ved slakterhuset på veien,

møtte Jehu brødrene til Ahaziah, konge av Juda, og spurte: «Hvem er dere?» De svarte: «Vi er Ahaziahs brødre, og vi er på vei ned for å hilse på kongens og dronningens barn.»

Han sa: «Ta dem levende.» Og de tok dem levende og drepte dem ved gropen ved slakterhuset – tjuefire menn, og han lot ingen overleve.

Da han forlot stedet, møtte han Jehonadab, sønn av Rechab, på vei for å møte ham; Jehu hilste ham og spurte: «Er ditt hjerte i harmoni med mitt?» Jehonadab svarte: «Ja, det er det. Om så, gi meg din hånd.» Han tok hans hånd og løftet ham opp i vognen sin.

Og han sa: «Kom med meg og se min iver for Herren.» De lot ham ri med i sin stridsvogn.

Da han kom til Samaria, drepte han alt som tilhørte Ahab som var igjen i byen, inntil han helt utslettet ham, slik Herren hadde forutsagt til Elias.

Jehu samlet alle folkemengdene og sa: «Ahab tjente Baal bare i det små, men Jehu skal tjene ham stort.»

«Derfor, innkall til meg alle Baals profeter, alle hans tjenere og prester – ingen skal unnslås, for jeg skal hålla et stort offer til Baal; den som mangler, skal ikke få leve.» Men Jehu handlet listig, med den hensikt å ødelegge Baals tilbedere.

Og Jehu sa: «Utrop en hellig forsamling til Baal.» Og de utropte forsamlingen.

Jehu sendte bud gjennom hele Israel, og alle Baals tilbedere kom, slik at ingen var igjen som ikke hadde møtt opp. De trådte inn i Baals hus, og huset var fullt fra den ene enden til den andre.

Han sa til den som hadde ansvaret for kledningen: «Hent frem klær til alle Baals tilbedere.» Og han hentet frem klær til dem.

Så gikk Jehu, sammen med Jehonadab, sønn av Rechab, inn i Baals hus og sa til tilbederne: «Søk nøye, og sørg for at ingen av Herrens tjenere er her blant dere – bare dere som tilber Baal.»

Da de gikk inn for å ofre og brenne gaver, satte Jehu åttifire menn utenfor og sa: «Om noen av de menn jeg har overgitt til dere slipper unna, skal den som lar ham fare, betale med sitt liv for hans liv.»

Så snart brennofferet var avsluttet, sa Jehu til vaktmennene og kapteinene: «Gå inn og slå ihjel dem; la ingen unnslippe.» De drepte dem med sverdets egg, kastet dem ut, og gikk så til bydelen i Baals hus.

De tok bildene ut av Baals hus og brente dem.

De ødela også Baals bilde og rev ned hans hus, og gjorde det om til et tappested – et minne om dette inntil i dag.

Slik ødela Jehu Baal ut av Israel.

Men når det gjaldt Jeroboams, Nebats sønns, synder som førte Israel til å synde, gikk Jehu ikke bort fra dem – det vil si de gullkalvene som sto i Betel og i Dan.

Herren sa til Jehu: «Fordi du har handlet rett i mine øyne og gjort mot Ahab sitt hus alt som lå mitt hjerte nært, skal dine etterkommere i fjerde generasjon sitte på Israels trone.»

Men Jehu brydde seg ikke om å vandre i Herrens, Israels Guds, lov med hele sitt hjerte; han vendte seg ikke bort fra Jeroboams synder, som førte Israel til å synde.

I de dager begynte Herren å straffe Israel, og Hazael slo dem ved alle kyster i landet;

fra Jordan og østover, gjennom hele Gileads land, blant gadittene, reubenittene og mansittene, fra Aroer ved Arnon-elven, så vel som i Gilead og Basan.

Resten av Jehus gjerninger, alt han gjorde og all hans kraft, er nedskrevet i krønikene om Israels konger.

Jehu hvilte med sine fedre, og de begravde ham i Samaria. Hans sønn Jehoahaz regjerte i hans sted.

Jehus regjeringstid over Israel i Samaria var i tjueåtte år.