Babylons byrde, som Isaia, Amoz' sønn, så.

Hev et banner på det høye fjellet, løft stemmen mot dem og ryst hånden, så de kan komme inn gjennom de edle portene.

Jeg har befalt mine hellige, og jeg har kalt mine mektige i min vrede – dem som fryder seg i min opphøyelse.

Lyden av en stor skare i fjellene, som av et mektig folk; et urolig larm fra nasjoner samlet i kongedømmer; Herren over hærskarene samler kampstyrken.

De kommer fra et fjernt land, fra himmelens ytterkant; det er Herren med våpnene i sin vrede for å ødelegge hele landet.

Skrik, for Herrens dag er nær; den skal komme som en ødeleggende kraft fra Den Allmektige.

Derfor skal alle hender feile, og hvert menneskes hjerte skal smelte.

De vil frykte, for smerter og sorg skal ta tak i dem; de vil lide som en fødende kvinne, og bli forundret over hverandre, med ansikter som flammer.

Se, Herrens dag kommer – nådeløs med både raseri og voldsom vrede, for å gjøre landet øde; han vil utslette synderne i det.

For himmelens stjerner og deres stjernebilder skal ikke lyse; solen skal bli mørk på sin ferd, og månen vil ikke utgi sitt lys.

Jeg vil straffe verden for deres ondskap og de onde for deres urett; jeg skal få de stoltes hovmod til å opphøre og knuse den fryktinngytende overmot.

Jeg vil gjøre en mann mer verdifull enn edelt gull, ja, en mann dyrere enn Ophirs gylne malm.

Derfor vil jeg riste himmelen, og jorden skal fjernes fra sin plass, i Herrens hærskarers vrede og på den dag hans intense raseri rår.

Det skal bli som et jaget rådyr eller som et lam ingen fanger; hver og en vil vende tilbake til sitt folk og flykte til sitt eget land.

Alle som blir funnet, skal bli gjennomboret, og alle som står sammen med dem, skal falle for sverdet.

Deres barn skal også bli knust midtforan dem; deres hus skal bli plyndret, og deres hustruer voldtatt.

Se, jeg vil reise mederne mot dem, og de vil ikke se til sølv; når det gjelder gull, vil de ikke begeistre seg.

Deres buer skal knuse de unge, og de vil ikke ha nåde med den ufødte – deres øyne vil ikke skåne barna.

Og Babylon, kongedømmenes prakt og kaldeernes skjønnhet, skal være som da Gud styrtet Sodoma og Gomorra.

Det skal aldri bli bebodd, og ingen vil bo der fra slekt til slekt; verken araberne skal slå opp telt eller hyrdene etablere sitt gjeteområde der.

Men ørkenens ville dyr skal ligge der, og deres boliger skal fylles med sørgende skapninger; ugler skal bo der, og satyrer vil danse der.

De ville dyrene på øyene skal skrike i sine øde hus, og drager i sine vakre palasser; for hennes tid er nær, og hennes dager skal ikke bli forlenget.