Apostlenes gjerninger 22:10
Da sa jeg: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Og Herren sa til meg: 'Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.'
Da sa jeg: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Og Herren sa til meg: 'Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.'
Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus, der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
Jeg sa: «Hva skal jeg gjøre, Herre?» Herren sa til meg: «Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.»
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der skal det bli sagt deg om alle ting som er bestemt for deg å gjøre.
Så spurte jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der vil det bli sagt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg om alle de tingene som er bestemt for deg å gjøre.
Jeg sa: Herre, hva skal jeg gjøre? Herren sa til meg: Stå opp, gå til Damaskus, og der skal du få vite alt som er bestemt for deg å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå til Damaskus; og der skal det bli fortalt deg om alt som er bestemt for deg å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, der skal det bli talt til deg om alt du er bestemt til å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.
Jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa: Stå opp og dra til Damaskus, der skal alt som er bestemt for deg å gjøre, bli forklart for deg.
Da sa jeg: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Og Herren sa til meg: 'Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.'
Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, og der vil du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.
I asked, ‘What should I do, Lord?’ The Lord told me, ‘Get up and go into Damascus. There you will be told everything that has been assigned for you to do.’
Jeg spurte: ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Og Herren sa til meg: ‘Stå opp og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.’
Men jeg sagde: Herre, hvad skal jeg gjøre? Men Herren sagde til mig: Staa op, reis til Damascus, og der skal tales til dig om Alt, hvad dig er forordnet at gjøre.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.
Og jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus, der skal du få beskjed om alt som er bestemt for deg å gjøre.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said to me, Arise, and go into Damascus, and there it shall be told to you everything that is appointed for you to do.
Jeg sa: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Herren sa til meg: 'Stå opp og gå inn i Damaskus. Der vil det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.'
Og jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg om alt det som er bestemt for deg å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus, der skal det bli fortalt deg alt det du har fått i oppdrag å gjøre.
Jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg, gå inn i Damaskus; der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.
And I sayde: what shall I do Lorde? And the Lorde sayde vnto me: Aryse and goo into Damasco and there it shalbe tolde the of all thinges which are apoynted for the to do.
I sayde: LORDE, what shal I do? The LORDE sayde vnto me: Aryse, and go in to Damascon, there shal it be tolde ye of all that is appoynted the to do.
Then I sayd, What shall I doe, Lord? And the Lorde sayde vnto me, Arise, and goe into Damascus: and there it shall be tolde thee of all things, which are appointed for thee to doe.
And I saide: What shall I do Lord? And the Lorde sayde vnto me: Aryse, and go into Damascus, & there it shalbe tolde thee of all thynges whiche are appoynted for thee to do.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, ‹Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.›
I said, 'What shall I do, Lord?' The Lord said to me, 'Arise, and go into Damascus. There you will be told about all things which are appointed for you to do.'
and I said, What shall I do, Lord? and the Lord said unto me, Having risen, go on to Damascus, and there it shall be told thee concerning all things that have been appointed for thee to do.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.
And I said, What have I to do, Lord? And the Lord said to me, Get up, and go into Damascus; and it will be made clear to you what you have to do.
I said, 'What shall I do, Lord?' The Lord said to me, 'Arise, and go into Damascus. There you will be told about all things which are appointed for you to do.'
So I asked,‘What should I do, Lord?’ The Lord said to me,‘Get up and go to Damascus; there you will be told about everything that you have been designated to do.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Men Saulus raste stadig med trusler og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten
2og ba om brev fra ham til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som hørte til denne veien, enten menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3Da han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt omkring ham.
4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
5Og han sa: «Hvem er du, Herre?» Og Herren svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe imot brodden.»
6Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»
7Mennene som reiste sammen med ham, stod målløse, for de hørte en røst, men så ingen.
8Saulus reiste seg opp fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noen. De ledet ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
11Og da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra dette lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom slik inn i Damaskus.
4Jeg forfulgte denne Veien helt til døden, bandt og satte både menn og kvinner i fengsel.
5Dette kan både ypperstepresten og hele eldsteskapet bevitne. Fra dem mottok jeg også brev til brødrene, og dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem for at de kunne straffes.
6Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, lyste plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
8Og jeg svarte: 'Hvem er du, Herre?' Og han sa til meg: 'Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.'
9De som var sammen med meg, så riktignok lyset og ble redde, men stemmen av ham som talte til meg hørte de ikke.
12Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
13Ved middagstid, konge, så jeg underveis et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som skinte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
14Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst tale til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.'
15Da sa jeg: 'Hvem er du, Herre?' Og han svarte: 'Jeg er Jesus som du forfølger.
16Men reis deg nå og stå på dine føtter. For jeg har vist meg for deg nettopp for å gjøre deg til en tjener og et vitne om både det du har sett, og det jeg vil vise deg senere.
17Jeg vil redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene, som jeg nå sender deg til.
10I Damaskus var det en disippel som hette Ananias. Til ham sa Herren i et syn: «Ananias.» Han svarte: «Her er jeg, Herre.»
11Og Herren sa til ham: «Reis deg og gå til gaten som heter Den rette, og spør i Judas’ hus etter en ved navn Saulus fra Tarsus, for se, han ber.
12Og han har sett i et syn en mann som heter Ananias, som kommer inn og legger hendene på ham, for at han skal få synet igjen.»
13Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.»
15Men Herren sa til ham: «Gå av sted! For han er et redskap jeg har utvalgt; han skal bære mitt navn fram for hedningene og konger og Israels barn.
16For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»
17Og Ananias gikk av sted og kom inn i huset, og han la hendene på ham og sa: «Bror Saul, Herren Jesus, som viste seg for deg på veien da du kom hit, har sendt meg for at du skal få synet ditt igjen og bli fylt med Den Hellige Ånd.»
18Straks falt det som skjell fra hans øyne, og han kunne igjen se. Han reiste seg og ble døpt.
13kom til meg og stilte seg ved min side og sa: 'Bror Saul, få ditt syn igjen!' Og i samme stund kunne jeg se opp på ham.
14Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre ord fra hans munn.'
15'For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.'
16'Og nå, hva venter du på? Reis deg, bli døpt og få vasket bort dine synder, idet du påkaller Herrens navn.'
17Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, falt jeg i ekstase
18og så ham si til meg: 'Skynd deg og forlat Jerusalem raskt; for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.'
19Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
20Og da blodet til ditt vitne Stefanus ble utgytt, sto jeg også der og samtykket i hans død, og holdt klærne for dem som slo ham i hjel.'
21Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.'
27Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren langs veien, og at Herren hadde talt med ham, og hvordan han dristig hadde forkynt Jesu navn i Damaskus.
22Og se, nå er jeg bundet av ånden på vei til Jerusalem, uten å vite hva som der vil møte meg,
21Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem og kom hit for samme hensikt, for å føre dem bundet til yppersteprestene?»
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet,
20men forkynte først for dem i Damaskus, siden i Jerusalem, og så rundt om i hele Judea og for hedningefolk, at de skulle omvende seg, vende seg til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige.
10Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene fengslet jeg mange av de hellige. Og når de ble drept, stemte jeg for det.
17Heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro i stedet til Arabia og vendte deretter igjen tilbake til Damaskus.
32I Damaskus satte stattholderen under kong Aretas ut vakter for å bevokte damaskenernes by, siden han ville pågripe meg.
11Og se nå, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind, uten å se solen for en tid.» Straks falt det over ham skodde og mørke, og han gikk omkring og søkte etter noen som kunne lede ham ved hånden.
41Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, la meg få synet igjen!
20Stå derfor opp, gå ned og dra med dem uten å tvile, for det er jeg som har sendt dem.»