Forkynneren 3:18
Jeg reflekterte over menneskenes tilstand, at Gud vil åpenbare dem, slik at de innser at de selv er som dyr.
Jeg reflekterte over menneskenes tilstand, at Gud vil åpenbare dem, slik at de innser at de selv er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes lodd: Gud vil prøve dem og vise dem, så de ser at de i seg selv er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem, så de kan se at de er som dyr for seg selv.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem for å vise dem at de er dyr.
Jeg sa i mitt hjerte: Gud vil til slutt prøve menneskene for å vise dem at de er lik dyr.
Jeg sa i mitt hjerte angående menneskesønnenes tilstand, at Gud prøver dem, for at de skal se at de selv er dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes tilstand, at Gud skal åpenbare dem, slik at de kan se at de er som dyrene.
Jeg sa til meg selv om menneskene, at Gud viser dem at de er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns sak: Gud vil prøve dem, så de kan se at de er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns situasjon, at Gud kan vise dem, og at de kan se at de selv er som dyrene.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns situasjon, at Gud kan vise dem, og at de kan se at de selv er som dyrene.
Jeg sa i mitt hjerte angående menneskenes barn, at Gud tester dem for å vise dem at de er som dyrene.
I said in my heart concerning the matter of the sons of man, that God is testing them to show them that they are like animals.
Jeg sa til meg selv angående menneskebarna: Gud tester dem for å vise dem at de er som dyr.
Jeg, jeg sagde i mit Hjerte om Menneskens Børns Handel, at Gud vilde gjøre det klart for dem, og at de skulde see, at de ere for sig selv (som) Dyr.
I said in mine heart concerning the estate of the sons of men, that God might manifest them, and that they might see that they themselves are beasts.
Jeg sa i mitt hjerte, det er for menneskene Gud har ordnet det slik at de kan se at de er lik dyrene.
I said in my heart concerning the condition of the sons of men, that God might manifest them, and that they might see that they themselves are like beasts.
Jeg sa i mitt hjerte: "Når det gjelder menneskesønner, prøver Gud dem for at de selv skal innse at de er som dyrene.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns sak at Gud prøver dem, så de kan se at de selv er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte, det er for menneskenes skyld, at Gud vil prøve dem, og at de skal se at de selv er som dyrene.
Jeg sa i mitt hjerte, Det er på grunn av menneskets barn, så Gud kan teste dem og de kan se at de er som dyrene.
I comoned wt myne owne herte also cocernynge the childre of men: how God hath chosen them, and yet letteth the apeare, as though they were beastes:
I considered in mine heart the state of the children of men that God had purged them: yet to see to, they are in themselues as beastes.
I communed with myne owne heart also concernyng the children of men, howe God hath chosen them, and yet letteth them appeare as though they were beastes.
I said in mine heart concerning the estate of the sons of men, that God might manifest them, and that they might see that they themselves are beasts.
I said in my heart, "As for the sons of men, God tests them, so that they may see that they themselves are like animals.
I said in my heart concerning the matter of the sons of man that God might cleanse them, so as to see that they themselves `are' beasts.
I said in my heart, `It is' because of the sons of men, that God may prove them, and that they may see that they themselves are `but as' beasts.
I said in my heart, [It is] because of the sons of men, that God may prove them, and that they may see that they themselves are [but as] beasts.
I said in my heart, It is because of the sons of men, so that God may put them to the test and that they may see themselves as beasts.
I said in my heart, "As for the sons of men, God tests them, so that they may see that they themselves are like animals.
I also thought to myself,“It is for the sake of people, so God can clearly show them that they are like animals.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19For det samme som rammer menneskene, rammer også dyrene; én og samme skjebne rammer dem alle: den ene dør, slik dør den andre; de deler alle samme ånd, og dermed har mennesket ingen forrang foran dyrene – for alt er tomhet.
20Alle vender mot ett sted; alle kommer fra støv, og til støv skal alle vende tilbake.
21Hvem kan forstå menneskets ånd som stiger opp, og dyrenes ånd som går ned til jorden?
22Derfor ser jeg at det ikke er noe bedre enn at et menneske kan glede seg over sine gjerninger, for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?
14Den vise har øyne i hodet, men den tåpe vandrer i mørket; og jeg innså at den samme skjebnen rammer dem alle.
15Så sa jeg i mitt hjerte: «Som det går for den tåpe, går det også for meg – hvorfor skulle jeg da være klokere?» Derfor tenkte jeg at også dette er tomhet.
3Dette er en ondskap blant alle ting som gjøres under solen, at alle møter den samme skjebne. Ja, menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap bor i dem mens de lever, og følger dem når de dør.
15Det som var, er nå; og det som skal skje, har allerede skjedd; Gud krever det som er fortid.
16Jeg så under solen domstolens sted, der ondskap var til stede, og på det rettferdiges sted, at urett også rådet.
17Jeg sa i mitt hjerte: Gud skal dømme de rettferdige og de onde, for det finnes en tid for ethvert formål og enhver gjerning.
10Jeg har sett den slitelsen som Gud har gitt menneskenes sønner, for at de skal prøve seg i den.
11Han har gjort alt vakkert til sin tid, og har lagt et hjerte til menneskene slik at ingen kan fatte hva Gud gjør fra begynnelse til ende.
12Jeg vet at det ikke kommer noen nytte av dem, annet enn at et menneske kan glede seg og gjøre godt i sitt liv.
13Jeg vendte mitt hjerte til å søke visdom og granske alt som skjer under himmelen; denne tunge byrden har Gud gitt menneskene for å prøve seg med.
14Jeg har sett alle gjerninger under solen; og se, alt er tomhet og en plage for sjelen.
1Jeg sa i mitt hjerte: «La oss gå videre – jeg vil prøve deg med glede, så nyt fryd; men se, dette er også tomhet.»
2Jeg sa videre om latter: den er tåpelig, og hva nytte har glede egentlig?
3Jeg bestemte meg for å overgi meg til vin, samtidig som jeg fylte mitt sinn med visdom, og tok fatt i dårskap, for å finne ut hva som er bra for mennesker, og hva de bør gjøre under himmelen alle sine dager.
11Se, det finnes mange ting som forsterker tomheten. Hva kunne da gjøre mennesket noe bedre?
12For hvem vet hva som er godt for et menneske i dette livet, gjennom alle dagene av hans forgjeves liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som vil skje med ham etterpå under solen?
16Jeg talte med mitt eget hjerte og sa: Se, jeg har oppnådd stor visdom og fått mer innsikt enn alle som har vært før meg i Jerusalem; mitt hjerte har erfart en overflod av visdom og kunnskap.
17Jeg vendte mitt hjerte til å forstå visdom, og til å kjenne på galskap og dårskap; jeg innså at også dette er en plage for sjelen.
1Alt dette vurderte jeg i mitt hjerte å forklare: at de rettferdige, de vise og deres gjerninger er i Guds hender; ingen kan forstå kjærlighet eller hat ut fra alt som ligger foran dem.
14Det finnes en tomhet på jorden; rettferdige menn kan lide på grunn av de onde handlingene, mens onde menn kan nyte godt av de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at også dette er tomhet.
3Hvorfor blir vi regnet som dyr og sett på som lave i dine øyne?
17Derfor hatet jeg livet, for alt arbeid under solen var meg byrdefullt; alt er tomhet og åndens slit.
18Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg gjorde under solen, fordi jeg måtte gi det videre til den som kom etter meg.
19Og hvem vet om den skal være vis eller en tåpe? Likevel skal han få overta alt mitt arbeid, alt jeg har strevd og der jeg har vist min visdom under solen. Dette er også tomhet.
20Derfor lot jeg mitt hjerte synke i fortvilelse over alt det arbeidet jeg hadde gjort under solen.
9Alt dette har jeg sett, og mitt hjerte har lagt merke til alle gjerninger som utføres under solen: det finnes en tid da én hersker over en annen, til den andres skade.
10Jeg så også de onde bli begravet, de som hadde forsvunnet fra de helliges nærhet, og de ble glemt i den byen der deres gjerninger fant sted; dette er også tomhet.
11Fordi dommen over ondt ikke blir iverksatt raskt, er menneskenes hjerter fullt innstilt på å utføre ondskap.
16Da vendte jeg mitt hjerte mot å oppnå visdom og observere alle gjerninger på jorden – for det finnes også de som verken om dagen eller natten lar øynene hvile.
17Da så jeg alt Guds verk og forsto at en mann ikke kan gjennomskue alt som skjer under solen; selv om han legger ned en stor innsats for å forstå det, vil han likevel ikke klare det – ja, selv den vise kan ikke finne ut av det.
1Det finnes en ondskap jeg har sett under solen, og den er utbredt blant mennesker:
11Så betraktet jeg alt arbeidet mine hender hadde skapt, alt strevet jeg hadde lagt ned – og se, alt var tomhet og åndens slit, uten noen gevinst under solen.
12Da vendte jeg blikket mot visdom, galskap og dårskap – for hva kan en mann gjøre etter en konge, annet enn det som allerede er gjort?
7Alle sauer og okser, ja, og alle markens dyr;
8Forfengelighetens forfengelighet, sier preikeren; alt er tomhet.
2Tomhet over alt tomt, sier Forkynneren; alt er tomhet.
3Hvilken nytte har et menneske av alt sitt arbeid under solen?
13Denne visdom har jeg også sett under solen, og den virket stor for meg.
12Likevel varer ikke et menneske i ære; han er som dyr som omkommer.
6Siden for hver hensikt finnes en tid og en dom, er menneskets elendighet stor.
24Det finnes ingenting bedre for et menneske enn å spise og drikke, og la sin sjel nyte godt av det arbeidet han har gjort. Dette så jeg også, at det er en gave fra Gud.
20En mann i ære, men uten innsikt, er som dyr som omkommer.
22Hva får et menneske egentlig ut av alt sitt arbeid og all den påkjenning hans hjerte har lidd under solen?
25Jeg rettet mitt hjerte mot å forstå, etterforske og søke etter visdom og tingenes mening, og for å forstå dårskapens ondskap – både tåpelighet og galskap.
17Hva er mennesket, at du skulle opphøye ham, og at du skulle sette ditt hjerte til ham?
3Ja, den som ennå ikke har eksistert, som ikke har sett det onde arbeidet som utføres under solen, er bedre enn dem begge.