Paul, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel og satt av til Guds evangelium,

som han for lengst hadde forutsagt gjennom sine profeter i de hellige skrifter,

om sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som etter kjødet var av Davids ætt;

og som ved oppstandelsen fra de døde ble åpenbart som Guds Sønn med kraft, gjennom den hellige ånd:

Ved ham har vi mottatt nåde og apostelembete, for lydighet til troen i alle nasjoner, for hans navn:

Blant disse er også dere, som er kalt til Jesus Kristus.

Til alle i Roma, Guds elskede, kalt til å bli hellige: Nåde til dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesu Kristus.

Først takker jeg min Gud gjennom Jesus Kristus for dere alle, for at deres tro er omtalt over hele verden.

For Gud er min vitne, den jeg tjener med min ånd i evangeliet om hans Sønn, og uten opphør nevner jeg dere alltid i mine bønner;

Jeg ber om at jeg, om mulig, snart, etter Guds vilje, kan få en vellykket reise for å møte dere.

For jeg lengter etter å se dere og overbringe en åndelig gave til dere, så dere kan bli fast forankret;

det vil si, at jeg sammen med dere kan få trøst, styrket gjennom vår felles tro.

Jeg ønsker at dere skal vite, brødre, at jeg ofte hadde tenkt å komme til dere, men det ble forhindret inntil nå, for at jeg skulle kunne høste frukt blant dere, slik som blant andre hedninger.

Jeg er forpliktet overfor både grekere og barbarer, både de vise og de uvisse.

Derfor, så langt det er i min makt, er jeg ivrig etter å forkynne evangeliet også for dere i Roma.

For jeg skammer meg ikke over Kristi evangelium; det er Guds kraft til frelse for alle som tror – først for jøder, så for grekere.

For i det åpenbares Guds rettferdighet, fra tro til tro, slik det er skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

For Guds vrede blir åpenbart fra himmelen mot all ugudelighet og all urett blant mennesker, som undertrykker sannheten med urettferdighet;

for det som kan kjennes til om Gud, er tydelig i dem, for Gud har vist det til dem.

For hans usynlige egenskaper – hans evige kraft og guddommelighet – har blitt åpenbart siden verdens skapelse gjennom det som er blitt gjort, slik at de er uten unnskyldning:

for selv om de kjente Gud, ga de ham ikke ære som Gud eller var takknemlige; de ble forfengte i sine forestillinger, og deres tåpelige hjerter ble mørknet.

Som de utga seg for å være kloke, ble de dårer.

Og de forvred den uforgjengelige Guds herlighet til et bilde som lignet forgjengelige mennesker, fugler, firbente dyr og krypende skapninger.

Derfor overlot Gud dem til urenhet, gjennom deres hjertes lyster, for at de skulle vanære sine egne kropper.

De forvred Guds sannhet til en løgn og tilbad og tjente skapningen mer enn Skaperen, som er velsignet i evighet. Amen.

Av den grunn overlot Gud dem til skammelige lyster: for til og med deres kvinner byttet den naturlige anvendelsen ut til det som er unaturlig:

på samme måte forlot menn den naturlige bruken av kvinner og lot veden seg i et begjær etter hverandre, menn som i sitt begjær utførte det som er uanstendig, og derav mottok de den passende straff for sine feil.

Og ettersom de ikke ønsket å beholde Gud i sin erkjennelse, overlot han dem til en fortapt sinnstilstand, slik at de gjorde slike ting som ikke hørte til.

De var gjennomsyret av all slags urett, utukt, ondskap, grådighet og ondsinnethet; full av misunnelse, mord, splittelse, bedrag og ondskap; de var baktalere,

baktalere, de som hatet Gud, hovmodige, stolte, skrytere, oppfinnere av onde ting, og ulydige mot sine foreldre,

uten forstand, bruddere av enhver pakt, uten naturlig hengivenhet, ubarmhjertige og nådeløse.

Som, vel vitende om Guds dom – at de som begår slike handlinger er fortjente døden – ikke bare utfører de selv slike handlinger, men de oppmuntrer og fryder seg over dem som gjør dem.