Jeremia 16:19
Å Herre, min styrke, min festning, og min tilflukt på nødens dag, hedningene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgner, tomhet, og slike ting som ikke gir noen nytte.
Å Herre, min styrke, min festning, og min tilflukt på nødens dag, hedningene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgner, tomhet, og slike ting som ikke gir noen nytte.
HERRE, min styrke, min borg og min tilflukt på nødens dag! Hedningene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgn, tomhet og ting som ikke gagner.
Herren, min styrke og min borg, min tilflukt på nødens dag! Til deg skal folkeslag komme fra jordens ender og si: «Sannelig, løgn er det våre fedre har arvet—tomhet som ikke gagner.»
Herren, min styrke og mitt vern, min tilflukt på nødens dag! Til deg kommer folkeslag fra jordens ender og sier: «Bare løgn har våre fedre arvet – tomhet og ingenting som gagner.»
Herre, min kraft og mitt vern, min tilflukt i nødens dag, til deg skal folkene komme fra jordens ender og si: 'Våre fedre arvet bare løgner, tomme avguder som ikke kan gi noen hjelp.'
Herre, min styrke, min festning, og min tilflukt på trengselens dag, folkeslag skal komme til deg fra jordens ender og si: Våre fedre har arvet bare løgner, tomhet, og ting uten verdi.
Å Herre, min styrke, min festning, mitt tilfluktssted i trengselens dag, folkeslagene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgner, tomhet og ting som ikke gir noe utbytte.
Herre, min styrke og mitt festningsverk, min tilflukt på nødens dag! Folkene skal komme til deg fra jordens ender og si: 'Våre fedre hadde bare falske guder, det var tomhet og ubrukelig.'
Herre, min styrke og min festning, min tilflukt på trengselens dag, til deg skal folkene komme fra jordens ender og si: Våre fedre arvet bare løgn, tomhet og verdiløse ting.
Å Herre, min styrke, min festning, og min tilflukt på nødens dag, hedningene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgner, tomhet, og slike ting som ikke gir noen nytte.
O Herre, min styrke, min festning og min tilflukt på nødens dag! Fra jordens fjerneste ender skal hedningene komme til deg og si: «Våre fedre har etterlatt oss løgner, tomhet og ting som ikke gir noe utbytte.»
Herre, min styrke og min festerborg, min tilflukt på nødens dag, til deg skal folkeslagene komme fra jordens ender og si: 'Våre fedre har arvet bare løgn, tomhet, og det som ikke kan hjelpe.'
LORD, my strength and my fortress, my refuge in the day of trouble! Nations will come to You from the ends of the earth and say, 'Our ancestors inherited nothing but lies, worthless idols that do not profit at all.'
Herre, min styrke og min festning, min tilflukt på trengselens dag! Til Deg skal folkeslagene komme fra jordens ender og si: ‘Våre fedre arvet bare løgn, verdiløse avguder som ikke kan hjelpe.’
Herre! min Styrke og min Befæstning og min Tilflugt paa Nøds Dag! Hedningerne skulle komme til dig fra Jordens Ender og sige: Vore Fædre eiede dog Falskhed, (ja) Forfængelighed, og det kunde intet gavne dem.
O LORD, my strength, and my fortress, and my refuge in the day of affliction, the Gentiles shall come unto thee from the ends of the earth, and shall say, Surely our fathers have inherited lies, vanity, and things wherein there is no profit.
Å Herre, min styrke, min borg og min tilflukt på trengselens dag, folkeslagene skal komme til deg fra verdens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgn, tomhet, og det som er uten verdi.
O LORD, my strength and my fortress, and my refuge in the day of affliction, the Gentiles shall come to you from the ends of the earth and shall say, Surely our fathers have inherited lies, vanity, and things in which there is no profit.
Yahweh, min styrke og min borg, min tilflukt på trengselens dag, til deg skal nasjonene komme fra jordens ender og si: Våre fedre har arvet bare løgner, tomhetsverk som ikke gagner.
Å Herre, min styrke og min borg, og min tilflukt på nødens dag, folkeslag kommer til deg fra jordens ender og sier: 'Våre fedre har arvet bare løgner, tomhet, og ingen goder finnes blant dem.'
Herre, min styrke, min festning og min tilflukt på trengselens dag, til deg skal folkeslagene komme fra verdens ender og si: Våre fedre har arvet bare løgner, fånyttes ting som ikke er til nytte.
Å Herre, min styrke og mitt sterke tårn, min trygge plass på nødens dag, nasjonene vil komme til deg fra jordens ender, og si: Våre fedres arv er ikke annet enn bedrageri, til og med falske ting som ikke har noen nytte.
O Jehovah, my strength, and my stronghold, and my refuge in the day of affliction, unto thee shall the nations come from the ends of the earth, and shall say, Our fathers have inherited nought but lies, [even] vanity and things wherein there is no profit.
O LORDE, my strength, my power, and refuge in tyme off trouble. The Gentiles shall come vnto the from the endes off the worlde, and saye: Verely oure fathers haue cleued vnto lies, their Idols are but vayne and vnprofitable.
O Lord, thou art my force, & my strength & my refuge in the day of affliction: the Gentiles shal come vnto thee from the ends of the world, & shal say, Surely our fathers haue inherited lies, and vanitie, wherein was no profite.
O Lorde my strength, my power and refuge in tyme of trouble: the gentiles shall come vnto thee from the endes of the worlde, and say, Ueryly our fathers haue cleaued vnto lyes, their idols are but vayne and vnprofitable.
O LORD, my strength, and my fortress, and my refuge in the day of affliction, the Gentiles shall come unto thee from the ends of the earth, and shall say, Surely our fathers have inherited lies, vanity, and [things] wherein [there is] no profit.
Yahweh, my strength, and my stronghold, and my refuge in the day of affliction, to you shall the nations come from the ends of the earth, and shall say, Our fathers have inherited nothing but lies, [even] vanity and things in which there is no profit.
O Jehovah, my strength, and my fortress, And my refuge in a day of adversity, Unto Thee nations do come from the ends of earth, And say, Only falsehood did our fathers inherit, Vanity, and none among them is profitable.
O Jehovah, my strength, and my stronghold, and my refuge in the day of affliction, unto thee shall the nations come from the ends of the earth, and shall say, Our fathers have inherited nought but lies, `even' vanity and things wherein there is no profit.
O Jehovah, my strength, and my stronghold, and my refuge in the day of affliction, unto thee shall the nations come from the ends of the earth, and shall say, Our fathers have inherited nought but lies, [even] vanity and things wherein there is no profit.
O Lord, my strength and my strong tower, my safe place in the day of trouble, the nations will come to you from the ends of the earth, and say, The heritage of our fathers is nothing but deceit, even false things in which there is no profit.
Yahweh, my strength, and my stronghold, and my refuge in the day of affliction, to you shall the nations come from the ends of the earth, and shall say, Our fathers have inherited nothing but lies, [even] vanity and things in which there is no profit.
Then I said,“LORD, you give me strength and protect me. You are the one I can run to for safety when I am in trouble. Nations from all over the earth will come to you and say,‘Our ancestors had nothing but false gods– worthless idols that could not help them at all.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Pakk sammen tingene dine fra landet, du som bor i festningen.
20Skal en mann lage guder for seg selv, som ikke er guder?
11Se hvordan de belønner oss, ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv.
16Fra jordens ytterste ende har vi hørt sanger, en ære til den rettferdige. Men jeg sa: Min svakhet, min svakhet, ve meg! De forræderiske har handlet forræderisk; ja, forræderne har virkelig handlet forræderisk.
22Så sier Herren: Se, et folk kommer fra det nordlige landet, en stor nasjon skal bli reist fra jordens ytterste kanter.
19Se, ropet fra mitt folks datter på grunn av dem som bor i et fjernt land: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og med fremmede avguder?
24En skal si: I Herren har jeg rettferdighet og styrke; til ham skal mennesker komme, og alle som har vært harme mot ham, skal bli til skamme.
23Sannelig, forgjeves håpes frelse fra høydene og fra mengden av fjellene: sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
24For skammen har fortært våre fedres arbeid fra vår ungdom; deres flokker og deres buskap, deres sønner og deres døtre.
10Og det skal skje, når du viser dette folket alle disse ordene, at de skal si til deg: Hvorfor har Herren uttalt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår synd eller vårt lovbrudd mot Herren vår Gud?
31Å generasjon, merk dere Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har herredømme; vi vil ikke komme mer til deg?
2HERREN er min klippe, min festning og min befrier; min Gud, min styrke, han som jeg setter min lit til; mitt skjold, hornet for min frelse og mitt høye tårn.
4Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?
11Herren sa: Sannelig, det skal gå godt med din rest; sannelig, jeg skal få fienden til å behandle deg vel i ondskapens tid og i trengselens tid.
4På den dagen vil man synge en hånende sang om dere, og klage sørgelig: Vi er fullstendig ødelagt! Han har tatt fra meg mitt folks arv, og delt våre åkrer.
13Dere som gleder dere over ingenting og sier: Har vi ikke ved vår egen styrke tatt oss horn?
14Men se, jeg vil reise mot dere et folk, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal plage dere fra inngangen til Hamat til elven i ørkenen.
1Gud, hedningene har inntatt din arv; ditt hellige tempel har de vannæret, de har lagt Jerusalem i ruiner.
18Først vil jeg gi dem dobbel gjengjeldelse for deres ondskap og deres synder, fordi de har besmittet mitt land, og fylt min arv med likene av sine avskyelige og avskyelige avguder.
17Herre, hvorfor har du latt oss gå bort fra dine veier, og forherdet våre hjerter så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, dine stammers arvelodd.
27Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.
9Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.
10Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes skatter; hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, dem du bød at ikke skulle komme inn i din menighet.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!
20Vi bekjenner, Herre, vår syndighet og våre fedres misgjerninger: for vi har syndet mot deg.
3Hva vil dere gjøre på dagen for straff, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Hvem vil dere flykte til for hjelp, og hvor vil dere sette deres herlighet?
2Herre, vær nådig mot oss; vi har ventet på deg. Vær deres arm hver morgen, vår frelse i nødens tid.
19For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
13Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den overmanner dem; han har spent ut et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake; han har gjort meg øde og svak hele dagen.
17«Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har ødelagt nasjonene og deres land.»
2Min godhet, og min festning; mitt høye tårn og min befrier; mitt skjold, han som jeg stoler på; som underlegger mitt folk under meg.
16Da jeg hørte det, skalv mitt indre; leppene skalv ved stemmen: råttenhet kom inn i mine bein, og jeg skalv i meg selv, slik at jeg kan finne ro på trengselens dag: når han kommer opp mot folket, vil han invadere dem med sine tropper.
7Herre, rettferdigheten tilkommer deg, men vi står her med skam, slik som i dag, mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av det troløshet de har vist mot deg.
5Så sier Herren: Hva urett fant fedrene deres hos meg, siden de vendte seg bort fra meg, fulgte tomhet, og selv ble ubrukelige?
3Å, mitt fjell på marken, jeg vil gi din rikdom og alle dine skatter til plyndring, og dine høye steder for synd gjennom hele ditt land.
37Og han skal si: Hvor er deres guder, klippen de satte sin lit til?
19Og det skal skje, når dere sier: Hvorfor gjør Herren vår Gud alle disse tingene mot oss? Da skal du svare dem: Som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, så skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.
11Nå er også mange nasjoner samlet mot deg som sier: La henne bli vanhelliget, og la vårt øye se på Sion.
9Kvinner blant mitt folk har dere kastet ut av hjemmene deres; barn har dere frarøvet min herlighet for alltid.
27Jeg har satt deg som et tårn og en festning blant mitt folk, slik at du kan kjenne og prøve deres vei.
16For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant.
19For dine øde steder og dine ødelagt områder, og ditt eget ødelagte land, skal nå være for trangt for dem som bor der, og de som ødela deg, skal være langt borte.
19Se, på den tiden vil jeg gjøre ende på alle som plager deg; jeg vil frelse den hinkende, samle den som er drevet bort, og gi dem ære og ry på alle steder hvor de har blitt til skamme.
11Har noe folk byttet bort sine guder, som likevel ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet mot det som ikke hjelper.
22Du har kalt, som på en høytidsdag, til mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp og ingen unnkom: de som jeg pleide og oppdro, har min fiende fortært.
2De drar ned til Egypt uten å spørre meg, for å styrke seg med faraos kraft og stole på skyggene fra Egypt!
6Din bolig er midt i svik; gjennom svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud; hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte; mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
11Men Herren er med meg som en mektig kriger. Derfor skal mine forfølgere snuble og ikke overvinne. De skal bli dypt skamfulle, for de lykkes ikke, deres evige vanære skal aldri bli glemt.
13Dine ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?