Romerbrevet 10:21
Men til Israel sier han: 'Hele dagen har jeg strukket ut mine hender mot et ulydigt og opprørsk folk.'
Men til Israel sier han: 'Hele dagen har jeg strukket ut mine hender mot et ulydigt og opprørsk folk.'
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender mot et ulydig og gjenstridig folk.
Men om Israel sier han: «Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.»
Men om Israel sier han: «Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.»
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg strakt ut mine hender til et ulydig og motsigende folk.
Men til Israel sier han: «Hele dagen har jeg strukket ut mine hender mot et ulydig og imotsettende folk.»
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg strukket ut mine hender til et ulydig og motvillig folk.
Men om Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydige og vrangvillig folk.
Men om Israel sier han: Hele dagen har jeg strakt ut hendene til et ulydig og gjenstridig folk.
Om Israel sier han: Hele dagen har jeg utstrakt mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydigt og motsigelsesfullt folk.
Men til Israel sier han: «Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydig og motstridende folk.»
Men til Israel sier han: «Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydig og motstridende folk.»
Men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.
But concerning Israel He says: 'All day long I have held out My hands to a disobedient and obstinate people.'
Men til Israel sier han: 'Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.'
Men til Israel siger han: Jeg udstrakte mine Hænder den ganske Dag til et ulydigt og gjenstridigt Folk.
But to Israel he saith, All day long I have stretched forth my hands unto a disobedient and gainsaying people.
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg strukket ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.
But to Israel he says: "All day long I have stretched out My hands to a disobedient and contrary people."
Men til Israel sier han: "Hele dagen har jeg strukket ut mine hender til et ulydig og trassig folk."
Men om Israel sier han: «Hele dagen har jeg rakt ut mine hender mot et ulydig og motstridende folk.»
Men når det gjelder Israel, sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et gjenstridig og motsigelsesorientert folk.
Men om Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.
But as to Israel he saith, All the day long did I spread out my hands unto a disobedient and gainsaying people.
But to Israel he saith, All day long I have stretched forth my hands unto a disobedient and gainsaying people.
And agaynst Israel he sayth: All daye longe have I stretched forth my hondes vnto a people yt beleveth not but speaketh agaynst me.
But vnto Israel he sayeth: All the daye loge haue I stretched forth my handes vnto a people yt beleueth not, but speaketh agaynst me.
And vnto Israel hee sayth, All the day long haue I stretched foorth mine hand vnto a disobedient, and gainesaying people.
But agaynst Israel he sayeth: All day long haue I stretched foorth my handes vnto a people that beleueth not, but speaketh agaynst me.
But to Israel he saith, All day long I have stretched forth my hands unto a disobedient and gainsaying people.
But as to Israel he says, "All day long I stretched out my hands to a disobedient and contrary people."
and unto Israel He saith, `All the day I did stretch out My hands unto a people unbelieving and gainsaying.'
But as to Israel he saith, All the day long did I spread out my hands unto a disobedient and gainsaying people.
But as to Israel he saith, All the day long did I spread out my hands unto a disobedient and gainsaying people.
But about Israel he says; All the day my hands have been stretched out to a people whose hearts were turned away, and who put themselves against my word.
But as to Israel he says, "All day long I stretched out my hands to a disobedient and contrary people."
But about Israel he says,“All day long I held out my hands to this disobedient and stubborn people!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jeg blir søkt etter av de som ikke etterspurte meg; jeg blir funnet av de som ikke lette etter meg. Jeg sa: Se meg, se meg, til en nasjon som ikke ble kalt med mitt navn.
2Jeg har strukket ut mine hender gjennom hele dagen mot et opprørsk folk, som vandrer på veier som ikke er gode, etter deres egne tanker.
18Men jeg sier: Har de ikke hørt? Ja, deres stemme nådde ut i hele verden, og deres ord til jordens ender.
19Men jeg sier: Visste ikke Israel? For først sier Moses: 'Jeg vil vekke sjalusi hos dere med dem som ikke er et folk, og med et tåpelig folk skal jeg gjøre dere vrede.'
20Men Esaias er meget dristig, og sier: 'Jeg ble funnet av dem som ikke søkte etter meg; jeg ble åpenbart for dem som ikke spurte etter meg.'
24For jeg har kalt, men dere har nektet; jeg har strukket ut min hånd, men ingen la merke til den;
11Men mitt folk hørte ikke etter min røst, og Israel tok ikke imot meg.
4Uten meg skal de bøye seg under fangene, og de vil falle blant de drept; for alt dette er ikke nok til å stilne hans vrede – hans hånd er fortsatt utstrakt.
5Å, assyrer, du er staven for min vrede, og staven i din hånd utgjør min harme.
25Derfor har Herrens vrede blitt vekket mot sitt folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene har skalvet, og deres kropper ble revet i gatene. Allikevel har han ikke lagt sin vrede til side, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
13Videre talte HERREN til meg og sa: 'Jeg har sett dette folket, og se, de er et sta og trubskt folk.'
30Dog tolererte du dem i mange år og vitnet mot dem med din Ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre, og derfor overga du dem til folkene i landene.
8Som det står skrevet: Gud har gitt dem en ånd av dvale, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, helt til i dag.
22Men du, Jakob, har ikke påkalt meg – du, Israel, har blitt lei av meg.
7Mitt folk vender seg bort fra meg, for selv om de har kalt på den Høyeste, finnes det ingen som opphøyer ham.
21Manasse og Efraim, og Efraim og Manasse; sammen skal de vende seg mot Juda. For alt dette har ikke hans vrede stilnet, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
1Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Nei, absolutt ikke. For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forutså. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elias, hvordan han gikk til Gud med forbønn for Israel og sa:
11«For slik som beltet klistrer seg fast om et menneskes liv, har jeg forent hele Israels hus og hele Judas hus med meg, sier HERREN, at de skal være mitt folk, mitt navn, min hyllest og min herlighet. Men de ville ikke høre.»
9Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta og opprørsk folk.»
19Og Israel gjorde opprør mot Davids hus helt til i dag.
10I førti år ble jeg bedrøvet over denne generasjonen, og jeg sa: Dette er et folk som irrer i sitt hjerte og ikke har kjent mine veier:
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har vendt deg bort; derfor skal jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er lei av anger.
10De har vendt seg tilbake til sine forfedres synder, som nektet å lytte til mine ord, og de har søkt andre guder å tjene. Israel og Juda har brutt den pakt jeg inngikk med deres fedre.
7Men Israels hus vil ikke lytte til deg, for de vil ikke lytte til meg; for hele Israels hus er frekke og harde i hjertet.
12Syrerne foran og filisterne bak skal fortære Israel med åpen munn. For alt dette har ikke hans vrede stilnet, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
13For folket vender seg ikke til den som slår dem, og de søker ikke Herren, Hærens Herre.
23Jeg strakte også ut min hånd mot dem i ødemarken for å spre dem blant hedningene og forvise dem til forskjellige land.
30For slik dere i gamle dager ikke trodde på Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres vantro;
13Å, om mitt folk hadde hørt etter meg, og Israel hadde vandret på mine veier!
9At dette er et opprørsk folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre HERRENs lov:
11Da sa HERREN til Moses: «Hvor lenge skal dette folket frekke meg? Hvor lenge vil det gå før de tror på meg, til tross for alle de tegnene jeg har vist dem?»
9Mine øyne sørger av trengsel; HERRE, jeg har kalt til deg hver dag, jeg har strukket ut mine hender til deg.
20Han har rett ut hånden mot dem som lever i harmoni med ham, og han har ødelagt sin pakt.
26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg; de kastet din lov bak ryggen og drepte dine profeter, som vitnet for dem for å få dem til å vende seg om til deg, og de begikk store overgrep.
21De har gjort meg sjalu med det som ikke er Gud; med deres tomme forfengelighet har de vekket min vrede. Jeg vil gjøre dem sjalu med folk som ikke er et folk, og fremkalle min vrede med en tåpelig nasjon.
23Men dette folk har et opprørsk og ulydig hjerte; de er opprørte og har vendt seg bort.
25Som han også sier i Hosea: 'Jeg vil kalle dem mitt folk, som ikke var mitt folk; og min elskede, som ikke var elsket.'
26Og det skal komme en tid da, i det stedet hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', at de skal kalles barn av den levende Gud.
27Esaias roper også om Israel: Selv om antallet Israels barn er som sanden ved havet, skal et remnant bli frelst:
7For jeg protesterte inderlig til deres fedre da jeg førte dem opp fra Egypt, og jeg har fortsatt å protestere til denne dag, tidlig om morgenen, med å si: Adlyd min røst.
10Men Israels barn skal bli tallrike som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og der hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', skal det i stedet sies: 'Dere er den levende Guds barn.'
31O generasjon, se Herrens ord: Har jeg vært som en øde ørken for Israel, et land av mørke? Hvorfor sier da mitt folk: 'Vi er herrer; vi skal aldri vende tilbake til deg'?
13Og nå, siden dere har gjort alle disse gjerningene, sier HERREN, og jeg talte til dere – stod opp tidlig for å forkynne, men dere hørte ikke; jeg kalte på dere, men dere svarte ikke –
3Han sa til meg: «Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn – et opprørsk folk som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har syndet mot meg helt til denne dag.»
21Jeg talte til deg i dine velstandstider, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din måte siden ungdommen, at du ikke har lyttet til min røst.
10Derfor ble jeg bedrøvet over den generasjonen og sa: 'De feiler stadig i sine hjerter, og de har ikke kjent mine veier.'
10La deres øyne bli gjort mørke, så de ikke kan se, og la deres rygg alltid forbli bøyd.
1Israel er en tom vinranke, som bærer frukt for seg selv; etter mengden av sin frukt har den reist alter, og etter sitt lands godhet har de laget vakre bilder.
10Slik sier HERRE til dette folket: De har elsket å vandre og aldri holdt sine føtter tilbake, derfor tar ikke HERRE dem imot; han vil nå minnes deres ugjerninger og straffe deres synder.