Markus 2:8
Straks Jesus i sin ånd merket at de tenkte slik hos seg selv, sa han til dem: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?
Straks Jesus i sin ånd merket at de tenkte slik hos seg selv, sa han til dem: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?
Straks merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik inni seg, og han sa til dem: Hvorfor tenker dere dette i hjertene deres?
Straks forsto Jesus i sin ånd at de tenkte slik med seg selv, og han sa til dem: «Hvorfor tenker dere dette i hjertene deres?»
Straks merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik med seg selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker dere slik i hjertene deres?
Og straks, da Jesus forstod i sin ånd at de slik tenkte innen seg, sa han til dem: 'Hvorfor tenker dere slike tanker i hjertene deres?'
Og straks forsto Jesus i sin ånd hva de tenkte inni seg, og han sa til dem: 'Hvorfor tenker dere slike tanker i hjertene deres?'
Og straks, da Jesus merket i sin ånd at de tenkte slik, sa han til dem: «Hvorfor tenker dere slike ting i hjertene deres?»
Jesus merket straks i sin ånd at de tenkte slik med seg selv, og sa til dem: Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?
Og straks, da Jesus merket i sin ånd at de resonnerte slik i seg selv, sa han til dem: Hvorfor tenker dere slikt i deres hjerter?
Jesus forsto straks i sin ånd hva de tenkte, og sa til dem: Hvorfor tenker dere dette i deres hjerter?
Straks oppfattet Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv, og han sa til dem: «Hvorfor tenker dere slike ting i hjertene deres?
Da Jesus med en gang forsto i sin ånd at de tenkte slike tanker for seg selv, spurte han dem: «Hvorfor grubler dere over dette i deres hjerter?»
Straks Jesus i sin ånd merket at de tenkte slik hos seg selv, sa han til dem: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?
Straks oppfattet Jesus i sin ånd at de tenkte slik i seg selv, og han sa til dem: "Hvorfor tenker dere slike ting i deres hjerter?"
And immediately, Jesus, perceiving in his spirit that they were reasoning within themselves in this way, said to them, 'Why are you thinking these things in your hearts?'
Jesus visste straks i sin ånd hva de tenkte i sitt indre, og sa til dem: 'Hvorfor tenker dere dette i deres hjerter?'
Og Jesus kjendte strax i sin Aand, at de tænkte saa ved sig selv, og sagde til dem: Hvi tænke I Saadant i eders Hjerter?
And immediately when Jesus perceived in his spirit that they so reasoned within themselves, he said unto them, Why reason ye these things in your hearts?
Da Jesus straks oppfattet i sin ånd hva de tenkte, sa han til dem: "Hvorfor tenker dere slike ting i deres hjerter?
And immediately when Jesus perceived in his spirit that they reasoned within themselves, he said to them, Why do you reason about these things in your hearts?
Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik i seg selv, og han sa til dem, "Hvorfor tenker dere slike ting i deres hjerter?
Straks merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik i seg selv, og sa til dem: 'Hvorfor tenker dere slike ting i deres hjerter?
Straks forsto Jesus i sin ånd at de tenkte slik i seg selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker dere slike ting i deres hjerter?
Jesus merket i sin ånd hva de tenkte og sa til dem, Hvorfor tenker dere slike ting i deres hjerter?
And immediatly whe Iesus perceaved in his sprete yt they so reasoned in the selves he sayde vnto them: why thynke ye soche thinges in youre hertes?
And immediatly Iesus knew in his sprete, that they thought so in the selues, and saide vnto them: Why thynke ye soch thinges in youre hertes?
And immediatly when Iesus perceiued in his spirite, that thus they reasoned with themselues, he sayde vnto them, Why reason yee these things in your hearts?
And immediatly, when Iesus perceaued in his spirite, that they so reasoned within them selues, he saith vnto them: why reason ye suche thynges in your heartes?
And immediately when Jesus perceived in his spirit that they so reasoned within themselves, he said unto them, ‹Why reason ye these things in your hearts?›
Immediately Jesus, perceiving in his spirit that they so reasoned within themselves, said to them, "Why do you reason these things in your hearts?
And immediately Jesus, having known in his spirit that they thus reason in themselves, said to them, `Why these things reason ye in your hearts?
And straightway Jesus, perceiving in his spirit that they so reasoned within themselves, saith unto them, Why reason ye these things in your hearts?
And straightway Jesus, perceiving in his spirit that they so reasoned within themselves, saith unto them, Why reason ye these things in your hearts?
And Jesus, having knowledge in his spirit of their thoughts, said to them, Why are you reasoning about these things in your hearts?
Immediately Jesus, perceiving in his spirit that they so reasoned within themselves, said to them, "Why do you reason these things in your hearts?
Now immediately, when Jesus realized in his spirit that they were contemplating such thoughts, he said to them,“Why are you thinking such things in your hearts?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Da han så deres tro, sa han: «Menneske, dine synder er deg tilgitt.»
21Og de skriftlærde og fariseerne begynte å tenke og si: «Hvem er denne mannen som taler bespottelser? Hvem kan tilgi synder uten bare Gud?»
22Men Jesus kjente deres tanker og sa til dem: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?
23Hva er lettest å si: ‘Dine synder er deg tilgitt,’ eller å si: ‘Reis deg opp og gå?’
24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder,»—sa han til den lamme—«jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem.»
25Og straks reiste han seg opp foran dem, tok det han hadde ligget på, og gikk hjem mens han priste Gud.
2Og se, de brakte til ham en lam mann som lå på en seng. Og da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Vær ved godt mot, sønn! Dine synder er deg tilgitt!»
3Og se, noen av de skriftlærde sa ved seg selv: «Denne mannen spotter Gud.»
4Men Jesus som kjente tankene deres, sa: «Hvorfor tenker dere onde tanker i hjertene deres?
5For hva er lettere å si: 'Dine synder er deg tilgitt,' eller å si: 'Reis deg og gå'?
6Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder»—da sa han til den lamme: «Reis deg, ta sengen din og gå hjem til ditt hus!»
5Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, dine synder er deg tilgitt.»
6Men noen av de skriftlærde som satt der, tenkte i sine hjerter:
7«Hvorfor taler denne mannen slike bespottelser? Hvem kan tilgi synder unntatt Gud alene?»
9Hva er lettest å si til den lamme: 'Dine synder er deg tilgitt,' eller å si: 'Stå opp, ta båren din og gå'?
10Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder,»—sa han til den lamme:
11«Jeg sier til deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem til huset ditt.»
12Straks reiste han seg og tok båren, og gikk ut rett foran øynene på alle, slik at de ble helt forbauset og priste Gud og sa: «Aldri har vi sett noe lignende!»
16Og de resonnerte seg imellom og sa: Det er fordi vi ikke har noe brød.
17Men da Jesus ble oppmerksom på det, sa han til dem: Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød? Forstår dere ennå ingenting, skjønner dere ikke? Har dere fortsatt så harde hjerter?
18Dere har øyne—ser dere ikke? Dere har ører—hører dere ikke? Og husker dere ingenting?
38Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde, og hvorfor stiger slike tvilende tanker opp i deres hjerter?
7De skriftlærde og fariseerne fulgte nøye med på ham for å se om han ville helbrede på sabbaten, slik at de kunne finne noe å anklage ham for.
8Men han kjente tankene deres og sa til mannen som hadde den visne hånden: «Reis deg opp, og still deg fram.» Og han reiste seg, og stilte seg fram.
7De begynte å drøfte seg imellom og sa: «Det er fordi vi ikke har tatt med oss brød.»
8Men da Jesus merket dette, sa han til dem: «Dere lite troende, hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød?
31Og de diskuterte med seg selv, og sa: «Hvis vi svarer: ‘Fra himmelen,’ vil han si: ‘Hvorfor trodde dere ham da ikke?’
5Da diskuterte de med hverandre og sa: «Hvis vi sier 'fra himmelen', vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke?
16Han spurte de skriftlærde: «Hva diskuterer dere med dem?»
30Jesus merket straks på seg selv at det hadde gått kraft ut fra ham. Han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?»
33Så kom han til Kapernaum. Da han var i huset, spurte han dem: «Hva var det dere diskuterte med hverandre på veien?»
4Og han sa til dem: «Er det tillatt å gjøre godt på sabbaten, eller å gjøre ondt? Å frelse liv, eller å drepe?» Men de tiet.
5Og da han så omkring på dem med harme, bedrøvet over hjertenes hardhet, sa han til mannen: «Rekk fram hånden din.» Og han rakte den fram, og hånden hans ble frisk igjen, like hel som den andre.
21Og han sa til dem: Hvordan kan det ha seg at dere ennå ikke forstår?
18Men Jesus gjennomskuet deres ondskap, og sa: «Hvorfor frister dere meg, dere hyklere?
46Så begynte disiplene å drøfte hvem av dem som var størst.
47Men Jesus, som kjente deres hjertets tanker, tok et barn og satte det ved siden av seg.
16Og Jesus sa: Er dere også ennå uten forstand?
12for at de skal se og ikke oppfatte, høre og ikke forstå; så de ikke vender om og får tilgivelse for sine synder.»
30Dette sa han fordi de hadde sagt: «Han har en uren ånd.»
24Da sa fariseerne til ham: «Se, hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?»
10De holdt dette ordet for seg selv og diskuterte innbyrdes hva det var å stå opp fra de døde.
12Da spurte de ham: «Hvem er denne mannen som sa til deg: Ta sengen din og gå?»
23Men han gjennomskuet deres list og sa til dem: «Hvorfor frister dere meg?
25Døperen Johannes' dåp, hvor kom den fra, fra himmelen eller fra mennesker?» De diskuterte seg imellom og sa: «Hvis vi sier: Fra himmelen, vil han spørre: 'Hvorfor trodde dere ham da ikke?'
40Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?»
43Og alle ble slått av undring over Guds veldige kraft. Men mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:
2Men da fariseerne så det, sa de til ham: «Se, dine disipler gjør noe som ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.»
8Da folkemengden så dette, undret de seg, og priste Gud som hadde gitt mennesker slik makt.