Johannes 13:28
Men ingen av dem som satt til bords skjønte hvorfor han sa dette til ham.
Men ingen av dem som satt til bords skjønte hvorfor han sa dette til ham.
Ingen av dem som satt til bords, skjønte hvorfor han sa dette til ham.
Ingen av dem som lå til bords, forsto hvorfor han sa dette til ham.
Ingen av dem som lå til bords, forstod hvorfor han sa dette til ham.
Men ingen av dem som satt til bords, visste hvorfor han sa dette til ham.
Ingen av dem som var til bords skjønte hvorfor han sa dette til ham.
Ingen av dem som var ved bordet, visste hvorfor han sa dette til ham.
Men ingen ved bordet forstod hvorfor han sa dette til ham.
Men ingen ved bordet visste hvorfor han sa dette til ham.
Men ingen av dem som lå til bords forstod hva han mente med det han sa til ham.
Ingen ved bordet forstod hvorfor han talte slik til ham.
Ingen ved bordet forsto med hvilket formål han sa dette til ham.
Men ingen av dem som satt til bords skjønte hvorfor han sa dette til ham.
Ingen av dem som satt til bords, skjønte hva han mente med dette.
But no one at the table understood why He said this to him.
Ingen av dem som lå til bords forstod hvorfor han sa dette til ham.
Men Ingen af dem, som sadde til bords, vidste, til hvad Ende han sagde ham dette.
Now no man at the table knew for what intent he spake this unto him.
Ingen ved bordet forstod hvorfor han sa dette til ham.
Now no one at the table knew for what reason he said this to him.
Ingen ved bordet visste hvorfor han sa dette til ham.
Ingen av dem som lå ved bordet, forstod hvorfor han sa dette til ham.
Ingen av dem som satt til bords forstod hvorfor han sa dette til ham.
Ingen ved bordet forsto hvorfor han sa dette til ham.
That wist no ma at the table for what intent he spake vnto him.
But ye same wyst no man at the table, for what intent he sayde it vnto him.
But none of them that were at table, knew, for what cause he spake it vnto him.
That wiste no man at the table, for what intent he spake vnto hym.
Now no man at the table knew for what intent he spake this unto him.
Now no man at the table knew why he said this to him.
and none of those reclining at meat knew for what intent he said this to him,
Now no man at the table knew for what intent he spake this unto him.
Now no man at the table knew for what intent he spake this unto him.
Now it was not clear to anyone at table why he said this to him.
Now no man at the table knew why he said this to him.
(Now none of those present at the table understood why Jesus said this to Judas.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Noen tenkte at fordi Judas hadde pengepungen, hadde Jesus kanskje sagt: «Kjøp det vi trenger til festen,» eller at han skulle gi noe til de fattige.
30Da han hadde tatt imot stykket, gikk han straks ut. Og det var natt.
24Derfor vinket Simon Peter til ham at han skulle spørre hvem det var Jesus snakket om.
25Da lente han seg inn mot Jesu bryst og sa til ham: «Herre, hvem er det?»
26Jesus svarte: «Det er han jeg gir stykket til etter at jeg har dyppet det.» Og da han hadde dyppet stykket, ga han det til Judas Iskariot, Simons sønn.
27Og etter at han hadde fått stykket, gikk Satan inn i ham. Da sa Jesus til ham: «Det du gjør, gjør det raskt.»
21Etter at Jesus hadde sagt dette, ble han urolig i ånden og vitnet og sa: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»
22Da så disiplene på hverandre og var rådville om hvem han talte om.
1Før påskefesten, da Jesus visste at hans time var kommet da han skulle forlate denne verden og gå til Faderen, hadde han elsket sine egne som var i verden; han elsket dem til det siste.
2Og da måltidet allerede var i gang, hadde djevelen allerede inngitt i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde ham;
18Jeg snakker ikke om dere alle; jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men dette skjer for at Skriften skal oppfylles: 'Den som spiser brød med meg, har løftet hælen imot meg.'
18Og mens de satt ved bordet og spiste, sa Jesus: «Sannelig sier jeg dere: En av dere som spiser sammen med meg, skal forråde meg.»
19De begynte å bli bedrøvet og sa den ene etter den andre til ham: «Er det meg?» Og en annen sa: «Er det meg?»
20Han svarte dem: «Det er en av de tolv, en som dypper med meg i fatet.
21For Menneskesønnen går bort slik det er skrevet om ham; men ve det mennesket ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var blitt født.»
11For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Ikke alle er rene.»
12Da han hadde vasket føttene deres, tatt på seg ytterklærne og satt seg ned igjen, sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort med dere?
21Men se, hånden til ham som forråder meg er med meg på bordet.
22Menneskesønnen går bort, slik som det er bestemt, men ve det mennesket som han blir forrådt ved!»
23Og de begynte å diskutere seg imellom hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
7Jesus svarte ham: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det senere.»
20Da kvelden kom, lå han til bords med de tolv.
21Mens de spiste, sa han: «Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»
22Da ble de dypt bedrøvet, og hver enkelt begynte å spørre ham: «Herre, er det meg?»
23Han svarte og sa: «Den som dypper hånden i fatet med meg, han skal forråde meg.
18De sa derfor: «Hva betyr det han sier: Om en liten stund? Vi forstår ikke hva han mener.»
34Men de forstod ingenting av dette, og budskapet var skjult for dem, og de skjønte ikke det han hadde sagt.
47Mens han ennå talte, se, en folkemengde kom, og han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem, og nærmet seg Jesus for å kysse ham.
48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
27De forstod ikke at han talte til dem om Faderen.
43Med det samme han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor folkemengde med sverd og stokker, sendt fra overprestene og de skriftlærde og de eldste.
44Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort sikkert.»
45Men de forsto ikke dette ordet, og det var skjult for dem så de ikke oppfattet det. Og de våget ikke å spørre ham om det han hadde sagt.
4Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn, han som skulle forråde ham:
29Hans disipler sa til ham: «Se, nå taler du åpent og ikke i noen lignelse.
25Judas, som forrådte ham, tok til orde og sa: «Mester, er det meg?» Jesus svarte: «Du har sagt det.»
11Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en passende anledning til å forråde ham.
47Mens han ennå snakket, kom Judas, én av de tolv, og med ham en stor folkemengde med sverd og stokker, sendt fra yppersteprestene og folkets eldste.
48Forræderen hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, han er det; grip ham!»
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv og hadde pengekassen og tok av det som ble lagt i den.
64Men det er noen av dere som ikke tror. Jesus visste nemlig fra begynnelsen av hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham.
16Fra da av lette han etter en anledning til å forråde ham.
32Men de skjønte ikke det han sa, og turte ikke spørre ham.
6Denne lignelsen fortalte Jesus dem. Men de forstod ikke hva det var han talte til dem om.
32Men han sa til dem: «Jeg har mat å spise som dere ikke kjenner.»
33Da sa disiplene til hverandre: «Har noen brakt ham mat?»
22Judas, ikke Iskariot, sier til ham: «Herre, hvordan kan det ha seg at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden?»
14Og da stunden var kommet, satte han seg til bords med de tolv apostlene sammen med seg.
16Og Jesus sa: Er dere også ennå uten forstand?
14Da gikk Judas Iskariot, en av de tolv, til yppersteprestene