Og HERREN talte til Moses og sa:

Si til Aron, hans sønner og alle Israels barn: «Dette er den befaling som HERREN har gitt, og sier:

Enhver mann blant Israels hus som slakter en okse, et lam eller en geit, enten i leiren eller utenfor leiren,

og ikke fører den til forsamlingsteltets dør for å ofre den til HERREN foran teltet, skal det tilskrives ham som blodutgytelse; for han har utgydt blod, og han skal bli utstøtt fra sitt folk.

For at Israels barn skal få frembringe sine ofre – selv de som de bringer ut på marken – må de føre dem til HERREN, til forsamlingsteltets dør, til presten, og ofre dem som fredsoffer til HERREN.

Presten skal strø blodet over HERRENS alter ved forsamlingsteltets dør, og brenne fettet som et behagelig offer for HERREN.

De skal ikke lenger ofre sine gaver til djevler, som de har prostituert seg til. Dette skal være en evig bestemmelse for dem gjennom alle deres generasjoner.

Og du skal si til dem: Enhver mann blant Israels hus, eller blant de fremmede som oppholder seg hos dere, som ofrer et brennoffer eller et annet offer,

og ikke fører det til forsamlingsteltets dør for å ofre det til HERREN, skal den mannen bli utstøtt fra sitt folk.

Og enhver mann blant Israels hus, eller blant de fremmede som oppholder seg hos dere, som spiser hvilket som helst blod, vil jeg rettes mitt ansikt mot; han som spiser blod, skal bli utstøtt fra sitt folk.

For alt liv i kjøttet er i blodet, og jeg har gitt det til dere på alteret for å sone for deres sjeler. Det er blodet som sone for sjelen.

Derfor sa jeg til Israels barn: Ingen blant dere skal spise blod, og heller ingen fremmed som oppholder seg hos dere.

Og enhver mann blant Israels barn, eller blant de fremmede som oppholder seg hos dere, som jakter og fanger et dyr eller en fugl som kan spises, skal utgjie blodet fra det og dekkes med støv.

For det er liv for alt kjøtt; blodet bærer liv. Derfor sa jeg til Israels barn: Dere skal ikke spise blod av noe kjøtt, for alt kjøtts liv er i blodet. Den som spiser det, skal bli utstøtt.

Og enhver sjel som spiser det som har dødd av seg selv, eller det som er revet i stykker av ville dyr, enten det er av en av deres egne eller av en fremmed, skal vaske sine klær og bade seg i vann; han skal forbli urent til kvelden, og deretter bli ren.

Men om han ikke vasker klærne sine og ikke bader seg, skal han bære sin egen skyld.