Verse 1
Vi har hørt med våre ører, O Gud, at våre fedre fortalte oss om de gjerninger du utførte i deres dager, i de gamle tider.
Verse 2
Hvordan du drev ut hedningene med din hånd og plantet dem; hvordan du plagde folket og kastet dem ut.
Verse 3
For de ervervet ikke landet med sitt eget sverd, og ikke deres egen arm frelste dem; men din høyre hånd, din arm og lyset fra ditt åsyn, fordi du viste dem din gunst.
Verse 4
Du er min konge, O Gud; befall frelse for Jakob.
Verse 5
Gjennom deg skal vi nedkjempe våre fiender; ved ditt navn skal vi trå dem ned som reiser seg mot oss.
Verse 6
For jeg vil ikke stole på buen min, og ikke lar sverdet mitt frelse meg.
Verse 7
Men du har frelst oss fra våre fiender og gjort de som hater oss til skamme.
Verse 8
I Gud priser vi deg hele dagen og prisrer ditt navn for evig. Selah.
Verse 9
Men du har forkastet oss og satt oss til skamme, og du marsjerer ikke ut med våre hærer.
Verse 10
Du får oss til å trekke oss tilbake fra fienden, og de som hater oss, tar byttet for seg selv.
Verse 11
Du har gjort oss til sauer, beredt for slakt, og du har spredd oss blant hedningene.
Verse 12
Du har solgt ditt folk for ingenting, og du øker ikke rikdommen din ved deres pris.
Verse 13
Du gjør oss til en skamplett for våre naboer, en forakt og hån for alle rundt oss.
Verse 14
Du har gjort oss til et ordspråk blant hedningene, og får folk til å riste på hodet når de ser på oss.
Verse 15
Min forvirring er stadig foran meg, og skammen har lagt seg over mitt ansikt.
Verse 16
For stemmen til den som spotter og forbanner, på grunn av fienden og den som tar hevn, er over oss.
Verse 17
Alt dette har rammet oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
Verse 18
Vårt hjerte har ikke vendt om, og vi har ikke trådt vekk fra din vei.
Verse 19
Selv om du har knust oss kraftig på dragens sted og dekket oss med dødens skygge.
Verse 20
Om vi har glemt vår Guds navn, eller strukket ut våre hender mot en fremmed gud;
Verse 21
Skal ikke Gud etterforske dette? Han kjenner alle hjertets hemmeligheter.
Verse 22
Ja, for din skyld blir vi drept hele dagen; vi telles som sauer til slakt.
Verse 23
Våk opp, hvorfor sover du, O Herre? Reis deg, og forlat oss ikke for evig.
Verse 24
Hvorfor skjuler du ansiktet ditt og glemmer vår nød og våre lidelser?
Verse 25
For vår sjel er bøyd ned til støvet, og vi har mager som klamrer seg til jorden.
Verse 26
Reis deg til vår hjelp, og fri oss for din miskunns skyld.