Lukas 22:5
De ble glade og kom til enighet med ham om å gi ham penger.
De ble glade og kom til enighet med ham om å gi ham penger.
De ble glade og lovte å gi ham penger.
De gledet seg og gikk med på å gi ham penger.
De ble glade og gikk med på å gi ham sølvpenger.
Og de ble glade og inngikk en avtale om å gi ham penger.
Og de ble glade for å få penger for å forråde ham.
Og de ble glade og inngikk en avtale om å gi ham penger.
De ble glade og lovet å gi ham penger.
Og de ble glade og inngikk en overenskomst om å gi ham penger.
De ble glade og avtale at de skulle gi ham penger.
De ble glade og ble enige om å gi ham penger.
De ble glade og inngikk en pakt om å gi ham penger.
De ble glade og kom til enighet med ham om å gi ham penger.
De gledet seg og ble enige om å gi ham penger.
They were glad and agreed to give him money.
De ble glade og ble enige om å gi ham penger.
Og de bleve glade og lovede at give ham Penge.
And they were glad, and covenanted to give him money.
De ble glade og ble enige om å gi ham penger.
And they were glad, and agreed to give him money.
De ble glade og ble enige om å gi ham penger.
og de gledet seg og lovet å gi ham penger,
De gledet seg og avtalte å gi ham penger.
Og de ble glade og lovet å gi ham penger.
And they were glad: and promysed to geve him money.
And they were glad, and promysed to geue him money.
So they were glad, and agreed to giue him money.
And they were glad, and promised to geue him money.
And they were glad, and covenanted to give him money.
They were glad, and agreed to give him money.
and they rejoiced, and covenanted to give him money,
And they were glad, and covenanted to give him money.
And they were glad, and covenanted to give him money.
And they were glad, and undertook to give him money.
They were glad, and agreed to give him money.
They were delighted and arranged to give him money.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene for å forråde ham til dem.
11Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en passende anledning til å forråde ham.
6Og han gav sitt løfte og lette etter en anledning til å forråde ham når folkemengden ikke var til stede.
14Da gikk Judas Iskariot, en av de tolv, til yppersteprestene
15og sa: «Hva vil dere gi meg dersom jeg utleverer ham til dere?» Og de betalte ham tretti sølvpenger.
16Fra da av lette han etter en anledning til å forråde ham.
4Og han gikk av sted og talte med yppersteprestene og tempelvaktene om hvordan han kunne forråde ham til dem.
12Da samlet disse seg med de eldste, og etter å ha holdt rådslagning ga de en stor pengesum til soldatene
15Så tok de imot pengene og gjorde som de ble instruert. Og dette ryktet har vært utbredt blant jødene fram til denne dag.
1Da morgenen kom, holdt alle øversteprestene og folkets eldste rådslagning mot Jesus for å få ham dømt til døden.
2Da de hadde bundet ham, førte de ham bort og overga ham til landshøvdingen Pontius Pilatus.
3Da Judas, som hadde forrådt ham, så at Jesus var fordømt, angret han på det han hadde gjort, og leverte tilbake de tretti sølvpengene til øversteprestene og de eldste,
4og sa: «Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.» Men de svarte: «Hva angår det oss? Det er din sak!»
5Da kastet han sølvpengene inn i templet, dro bort og gikk og hengte seg.
6Øversteprestene tok opp sølvpengene og sa: «Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkassen, siden det er blodpenger.»
7Derfor holdt de råd og kjøpte pottemakerens jordstykke for dem, til gravplass for fremmede.
3Da samlet yppersteprestene, de skriftlærde og folkets eldste seg i gården hos ypperstepresten, som het Kaifas,
4og de la planer om å gripe Jesus med list og slå ham i hjel.
5Men de sa: «Ikke på høytiden, i tilfelle det skulle oppstå opprør blant folket.»
9Da ble det oppfylt som var sagt ved profeten Jeremia: «De tok de tretti sølvpengene, prisen for ham som ble verdsatt, som Israels barn hadde verdsatt,
10og ga dem for pottemakerens jordstykke, slik Herren hadde befalt meg.»
2Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte etter hvordan de kunne få tatt livet av ham, for de fryktet folket.
44Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort sikkert.»
45Da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: «Mester, mester!» og kysset ham.
46Da grep de ham og tok ham til fange.
21Men se, hånden til ham som forråder meg er med meg på bordet.
22Menneskesønnen går bort, slik som det er bestemt, men ve det mennesket som han blir forrådt ved!»
23Og de begynte å diskutere seg imellom hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
22Mens de var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender,
23og de skal slå ham ihjel, og på den tredje dagen skal han bli oppreist.» Og de ble svært bedrøvet.
1Det var nå to dager før påsken og festen for de usyrede brød. Overprestene og de skriftlærde forsøkte å finne ut hvordan de ved list kunne gripe ham og drepe ham.
1Med en gang om morgenen holdt overprestene rådslagning med de eldste, de skriftlærde og hele rådet, og etter å ha bundet Jesus førte de ham bort og overleverte ham til Pilatus.
47Mens han ennå snakket, kom Judas, én av de tolv, og med ham en stor folkemengde med sverd og stokker, sendt fra yppersteprestene og folkets eldste.
48Forræderen hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, han er det; grip ham!»
49Straks gikk han bort til Jesus, sa: «Vær hilset, mester!» og kysset ham.
23Han svarte og sa: «Den som dypper hånden i fatet med meg, han skal forråde meg.
13De gikk deretter av sted og fant det slik som han hadde sagt til dem; og de gjorde klar påskemåltidet.
29Noen tenkte at fordi Judas hadde pengepungen, hadde Jesus kanskje sagt: «Kjøp det vi trenger til festen,» eller at han skulle gi noe til de fattige.
12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde. Så kom de over ham, grep ham og førte ham fram til Rådet.
5«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
1Han så opp og fikk øye på de rike som la sine gaver i tempelkisten.
20De holdt øye med ham og sendte ut spioner som lot som de var rettskafne, for å fange ham i hans ord, slik at de kunne overgi ham til landshøvdingens makt og myndighet.
25Og han løslot for dem den som var kastet i fengsel for opprør og mord, som de ønsket, men han overga Jesus til deres vilje.
57De som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og eldste hadde samlet seg.