Johannes' åpenbaring 20:11
Jeg så en stor, hvit trone og den som satt på den; fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Jeg så en stor, hvit trone og den som satt på den; fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans ansikt flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone, og ham som satt på den; fra hvis ansikt jorden og himmelen flyktet bort, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone, og den som satt på den; for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone, og ham som satt på den, fra hvis ansikt jorden og himmelen flyktet; og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. For hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke rom for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet sted for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone og han som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke lenger et sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke lenger noe sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke lenger noe sted for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone og han som satt på den. For hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det finnes ikke et sted for dem.
Then I saw a great white throne and the one seated on it. The earth and the heavens fled from his presence, and no place was found for them.
Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke sted for dem.
Og jeg saae en stor, hvid Throne, og ham, som sad paa den, for hvis Aasyn Jorden og Himmelen flyede, og der blev ikke fundet Sted for dem.
And I saw a gat white throne, and him that sat on it, from whose face the earth and the heaven fled away; and the was found no place for them.
Og jeg så en stor hvit trone og han som satt på den; for hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det var ikke funnet noe sted for dem.
And I saw a great white throne and Him who sat on it, from whose face the earth and heaven fled away; and there was no place found for them.
Jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og de ble ikke funnet mer.
Og jeg så en stor hvit trone og Ham som satt på den, for Hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet plass for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og han som satt på den, for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke noe sted for dem.
And I sawe a grett whyte seate and him that sate on it from whose face fleed awaye both the erth and heave and their place was no more founde.
And I sawe a gret whyte seate, and him that sat on it, from whose face fled awaye both the earth and heauen, and their place was nomore founde.
And I saw a great white throne, and one that sate on it, from whose face fled away both the earth and heauen, and their place was no more found.
And I sawe a great whyte throne, and him that sate on it, fro whose face fledde away both the earth and heauen, and their place was no more founde.
¶ And I saw a great white throne, and him that sat on it, from whose face the earth and the heaven fled away; and there was found no place for them.
I saw a great white throne, and him who sat on it, from whose face the earth and the heaven fled away. There was found no place for them.
And I saw a great white throne, and Him who is sitting upon it, from whose face the earth and the heaven did flee away, and place was not found for them;
And I saw a great white throne, and him that sat upon it, from whose face the earth and the heaven fled away; and there was found no place for them.
And I saw a great white throne, and him that sat upon it, from whose face the earth and the heaven fled away; and there was found no place for them.
And I saw a great white seat, and him who was seated on it, before whose face the earth and the heaven went in flight; and there was no place for them.
I saw a great white throne, and him who sat on it, from whose face the earth and the heaven fled away. There was found no place for them.
The Great White Throne Then I saw a large white throne and the one who was seated on it; the earth and the heaven fled from his presence, and no place was found for them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Jeg så de døde, både små og store, stå foran Gud; bøkene ble åpnet, og en annen bok, som er livets bok, ble også åpnet; de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.
13Havet overga de døde som var i det; døden og helvete leverte de døde som var i dem; og hver enkelt ble dømt etter sine gjerninger.
14Døden og helvete ble kastet i ild- og svovelinnsjøen. Dette er den andre døden.
15Og den som ikke var skrevet i livets bok, ble kastet i ild- og svovelinnsjøen.
1Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmelen og den første jorden var forsvunnet, og havet var ikke mer.
2Og jeg, Johannes, så den hellige by, det nye Jerusalem, komme ned fra Gud ut av himmelen, forberedt som en brud pyntet for sin ektemann.
20Og alle øyer forsvant, og fjellene ble ikke funnet.
4Jeg så troner, og de som satt på dem, mottok dom; jeg så også sjelene til dem som ble halshugget for sitt vitnesbyrd om Jesus og Guds ord, fordi de ikke hadde tilbedt dyret, heller ikke dets bilde, og de hadde ikke mottatt merket på pannen eller i hendene; og de levde og hersket sammen med Kristus i tusen år.
14Og himmelen forsvant som en bokrull som blir rullet sammen, og alle fjell og øyer ble flyttet fra sine steder.
2Straks var jeg fylt med ånden, og se, en trone sto i himmelen, og det satt én på tronen.
11Og jeg så himmelen åpne seg, og se, en hvit hest kom frem; og den som satt på den, ble kalt Troskapens og Sannhetens, og han dømmer og fører krig i rettferdighet.
12Øynene hans var som flammer av ild, og på hodet hans var mange kroner; og han hadde et navn skrevet som ingen andre kjente, bortsett fra ham selv.
16Og de ropte til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ham som sitter på tronen og for Lammet sin vrede.»
17For den store dagen for hans vrede er kommet; og hvem skal kunne stå imot?
9De steg opp over jordens vidde og omringet de helliges leir og den elskede byen, og ild steg ned fra Gud på himmelen og fortærte dem.
10Djevelen som hadde bedratt dem, ble kastet i ild- og svovelinnsjøen, der dyret og den falske profeten er, og de skal plages dag og natt for evig tid.
9Jeg så til at troner ble kastet ned, og den eldgamle, ikledd et drakt hvitt som snø og med hår som rent ull, satte seg. Hans trone lignet flammende ild, og hans hjul var som brennende flammer.
10En ildstrøm steg opp og kom fremfor ham; tusen tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham; dommen ble fastsatt, og bøkene ble åpnet.
11Så oppfattet jeg lyden av de store ordene som hornet fremførte; jeg så inntil dyret ble slaktet, ødelagt og overgitt den brennende ilden.
1Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky; en regnbue var over hans hode, hans ansikt lyste som solen, og hans føtter var som søyler av ild.
2Han hadde en liten, åpen bok i hånden; han stilte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden.
16Og de fire og tjue eldste, som satt for Gud på sine troner, falt ned på sitt ansikt og tilba Gud,
18Og folkeslagene ble sinte, og din vrede har kommet, og tiden er inne for de dødes dom, for at du skal gi belønning til dine profeters tjenere, til de hellige og til de som frykter ditt navn, både små og store; og for at du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.
19Og Guds tempel ble åpnet i himmelen, og i hans tempel så man paktens ark. Det var lyn, røster, torden, et jordskjelv og stort hagl.
19Og jeg så udyret, jordens konger og deres hærer, samlet for å føre krig mot den som satt på hesten og mot hans hær.
20Udyret ble tatt, sammen med den falske profeten som utførte under før ham, og med hvem han bedrakk de som hadde mottatt udyrets merke og de som tilbad hans bilde. Begge ble kastet levende i en ildsjø som brant med svovel.
5Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alt nytt. Og han sa til meg: Skriv ned, for disse ord er sanne og pålitelige.
5Og da jeg så videre, oppdaget jeg at tempelet for vitnesbyrdets tabernakel i himmelen var åpnet:
1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bok, innskrevet både på innsiden og baksiden, forseglet med syv segl.
2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og løsne dens segl?»
3Ingen, verken i himmelen, på jorden eller under jorden, kunne åpne boken eller se i den.
10Han bar meg med ånden til et stort og høyt fjell, og viste meg den store byen, det hellige Jerusalem, som kom ned fra Gud ut av himmelen.
27Himmelen skal avsløre hans urett, og jorden skal reise seg imot ham.
1Etter alt dette så jeg en annen engel komme ned fra himmelen, med stor kraft; og jorden ble opplyst av hans herlighet.
1Da jeg så, se, i himmelhvelvet over kerubenes hoder fremkom noe som en safirsten, som et bilde av en trone.
12De hørte en mektig røst fra himmelen som sa til dem: «Kom hit opp!» Og de steg opp til himmelen i en sky, mens fiendene betraktet dem.
5Engelen jeg så stå ved havet og jorden løftet sin hånd mot himmelen,
11Jeg så og hørte stemmen til tallrike engler rundt tronen, dyrene og de eldste; antallet deres var ti tusen ganger ti tusen, og tusenvis av tusenvis.
14Og jeg så, og se, en hvit sky, og på den satt en som lignet Menneskesønnen, med en gylden krone på hodet og en skarp lie i hånden.
15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og den som sitter på tronen, skal bo sammen med dem.
11Røyken fra deres pine stiger opp til evigheten, og de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket på navnet, skal ikke få hvile verken dag eller natt.
12Og jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, et stort jordskjelv inntreffe; og solen ble sort som sekkduk av håret, og månen ble som blod.
6Velsignet og hellig er den som deltar i den første oppstandelsen; for ham har den andre døden ingen makt, men han skal være Guds og Kristi prest og herske sammen med ham i tusen år.
9De skal straffes med evig ødeleggelse, atskilt fra Herrens nærvær og fra den herlighet hans makt utstråler.
17Da jeg så ham, falt jeg dødslig om ved hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
11Alle englene sto rundt tronen, sammen med de eldre og de fire levende vesen, og de falt ned for tronen med ansiktet mot jorden og tilba Gud.
7Han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For dommens time er kommet. Tilbed ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene.
1Jeg så en engel komme ned fra himmelen, med nøkkelen til den bunnløse avgrunnen og en stor lenke i hånden.
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, storslått og underfullt, syv engler med de syv siste plagene; for i dem fullendes Guds vrede.
31Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, med alle de hellige englene ved sin side, skal han sette seg på tronen i sin herlighet.