Lukas 22:41

o3-mini KJV Norsk

Han trakk seg tilbake til et sted omtrent så langt unna som en steins kast, bøyde kne og ba:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 26:39 : 39 Så gikk han litt bort, falt med ansiktet mot jorden og ba: 'Min Far, om det er mulig, la denne kalken gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.'
  • Mark 14:35 : 35 Så gikk han et lite stykke fram, falt på bakken og bad: «Om det er mulig, la denne time få passere fra meg.»
  • Luk 18:11 : 11 Fariseeren sto og ba for seg selv: 'Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som alle andre – utpressere, urettferdige, utroske, eller i det minste som denne tolleren.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    42"Fader, om du vil, la denne kalken passere meg; men ikke min vilje, heller din."

    43En engel fra himmelen viste seg og styrket ham.

    44I sin dype angst ba han enda mer inderlig, og svetten fra ham var som store dråper blod som traff jorden.

    45Da han reiste seg etter bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han at de sov, overmannet av sorg.

    46Han sa til dem: "Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller for fristelse."

  • 86%

    39Han gikk ut og dro, slik han var vant til, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.

    40Da han var der, sa han til dem: "Be, så dere ikke faller for fristelse."

  • 85%

    32De kom til et sted som heter Getsemane, og Jesus sa til disiplene: «Bli her og vent mens jeg ber.»

    33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og begynte å bli dypt bedrøvet og tungt belastet.

    34Han sa til dem: «Min sjel er fylt av sorg, nesten til døden. Bli her og våk.»

    35Så gikk han et lite stykke fram, falt på bakken og bad: «Om det er mulig, la denne time få passere fra meg.»

    36Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta bort denne koppen fra meg, men ikke la det skje etter min vilje, men etter din.»

    37Da han kom tilbake, fant han dem sovende, og han sa til Peter: «Simon, sover du? Kunne du ikke holde vakt et øyeblikk?»

    38Han fortsatte: «Våk og be, så dere ikke faller i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.»

    39Deretter dro han bort igjen for å be og gjentok de samme ordene.

    40Da han kom tilbake, fant han dem sover igjen, for øynene deres var trette, og de visste ikke hva de skulle svare ham.

    41Da han kom tilbake for tredje gang, sa han: «Legg dere ned og hvil dere. Nok er det, time er kommet; se, Sønnen av Menneske er forrådt og utlevert i syndernes hender.»

    42Han fortsatte: «Reis dere, la oss gå; se, den som forråder meg, er nær.»

  • 84%

    36Så gikk Jesus med disiplene til et sted som heter Getsemane, og sa: 'Bli her mens jeg går bort og ber.'

    37Han tok med seg Peter og Sebedeus' to sønner, og begynte å bli dypt bedrøvet og tungt om hjertet.

    38Han sa til dem: 'Min sjel er overveldet av sorg, så dyp at det er som døden; bli her og våk sammen med meg.'

    39Så gikk han litt bort, falt med ansiktet mot jorden og ba: 'Min Far, om det er mulig, la denne kalken gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.'

    40Da han kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, og sa til Peter: 'Er det ikke mulig for dere å våke med meg i én time?'

    41Våk og be så dere ikke faller for fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.

    42Han gikk bort for andre gang og ba: 'Min Far, hvis ikke denne kalken kan gå meg forbi med mindre jeg drikker den, la da din vilje skje.'

    43Han kom tilbake og fant dem sovende igjen – øynene deres var trette.

    44Så forlot han dem og gikk bort for tredje gang, og han ba de samme ordene.

    45Deretter gikk han tilbake til disiplene og sa: 'Sov videre og hvil dere, for timen er nær – Menneskesønnen blir nå forrådt til syndernes hender.'

  • 16Han trakk seg tilbake til ødemarken og ba.

  • 12I de dager dro han ut til et fjell for å be, og tilbrakte hele natten i bønn til Gud.

  • 35Tidlig neste morgen, lenge før daggry, dro han ut til et øde sted for å be.

  • 23Da han hadde sendt folkemengden bort, dro han opp på et fjell i øde omgivelser for å be, og da kvelden kom, var han alene der.

  • 75%

    1Og det skjedde at, mens han ba et sted, da han var ferdig, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be, slik John lærte sine disipler.»

    2Han svarte dem: «Når dere ber, si: Vår Far, du som er i himmelen, helliget vorde ditt navn, komme ditt rike, og skje din vilje, slik i himmelen så på jorden.»

  • 46Etter at han hadde sendt dem bort, dro han opp på en fjellplass for å be.

  • 14Da de kom til folkemengden, nærmet en mann seg Jesus, knelte ned foran ham og sa:

  • 7I sine kjødelige dager, da han fremsatte bønner og påkallelser med kraftig rop og tårer til den som kunne redde ham fra døden, ble han hørt på grunn av sin dypfødte frykt.

  • 28Om omtrent åtte dager etter disse ordene tok han med seg Peter, Johannes og Jakob, og de dro opp på et fjell for å be.

  • 36Etter å ha sagt dette, bøyde han kne og ba sammen med dem alle.

  • 1Da Jesus hadde uttalt disse ordene, gikk han ut med sine disipler over bekken Cedron, der det lå en hage, og han gikk inn i den sammen med sine disipler.

  • 26Etter at de hadde sunget en salme, dro de ut til Oljeberget.

  • 37Om dagen underviste han i tempelet, og om natten dro han ut for å oppholde seg på fjellet som kalles Oljeberget.

  • 32Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke skal svikte, og når du har blitt sterk, skal du styrke dine brødre.

  • 50Han førte dem så ut til Betania, løftet hendene og velsignet dem.

  • 1Og han fortalte dem en lignelse med den hensikt å vise at mennesker alltid skal be og ikke miste motet.

  • 60Han knelte ned og ropte med høy stemme: 'Herre, tilregn dem ikke denne synd!' Og etter å ha sagt dette, sovnet han.

  • 1Jesus gikk til Oljeberget.

  • 27Nå er min sjel rastløs; hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne tiden, men det er nettopp derfor jeg har kommet hit.

  • 40Jesus stoppet og befalte at han skulle hentes. Da mannen kom nærmere, spurte han:

  • 18Det skjedde at mens han var alene og ba, var disiplene med ham. Da spurte han: 'Hvem sier folk at jeg er?'