Lukas 18:2
Han sa: I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller brydde seg om mennesker.
Han sa: I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller brydde seg om mennesker.
Han sa: I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller tok hensyn til mennesker.
I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke hadde respekt for mennesker.
I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller tok hensyn til mennesker.
Han sa: Det var en dommer i en by som ikke fryktet Gud og heller ikke æret mennesket.
Han sa: Det var en dommer i en by som ikke fryktet Gud og ikke hadde respekt for noen.
Han sa, Det var en dommer i en by som verken fryktet Gud eller hadde respekt for mennesker.
Han sa: Det var en dommer i en by som ikke fryktet Gud og brydde seg ikke om mennesker.
Han sa: Det var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til mennesker.
Han sa: Det var en dommer i en by som verken fryktet Gud eller brydde seg om mennesker.
Han sa: I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller brydde seg om mennesker.
Han sa: I en by fantes det en dommer som verken fryktet Gud eller tok hensyn til menneskene.
Han sa: I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller brydde seg om mennesker.
Han sa: "Det var en dommer i en by som ikke fryktet Gud og ikke brydde seg om mennesker.
He said, 'There was a judge in a certain town who neither feared God nor respected people.'
I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller brydde seg om mennesker.
Og han sagde: Der var en Dommer i en Stad, som ikke frygtede Gud og undsaae sig ikke for noget Menneske.
Saying, There was in a city a judge, which feared not God, neither regarded man:
Han sa: I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller brydde seg om mennesker.
Saying, There was in a city a judge who did not fear God, nor regard man:
«Det var en dommer i en by som verken fryktet Gud eller respekterte mennesker.
han sa: 'I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller brydde seg om mennesker.
Han sa: I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller aktet mennesker.
Han sa: Det var en dommer i en by som verken fryktet Gud eller hadde respekt for mennesker.
sayinge: Ther was a Iudge in a certayne cite which feared not god nether regarded man.
& sayde: There was a iudge in a cite, which feared not God, and stode in awe of no man.
Saying, There was a iudge in a certaine citie, which feared not God, neither reuereced man.
Saying: There was in a certayne citie, a iudge, whiche feared not God, neither regarded man.
Saying, ‹There was in a city a judge, which feared not God, neither regarded man:›
saying, "There was a judge in a certain city who didn't fear God, and didn't respect man.
saying, `A certain judge was in a certain city -- God he is not fearing, and man he is not regarding --
saying, There was in a city a judge, who feared not God, and regarded not man:
saying, There was in a city a judge, who feared not God, and regarded not man:
Saying, There was a judge in a certain town, who had no fear of God or respect for man:
saying, "There was a judge in a certain city who didn't fear God, and didn't respect man.
He said,“In a certain city there was a judge who neither feared God nor respected people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og det var en enke i den byen som stadig kom til ham og sa: Gi meg rett overfor min motstander!
4En stund ville han ikke, men etterpå sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og heller ikke bryr meg om mennesker,
5vil jeg likevel skaffe henne rett fordi denne enken plager meg, for at hun ikke stadig skal komme hit og gjøre meg sliten.
6Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier!
7Skulle ikke Gud da sørge for rettferdighet for sine utvalgte, som roper til ham dag og natt, selv om han drøyer lenge med dem?
8Jeg sier dere, han vil skaffe dem rett hurtig. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?
9Og han fortalte denne lignelsen til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og foraktet andre:
10To menn gikk opp i tempelet for å be; den ene en fariseer og den andre en toller.
1Han fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke bli trette.
18«Det finnes ingen gudsfrykt for deres øyne.»
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.
2Men vi vet sikkert at Guds dom, etter sannhet, rammer dem som gjør slikt.
3Og tror du dette, du menneske som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, at du skal unnslippe Guds dom?
1Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.
1Og han sa også til sine disipler: «Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget overfor ham for å ha sløst bort hans eiendom.
21For jeg var redd for deg, fordi du er en streng mann; du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.’
22Han sa til ham: ‘Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg var en streng mann som tar opp hva jeg ikke la ned, og høster hva jeg ikke sådde.
2Han så også en fattig enke som la to småmynter oppi.
6På ingen måte! Hvordan skal Gud da kunne dømme verden?
13Men tolleren stod langt borte og våget ikke engang å løfte øynene mot himmelen, men slo seg på brystet og sa: Gud, vær meg nådig, jeg er en synder.
17Og når dere påkaller ham som Far, han som uten forskjellsbehandling dømmer enhver etter sine gjerninger, skal dere leve i ærefrykt i den tiden dere er her som fremmede.
15Og han sa til dem: «Dere er slike som rettferdiggjør dere selv i menneskers øyne, men Gud kjenner deres hjerter; for det som blir æret høyt blant menneskene, er en styggedom i Guds øyne.
13Men de som er utenfor, dem dømmer Gud. Driv derfor denne onde personen bort fra dere.
24Døm ikke etter det ytre, men døm med rettferdig dom!»
4har dere da ikke gjort forskjell på folk innbyrdes og blitt dommere med onde tanker?