Og Isak kalte Jakob, velsignet ham og befalte ham, og sa: Du skal ikke gifte deg med en av Kanaans døtre.

Stå opp, dra til Padanaram, til huset til Betuel, din mors far; og ta deg en kone derfra blant døtrene til Laban, din mors bror.

Og Gud den Allmektige skal velsigne deg, gjøre deg fruktbar og mangedoble deg, slik at du blir en stor nasjon.

Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt, slik at du kan arve landet hvor du nå er en fremmed, det landet Gud ga til Abraham.

Og Isak sendte Jakob bort, og han dro til Padanaram til Laban, den syriske, Betuels sønn og Rebekkas bror, Rebekka som er mor til Jakob og Esau.

Da Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Padanaram for å finne seg en kone derfra, og at han under velsignelsen hadde gitt ham befaling om: Du skal ikke gifte deg med en av Kanaans døtre;

og at Jakob adlød sin far og sin mor og dro til Padanaram;

Og Esau, da han så at Kanaans døtre ikke behaget sin far Isak;

dro Esau derfor til Ismael og tok seg til hustru en av de konene han hadde, nemlig Mahalath, datter av Ismael, som var Abrahams sønn og Nebajoths søster.

Og Jakob dro fra Beer-Sjeba og gikk mot Haran.

Han kom til et sted og ble der hele natten, for solen hadde gått ned; han tok noen av stedets steiner, la dem som puter, og la seg der for å sove.

Han drømte, og se, en stige var satt opp på jorden, og toppen rakk helt til himmelen; og se, Guds engler steg opp og ned på den.

Og se, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, Abrahams Gud, din fars Gud, og Isaks Gud. Landet der du ligger, vil jeg gi til deg og din ætt;

din ætt skal bli tallrik som jordens støv, og du skal spre deg mot vest, øst, nord og sør, og i deg og din ætt skal alle jordens familier bli velsignet.

Og se, jeg er med deg, og jeg skal bevare deg overalt hvor du går, og bringe deg tilbake til dette landet; for jeg vil ikke forlate deg før alt det jeg har lovet, er oppfylt.

Da våknet Jakob fra sin søvn, og han sa: Sannelig, Herren er her, men jeg kjente det ikke til.

Og han ble redd og sa: Hvor fryktelig dette stedet er! Det er ingen annen enn Guds hus, og det er himmelens port.

Tidlig om morgenen stod Jakob opp, tok steinen han hadde brukt som pute, reiste den som en søyle, og hendte olje over toppen.

Og han kalte stedet Betel; men byens navn var opprinnelig Luz.

Og Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg, beskytter meg på min vei, og gir meg mat å spise og klær å ta på,

slik at jeg trygt kan vende tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud:

og denne steinen, som jeg har reist som en søyle, skal være Guds hus. Av alt du gir meg, vil jeg sannelig gi tiendedelen til deg.