Matteus 20:11

gpt4.5-preview

Og da de mottok den, murret de mot husbonden

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 5:30 : 30 Men fariseerne og deres skriftlærde murret mot disiplene hans, og sa: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?»
  • Luk 15:2 : 2 Og fariseerne og de skriftlærde murret og sa: «Denne mannen tar imot syndere og spiser med dem.»
  • Luk 15:28-30 : 28 Da ble han sint og ville ikke gå inn; derfor gikk faren hans ut og bønnfalt ham. 29 Men han svarte og sa til sin far: ‘I alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg brutt noe av dine bud; likevel har du aldri gitt meg engang et kje så jeg kunne ha fest med vennene mine. 30 Men med én gang denne sønnen din kom hjem, han som har sløst bort eiendommen din med prostituerte, da har du slaktet gjøkalven for ham!’
  • Luk 19:7 : 7 Men da folkemengden så det, mumlet de alle og sa: «Han har gått inn som gjest hos en som er en synder.»
  • Apg 11:2-3 : 2 Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de omskårne å diskutere med ham 3 og sa: «Du gikk inn til uomskårne menn og åt sammen med dem.»
  • Apg 22:21-22 : 21 Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.' 22 De hørte på ham til dette ordet; da hevet de røstene sine og ropte: 'Rydd denne mannen bort fra jorden, for det passer seg ikke at han får leve!'
  • 1 Tess 2:16 : 16 for de hindrer oss i å tale til hedningene så de kan bli frelst, og slik fyller de alltid opp sine synders mål. Men vreden har nådd dem til det ytterste.
  • Jud 1:16 : 16 Dette er mennesker som murrer, klager og vandrer etter sine egne lyster. Deres munn taler stolte, svulmende ord, og de smigrer andre for å oppnå egen fordel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    4Og han sa til dem: ‘Gå også dere bort til vingården, så vil jeg gi dere det som er rett.’ Og de gikk av sted.

    5På samme måten gikk han ut omkring den sjette og niende timen og gjorde likedan.

    6Omkring den ellevte timen gikk han ut igjen, fant noen andre som sto der uvirksomme, og han sa til dem: ‘Hvorfor står dere arbeidsløse her hele dagen?’

    7De sa til ham: ‘Fordi ingen har leid oss.’ Han sa til dem: ‘Gå også dere til vingården; og det som er rettferdig, skal dere få.’

    8Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren sin: ‘Kall sammen arbeiderne og gi dem lønnen deres, idet du begynner med de siste og slutter med de første.’

    9Og da de som var leid omkring den ellevte timen kom, fikk hver enkelt en denar.

    10Men da de første kom, trodde de at de ville få mer, men også de fikk hver en denar.

  • 83%

    12og sa: ‘Disse siste har arbeidet bare én time, og du har gjort dem likestilt med oss, som har båret dagens byrder og hete.’

    13Men han svarte en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ingen urett. Avtalte ikke du med meg en denar?’

    14‘Ta det som er ditt og gå av sted. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.’

    15‘Er det ikke lov for meg å gjøre som jeg vil med mitt? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?’

  • 77%

    1For himmelens rike ligner en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.

    2Og da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården sin.

  • 73%

    9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: «En mann plantet en vingård, leide den ut til vingårdsarbeidere og reiste utenlands for lang tid.

    10Da tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne, for at de skulle gi ham en del av vingårdens avling. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.

    11Så sendte han igjen en annen tjener; også ham slo de, vanæret ham og sendte ham bort tomhendt.

    12Så sendte han en tredje; men også ham såret de og kastet ut.

    13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min kjære sønn; kanskje de vil respektere ham når de ser ham.

    14Men da arbeiderne fikk øye på ham, rådslo de med hverandre og sa: 'Dette er arvingen; kom, la oss slå ham i hjel, så arven blir vår.'

    15Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med disse arbeiderne?

    16Han skal komme og utrydde dem og gi vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»

  • 72%

    38Men da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham og ta arven hans!'

    39De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.

    40Så når vingårdens herre kommer, hva vil han da gjøre med disse vindyrkerne?»

    41De sa til ham: «Han vil gi de onde en ond død og leie ut vingården til andre vindyrkere, som gir ham frukten i rette tid.»

  • 24Og da de ti andre hørte dette, ble de opprørte på de to brødrene.

  • 72%

    33Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygget et vakttårn. Så forpaktet han den bort til vindyrkere og reiste utenlands.

    34Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vindyrkerne for å hente avlingen.

    35Men vindyrkerne tok tjenerne: én slo de, én drepte de, og én steinet de.

    36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn første gang, men de gjorde det samme med dem.

  • 71%

    1Og han begynte å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse og bygde et vakttårn; så leide han den ut til vingårdsarbeidere og dro utenlands.

    2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinarbeiderne for å få en del av frukten fra vingården.

    3Men de grep ham, slo ham og sendte ham tomhendt bort igjen.

  • 5Den kunne jo vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige!» Og de klandret henne strengt.

  • 71%

    18Men han som hadde fått én, gikk bort, gravde i jorden og gjemte sin herres penger.

    19Etter lang tid kom disse tjenernes herre tilbake og gjorde opp regnskap med dem.

  • 70%

    15Så skjedde det, da han vendte tilbake etter å ha fått kongeriket, at han lot disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, kalle fram for å få vite hva de hadde tjent med å handle.

    16Da kom den første og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt ti pund til.’

  • 1Og han sa også til sine disipler: «Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget overfor ham for å ha sløst bort hans eiendom.

  • 24Da kom også han som hadde fått én talent, og sa: «Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde ut.

  • 25De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’

  • 31Da nå de andre tjenerne så hva som hadde skjedd, ble de meget bedrøvet. De gikk av sted og fortalte sin herre alt som hadde foregått.

  • 5Så tilkalte han hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?

  • 5Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, én til sin gård, en annen til sin handel.

  • 69%

    7Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: ‘Dette er arvingen! Kom, la oss drepe ham, og arven vil bli vår.’

    8Og de grep ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.

  • 21Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’

  • 43Jesus svarte dem: «Murr ikke dere imellom!

  • 30Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørket! Der skal det være gråt og tenners gnissel.»