Verse 9

Vi har erindret din godhet, o Gud, midt i ditt tempel.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 26:3 : 3 For din miskunnhet er åpenbar for mine øyne, og jeg har vandret i din sannhet.
  • Sal 40:10 : 10 Jeg har ikke gjemt din rettferdighet i mitt hjerte; jeg har forklart din trofasthet og din frelse. Jeg har ikke skjult din kjærlighet og din sannhet for den store forsamlingen.
  • Sal 63:2-3 : 2 For å erfare din makt og din herlighet, slik jeg har sett deg i ditt hellige sted. 3 Fordi din miskunnhet er bedre enn livet, skal mine lepper prise deg.
  • Sal 77:10-14 : 10 Og jeg sa: Dette er min svakhet; men jeg vil minnes de dager som den Høyestes høyre hånd har velsignet. 11 Jeg vil huske Herrens gjerninger; uten tvil vil jeg minnes dine underverker fra de gamle tider. 12 Jeg vil også grunne over alle dine verk og tale om dine handlinger. 13 Din vei, o Gud, er i helligdommen; hvem er så mektig en Gud som vår Gud? 14 Du er den Gud som utfører under; du har vist din styrke blant folket.
  • Sal 104:34 : 34 Min ettertanke om ham er søt; jeg vil fryde meg i Herren.
  • Sal 105:5-6 : 5 Husk de fantastiske gjerninger han har gjort, hans undere og de dommer som strømmer fra hans munn. 6 O, du Abrahams ætt, hans tjener, du Jakobs barn, hans utvalgte.
  • Høys 1:4 : 4 Dra meg med deg! Vi skal løpe etter deg; kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi skal fryde oss og juble over deg, og minnes din kjærlighet mer enn vin, for de rettferdige elsker deg.
  • Jes 26:8 : 8 Ja, i din domsvei, Herre, har vi ventet på deg; vår sjels begjær er rettet mot ditt navn og din erindring.
  • Luk 22:19-20 : 19 Han tok et brød, takket, brøt det og ga det til dem med ordene: "Dette er kroppen min, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg." 20 På samme måte tok han kalken etter måltidet og sa: "Denne kalken er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere."
  • 2 Krøn 20:5-9 : 5 Jehoshjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye domstol. 6 Han sa: «Herre, vår fedres Gud, er du ikke Gud i himmelen, og hersker du ikke over alle hedningenes riker? Har du ikke makt og styrke i din hånd, slik at ingen kan motsette seg deg?» 7 Er du ikke vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet foran ditt folk Israel, og som ga det til Abrahams ætt, din venn, for evig? 8 For de slo seg ned der og reiste et tempel til ære for ditt navn, og de sa: 9 «Om ondt skulle ramme oss – enten ved sverdets død, dom, pest eller hungersnød – og vi står her foran dette huset og i din nærhet (for ditt navn er i dette huset) og roper til deg i vår nød, da vil du uten tvil høre oss og hjelpe.» 10 «Se, nå kommer ammonittene, moabittene og fjellet Seir, som du ikke lot Israel angripe da de steg ut av Egypt, men som du lot være i fred med, uten å ødelegge dem. 11 Se, se hvordan de nå svarer oss ved å komme for å kaste oss ut av den eiendommen du har gitt oss til arv.» 12 «Herre, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne enorme hærskaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre; våre øyne er kun vendt mot deg.» 13 Hele Juda sto da foran Herren, sammen med sine små, sine hustruer og sine barn.