Men nå sier Herren, den som skapte deg, Jakob, og den som formet deg, Israel: Frykt ikke! For jeg har forløst deg, jeg har kalt deg ved navnet ditt; du er min.

Når du krysser vann, vil jeg være med deg; og om elvene skulle reise seg mot deg, skal de ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ild, blir du ikke brent, og flammen vil ikke ta tak i deg.

For jeg er Herren, din Gud, Israels Hellige, din Frelser. Jeg ga Egypt som løsesum for deg, og Etiopia og Seba for din skyld.

Fordi du var dyrebar i mine øyne, har du blitt hedret, og jeg har elsket deg; derfor vil jeg gi mennesker for deg, og folkeslag for ditt liv.

Frykt ikke, for jeg er med deg! Jeg vil hente din ætt fra østen og samle deg fra vest.

Jeg vil si til nord: "Oppgi!" Og til sør: "Hold ikke tilbake!" Hent mine sønner fra det fjerne, og mine døtre fra jordens ender.

Alle som bærer mitt navn skal komme til live, for jeg har skapt dem til min ære, jeg har formet dem – ja, jeg har laget dem.

Frembring de blinde som har øyne, og de døve som har ører.

La alle nasjoner samles, og folkene komme sammen! Hvem av dem kan forklare dette og gjenfortelle de gamle tiders hendelser? La dem fremkomme med sine vitner, så de kan bli rettferdiggjort – eller lytte og si: "Dette er sannhet."

Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne meg, tro på meg og forstå at jeg er den – for før meg fantes ingen gud, og etter meg skal det ikke komme noen.

Jeg, jeg alene, er Herren; og ved siden av meg finnes ingen frelser.

Jeg har proklamert og frelst, og jeg har vist dere veien, da det ikke fantes noen fremmed gud blant dere. Derfor er dere mine vitner, sier Herren, at jeg er Gud.

Ja, før dagen var, eksisterte jeg – jeg er den! Og ingen kan befrie seg ut av min hånd. Jeg skal virke, og hvem skal kunne stanse meg?

Slik sier Herren, din forløser, Israels Hellige: For din skyld har jeg sendt til Babylon og ført ned alle deres adelige, samt kaldeerne, hvis rop klinger fra skipene.

Jeg er Herren, din Hellige, Israels Skaper og din Konge.

Slik sier Herren, den som baner en vei i havet og skaper stier i de mektige farvannene:

Han som fører frem stridsvognen og hesten, hæren og all makt – de skal ligge stille sammen og ikke reise seg igjen. De er opphørt, slukket som tove.

Grub ikke på det som var før, og begynn heller ikke å gruble på gamle dager.

Se, jeg vil gjøre noe nytt; det skal spire med full kraft – kjenner dere det ikke? Jeg vil banne en vei gjennom ødemarken og skape elver midt i ørkenen.

Markens dyr skal ære meg, og også drager og ugler, for jeg gir vann i ødemarken og elver i ørkenen, til drikk for mitt folk, mine utvalgte.

Dette folket har jeg formet for meg selv; de skal gi uttrykk for min pris.

Men du, Jakob, har ikke påkalt meg – du, Israel, har blitt lei av meg.

Du har ikke brakt meg de små dyrene fra dine brennoffer, og du har ikke hedret meg med dine offer. Jeg har ikke pålagt deg å tjene med et offer, eller tynget deg med røkelse.

Du har ikke kjøpt meg søtt rør med penger, og du har ikke mettet meg med fettet fra dine offer; men du har fått meg til å tjene med dine synder, og du har tynget meg med dine ugudeligheter.

Jeg, jeg alene, er han som sletter dine overtredelser for min egen skyld, og jeg vil ikke huske dine synder.

Husk meg! La oss argumentere sammen – forklar så at du kan bli rettferdiggjort.

Din første far har syndet, og dine lærere har gjort opprør mot meg.

Derfor har jeg gjort tempelens fyrster uhellige og overlevert Jakob til forbannelse, og Israel til vanære.