1 Mosebok 28:21
slik at jeg trygt kan komme tilbake til min fars hus, så skal Herren være min Gud.
slik at jeg trygt kan komme tilbake til min fars hus, så skal Herren være min Gud.
så jeg kommer trygt tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
og jeg får vende tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
og jeg får vende trygt tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
Så jeg trygt kan vende tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
slik at jeg trygt vender tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
Slik at jeg kommer tilbake til min fars hus i fred; da skal Herren min Gud bli min Gud:
og jeg kommer tilbake til min fars hus i fred, da skal Herren være min Gud.
og hvis jeg i fred får komme tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
slik at jeg trygt kan komme tilbake til min fars hus, så skal Herren være min Gud.
slik at jeg trygt kan vende tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud:
og jeg vender tilbake til min fars hus i fred, da skal HERREN være min Gud.
'so that I return safely to my father’s house, then the Lord will be my God.'
så jeg kommer tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
og jeg kommer igjen til min Faders Huus med Fred, og Herren vil være mig en Gud:
So that I come again to my father's house in peace; then shall the LORD be my God:
så jeg kan komme tilbake til min fars hus i fred, da skal Herren være min Gud.
So that I come again to my father's house in peace; then shall the LORD be my God:
slik at jeg kommer tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
når jeg kommer tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
slik at jeg vender tilbake i fred til farshuset mitt, da skal Herren være min Gud.
så jeg kommer i fred tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
so that I come agayne vnto my fathers house in saftie: then shall the LORde be my God
and brynge me peaceably home agayne vnto my father: The shall the LORDE be my God,
So that I come againe vnto my fathers house in safetie, then shal the Lord be my God.
So that I come agayne vnto my fathers house in saftie: then shal the Lord be my God.
So that I come again to my father's house in peace; then shall the LORD be my God:
so that I come again to my father's house in peace, and Yahweh will be my God,
when I have turned back in peace unto the house of my father, and Jehovah hath become my God,
so that I come again to my father's house in peace, and Jehovah will be my God,
so that I come again to my father's house in peace, and Jehovah will be my God,
So that I come again to my father's house in peace, then I will take the Lord to be my God,
so that I come again to my father's house in peace, and Yahweh will be my God,
and I return safely to my father’s home, then the LORD will become my God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud vil være med meg, bevare meg på den veien jeg går, gi meg mat å spise og klær å ha på meg,
9Jakob sa: "Å Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, HERREN, du som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og til ditt folk, og jeg skal gjøre vel mot deg.'
3Og Herren sa til Jakob: 'Vend tilbake til dine fedres land og til dine slektninger, og Jeg vil være med deg.'
22Denne stenen som jeg har satt som en minnestein, skal være Guds hus, og av alt du gir meg, vil jeg gi deg en tiende del.
29Så sa han til ham: Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det med meg.
30For det du hadde før jeg kom var lite, men nå har det vokst til en mengde; og Herren har velsignet deg siden min ankomst. Men nå, når skal jeg kunne sørge for mitt eget hus?
31Laban spurte: Hva skal jeg gi deg? Og Jacob svarte: Du skal ikke gi meg noe; hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen vokte og passe buskapen din.
13Jeg er Betels Gud, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg; reis deg nå og dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt slektsland.'
15Se, jeg er med deg, og jeg vil vokte deg overalt hvor du går og føre deg tilbake til dette landet, for jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
16Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
17Og han ble grepet av ærefrykt og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
3La oss dra opp til Betel, så skal jeg bygge et alter der til Gud som svarte meg på min nødens dag, og som var med meg på den vei jeg gikk."
5Og han sa til dem: 'Jeg ser at deres fars ansikt ikke er vendt mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.'
1Gud sa til Jakob: "Reis deg og dra opp til Betel og bosett deg der. Lag et alter der til Gud som viste seg for deg da du flyktet fra Esau, din bror."
42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min lidelse og mine henders arbeid, og refset deg i natt.
53'Abrahams Gud og Nahors Gud, og deres fars Gud, dømme mellom oss.' Og Jakob sverget ved redselen for sin far Isak.
21Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
40Han svarte meg: 'Herren, foran hvem jeg vandrer, vil sende sin engel med deg og gjøre veien din vellykket, så du kan finne en kone til min sønn fra min slekt og min fars hus.'
41Da skal du være fri fra eden min, når du kommer til slekten min; hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra eden min.
42Jeg kom i dag til brønnen og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du vil gjøre reisen min vellykket,
30Nå som du har reist, fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
20Og si: 'Se, din tjener Jakob kommer bak oss.'" For han sa: "Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og etterpå vil jeg se hans ansikt. Kanskje han vil ta imot meg."
3Da sa Gud: "Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
13Og se, Herren stod ved stigen og sa: Jeg er Herren, Abrahams Gud, din fars Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.
27og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre bli uten nåde og sannhet, jeg som var på veien, Herren ledet meg til huset til min herres brødre.»
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg dør; i min grav som jeg har gravd ut for meg i Kanaans land, skal du begrave meg. La meg nå få dra dit og begrave min far, så skal jeg komme tilbake.
34For hvordan skal jeg dra opp til min far uten gutten med meg, for ikke å måtte se den ulykke som vil ramme min far?
7Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra landet til min slekt, og som talte til meg og lovet meg: 'Til din ætt vil jeg gi dette landet,' han vil sende sin engel foran deg, og du skal finne en kone til min sønn derfra.
13Så steg Gud opp fra ham på stedet hvor han hadde talt med ham.
5Før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs mektige Gud.
10Men Jacob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så motta min gave, for jeg har sett ditt ansikt som om jeg hadde sett Guds ansikt, og du har vært tilfreds med meg.
30Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel har mitt liv blitt bevart."
11Nå, min sønn, må Herren være med deg så du lykkes og bygger huset for Herren din Gud, slik han har sagt om deg.
1Israel tok med seg alt han hadde og dro til Beersheba, og der ofret han til Gud, sin far Isaks Gud.
32For din tjener ble hos min far som en garantist for gutten, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden foran min far for alltid.
8For din tjener har avlagt et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Syria, og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
21En rest skal vende tilbake, ja, en rest av Jakob, til den mektige Gud.
44Kom nå, la oss opprette en pakt, du og jeg; og la den være et vitne mellom meg og deg.'
45Jeg vil bo blant Israels barn og være deres Gud.